Digital transformasjon

Digital transformasjon Prosjekter og programmer i
overgangen til en digital verden

Digital transformasjon Prosjekter og programmer i
overgangen til en digital verden

Fra død kapital til deling - hvorfor du bør dele bilen din med andre

Av Thea Sørvig Østbye , 8. desember 2016

Gasellebloggen_Thea.jpg

Vi gratulerer årets gasellevinner i Oslo, Salto Ladestasjoner AS, og årets gasellevinner nasjonalt, Norsk Oppdrettsservice AS. Med denne kåringen og dette innlegget avslutter vi dermed gasellebloggen for 2016.

- Vi eier ingenting. Vi lager en virtuell garasje der alle kan ha tilgang til den bilen de trenger til enhver tid, sier Even Heggernes, daglig leder i bildelingsselskapet Nabobil.

Forrige uke var Heggernes invitert til et frokostseminar i PwC for å fortelle om Nabobil og delingsøkonomi - og hvorfor du bør dele bilen din med andre.

Deling i seg selv er ikke noe nytt fenomen. Likevel har den internettbaserte, desentraliserte delingen av varer og tjenester bidratt til at sosial deling i dag griper om seg i rekordfart. Delingsøkonomi handler vel så mye om sosial transformasjon som digital transformasjon. På få år har fokuset dreid fra eierskap til tilgang på ressurser, og skapt en økonomi basert på tillit mellom ukjente. Slik samhandling fremmer produktivitet og stimulerer nye former for verdiskaping. Gjennom digitale delingsplattformer kobles tilbud og etterspørsel umiddelbart, lokalt og globalt, og utfordrer det tradisjonelle forholdet mellom konsument og produsent.

Besøkende som ønsker overnatting kan søke etter lokale innbyggere som leier ut et ledig rom. Passasjerer som skal reise kan finne sjåfører med ledig plass i bilen. På samme måte kan vi dele alt fra måltider og kjæledyr til tid og kunnskap via nettet. En studie av nordmenns holdninger til delingsøkonomien viser at 13 prosent av oss kunne tenke seg å dele eller leie ut egen bil. Med 2,6 millioner personbiler i landet, som i gjennomsnitt står i ro 23 timer i døgnet, blir det ganske mye ledig kapasitet å utnytte for Heggernes og co.

Gjennom de siste tiårene har vår velferd vært basert på stadig økende produksjon og forbruk, noe som har skapt et økende press på miljøet verden over. Verdens befolkning skyter til himmels, og ressurser forringes for kommende generasjoner. Dette har drevet frem alternative forbruksmønstre, og skapt en motivasjon for å produsere og kaste mindre. Hånd i hånd med et bærekraftig forbruk går også ønsket om å vite hvor og fra hvem varer og tjenester kommer fra. Sporbarhet og transparens har blitt en viktig del av kundeopplevelsen – forbrukerne ønsker personlighet, og ikke bare en ansiktsløs merkevare.

Fremveksten av delingsøkonomien er også sammenfallende med en svakere økonomisk utvikling og økt arbeidsledighet i store deler av Europa og USA. I kjølvannet av finanskrisen er tilliten til tradisjonelle merkevarer og økonomiske modeller svekket, noe som har resultert i en oppblomstring av nye forretningsmodeller som baserer seg på transaksjoner og tillit mellom enkeltmennesker. Økende arbeidsledighet har også bidratt til redusert kjøpekraft, og forbrukere ser seg om etter nye måter å tjene eller spare penger på. I Norge er fenomenet fremdeles umodent - vi er fortsatt veldig glad i å eie, og leier ut tingene våre først og fremst for å tjene penger. For den yngre generasjonen, hvor bil og andre eiendeler ikke lenger er et statussymbol, tror jeg imidlertid at delingsøkonomien ikke vil skilles ut som en egen økonomi, men betraktes som den naturlige måten å konsumere varer og tjenester på i fremtiden.

Ideen er enkel: Hvorfor eie en drill du nesten aldri bruker, når du kan spare plass og penger ved å dele den med naboen eller låne den fra en lokal verktøykasse? Det samme tenkte Airbnb - verdens største overnattingsselskap som ikke eier en eneste seng. Tilsvarende eier ikke Nabobil en eneste bil, men utnytter kapasiteten i biler som ikke brukes av eierne. Etablerte selskaper må omfavne innovasjonen som delingsselskapene bringer med seg, og tilpasse seg en tid der alle kan bli mikroentreprenører ved å kapitalisere på ledig kapasitet, enten det gjelder deling av varer eller tjenester.

Delingsselskapene er heldigitale - de sitter på en enorm mengde data som gir dem innsikt i kundenes handlingsmønstre. De lærer i kontakt med kunder, både digitalt og fysisk, og tilpasser seg deretter. Dette gjør at tjenestene blir stadig mer brukervennlige og smidige, og at aktive brukere føler de er en del av et større nettverk.

I Airbnbs tidlige fase fikk grunnlegger Brian Chesky et godt råd om heller å bygge noe som 100 mennesker elsker, enn noe én million liker. Dette gjennomsyrer hele selskapet, som har en enorm organisk vekst. Det er verdens mest uslåelige forretningsmodell, hevder Heggernes. 

Med Nabobils 13 000 transaksjoner det første året; halvparten de siste 70 dagene, er det vanskelig å si seg uenig. Om det er nok til at Nabobil blir en av de nye gasellene vil tiden vise.

Gasellebloggen 2016 er navnet på en serie blogginnlegg fra PwC i perioden oktober-desember, som retter seg særlig mot små og mellomstore bedrifter. Disse innleggene vil bli publisert på våre eksisterende blogger, Digital tranformasjonsbloggen, Granskingsbloggen, @stake-bloggen, Finansbloggen, Skattebloggen, og samles på pwc.no/gaselle. Gasellebloggen 2016 er en del av vårt samarbeid med Dagens Næringslivs Gasellekonferanser.

Interesseområder: Digitalisering, Omstilling, Emerging technology, Gaselle 2016, Delingsøkonomi

Dele artikkelen:

Thea Sørvig Østbye

Thea Sørvig Østbye
Jeg heter Thea Sørvig Østbye og er konsulent i PwC Consulting. I PwC jobber jeg med omstilling og tjenesteutvikling i offentlig sektor, og gjennomfører samfunnsøkonomiske analyser for å skape gode og gjennomsiktige beslutningsgrunnlag for våre kunder. Jeg er opptatt av å utvikle løsninger til det beste for samfunnet og er interessert i de mulighetene digitalisering gir til å effektivisere offentlig sektor og gi brukerne bedre og mer tilgjengelige tjenester.
thea.oestbye@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere