<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Digital transformasjon

Digital transformasjon Prosjekter og programmer i
overgangen til en digital verden

Digital transformasjon Prosjekter og programmer i
overgangen til en digital verden

Digitalisering: fra budsjettaper til resultatvinner?

Av Renate Enemark Bergersen og Marte Andresen , 19. oktober 2017

Marte og Renate.jpg

Av Statsbudsjettets 76 615 ord er begrepene digitalisering og digital brukt henholdsvis seks og fire ganger. Det virker jo ikke så oppløftende. Men IKT er nevnt 34 ganger, innovasjon 48 og omstilling 14. Ettersom digitalisering primært er et virkemiddel for å fornye og forbedre, er lesingen kanskje ikke så dyster som det først kunne se ut som.

Finansminister Siv Jensen la frem et tilnærmet nøytralt statsbudsjett sist torsdag. Pilene peker oppover i norsk økonomi, men budsjettet for 2018 bekrefter et kjent utfordringsbilde: Norge har behov for å fornye, forbedre og effektivisere for i fremtiden å kunne produsere mer for mindre og tilby bedre og enklere tjenester til befolkningen. Det kan ikke skje uten en omfattende digitalisering av norsk forvaltning.

Difis årlige Digitaliseringskonferanse i juni snakket politikere og ledere i store ord om hva som må gjøres for å få fart på digitaliseringen i offentlig sektor. Vellykket digitalisering, ble det påpekt, stiller åpenbare krav til samordning og gevinstrealisering. Vi må legge til rette for prøving og feiling for å gi rom for innovasjon med brukerne i sentrum. Følges de store ordene opp med tilsvarende handlingsrom i Statsbudsjettet?

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner slår fast at “Regjeringa fortset å digitalisere Noreg”. Han henviser til en foreslått bevilgning på 588 millioner kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2018. Digitalisert skattemelding, ny tjenesteplattform i Altinn og digitalisering av offentlige innkjøp er positive tiltak. Det er likevel slik at bevilgningen er halvert fra 2017-budsjettet, der det ble satt av 1,2 milliarder til IKT og digitalisering.

Selv om en halvert bevilgning vitner om et redusert ambisjonsnivå, er det samtidig mye viktig innovasjons- og digitaliseringsarbeid som rører seg under overflaten i årets statsbudsjett. Mange prosjekter videreføres og finansieres gjennom vanlige driftsmidler til det enkelte departement. Og vi konstaterer med glede at Stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign videreføres i 2018 med en ramme på 10 millioner kroner. Ordningen har i 2016 og 2017 vært et prøveprosjekt i regi av Difi og DOGA, og skal stimulere til innovasjon i offentlig sektor. Formålet er å utvikle innovative offentlige tjenester som tar utgangspunkt i brukernes behov - og ikke forvaltningens organisering eller eksisterende prosesser. Vi har selv bidratt på prosjekter under ordningen, og anser den som et viktig tiltak for å legge til rette for nytenking og prøving og feiling i offentlig sektor - et av våre fem læringspunkter fra Digitaliseringskonferansen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viderefører og utvider også Medfinansieringsordningen, som i 2018 har en foreslått ramme på 120,9 millioner kroner. De små og mellomstore digitaliseringsprosjektene sliter ofte med å vinne frem i statsbudsjettprosessen, og denne ordningen bidrar til å realisere flere av de mindre prosjektene som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ordningen stiller også tydelige krav til gevinstrealisering.

Vil forvaltningen med dette budsjettet klare å holde nok trykk på digitalisering i offentlig sektor? Det gjenstår å se. Vellykket digitalisering handler grunnleggende sett om å få opp innovasjonstakten og gjennomføringsevnen i virksomhetene. Det starter med at det skapes rom for fornying og digitalisering gjennom tildelingsbrevene, og at lederne gis tilstrekkelig handlingsrom. Vi krysser fingrene for at digitalisering kan bli en resultatvinner selv om den kan sies å være en budsjettaper i årets budsjett.

Interesseområder: Digitalisering, Samfunn

Dele artikkelen:

Renate Enemark Bergersen

Renate Enemark Bergersen
Jeg heter Renate Enemark Bergersen og er konsulent i PwC Consulting. Jeg har 14 års erfaring med strategi- og virksomhetsutvikling, både som konsulent og fast ansatt. Jeg brenner for å brukerorientere og forbedre offentlig sektor til det beste for innbyggere og samfunn. og jobber med alt fra omfattende endringsprogrammer på sektornivå til brukerorientering av kommunale tjenester. Jeg har bistått store virksomheter som NAV og politiet med å utarbeide kanal- og digitaliseringsstrategier, og har de siste par årene jobbet med flere tjenestedesignprosjekter. På digitaliseringskonferansen presenterte jeg prosjektet Bedre tjeneste for luftkvalitetsdata. Du kan se presentasjonen her: https://vimeo.com/220954303
renate.enemark.bergersen@pwc.com

Marte Andresen

Jeg heter Marte Andresen og er konsulent i PwC Consulting. Gjennom mitt arbeid i PwC dyrker jeg mitt engasjement for å forbedre offentlig sektor. Hver dag bistår vi offentlige kunder i omfattende omstilling og tverrsektorielle innovasjonssatsninger ved å etterstrebe å forstå brukernes behov og hvordan linje og prosjekt kan understøtte realisering av gevinster. Ved å utarbeide formålsrettede analyser har jeg bistått reformer i å skape gode beslutningsgrunnlag og tilrettelegge for uttak av forventede gevinster. For tiden er krysningspunktet mellom offentlig forvaltning og disruptiv teknologisk og samfunnsmessig utvikling et tema som både utfordrer og fascinerer meg spesielt.
marte.andresen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere