Bankene forventer økte nedskrivninger og mer volatile resultater som følge av IFRS 9

European Banking Authority (EBA) publiserte nylig en undersøkelse av IFRS 9 arbeidet til 58 europeiske banker.

Undersøkelsen viser at bankene forventer vesentlig effekt på nedskrivningsvurderingene som følge av de nye regnskapsreglene:

• I gjennomsnitt forventer bankene 18% økning i nedskrivningene som følge av implementeringen av IFRS 9
• Forventet effekt på kapitaldekningen er en nedgang på 59 basispunkter i snitt; og
• 75% av bankene tror det blir større svingninger i resultatene som følge av betydelig økning i tapsavsetning når et engasjement har en vesentlig økning i kredittrisiko (tapsavsetningen skal da gå fra 12 måneders forventet tap til forventet tap for hele engasjementets levetid). 

Siden undersøkelsen er basert på situasjonen til bankene i desember 2015/tidlig 2016 og bankene da var i en tidlig fase av IFRS 9 implementeringen, er det naturligvis noe usikkerhet i disse tallene. EBA understreker også at bankene fremdeles var i en tidlig fase av implementeringen. De planlegger derfor en ny undersøkelse for å få en oppdatert status på arbeidet. EBA kommer også med noen observasjoner og anbefalinger basert på det som kommer frem  i undersøkelsen:

• Det forventes en større grad av involvering av revisjonsutvalg og styre i beslutninger fremover.
• Bankene hadde opprinnelig planlagt parallellrapportering med IFRS 9 fra 2017, men mange planlegger nå en redusert form for parallellrapportering. EBA mener man bør være forsiktig med å nedskalere dette da det er ansett som god praksis ved implementering av nye regnskapsregler.
• Halvparten av bankene i undersøkelsen forventes å fortsette sikringsbokføringen etter de gamle reglene (IAS 39) som er en tillatt overgangsbestemmelse. Selv om bankene velger denne løsningen vil IFRS 9 medføre vesentlige nye notekrav også for sikringsbokføring etter reglene i IAS 39.
• EBA understreker viktigheten av å tenke modellvalidering underveis i prosessen. Mange av bankene hadde ikke ansett dette som en nøkkelrisiko i prosessen og det understrekes at validering er viktig for å sikre nøyaktig og konsistent bruk av modellene.

Samtidig sendte BIS i oktober 2016 ut høring på forslag til overgangsregler for beregning av kapitaldekning ved innføring av IFRS 9.

Som undersøkelsen viser vil IFRS 9 få store konsekvenser for bankene fremover, og det forventes derfor informasjon om forventede effekter av IFRS 9 i bankenes regnskap fremover. ESMA har publisert en uttalelse på fokusområder i IFRS 9 implementeringen som understreker at det forventes følgende informasjon i bankenes regnskap fremover:

• 2016 årsregnskapet bør inneholde informasjon om implementering med fokus på viktige endringer for banken og tidslinje for implementering, samt gi informasjon om mulige effekter (basert på tilgjengelig informasjon)
• I kvartalsrapportene i 2017 bør informasjonen fra 2016 årsregnskapet oppdateres etter hvert som mer informasjon blir tilgjengelig
• Når 2017 årsregnskapet publiseres skal banken allerede være i gang med IFRS 9, og det forventes da full informasjon om effektene av IFRS 9-implementeringen.

Parallelt med IFRS 9 arbeidet bør det derfor også være fokus på hvilken informasjon som skal gis til markedet om status på implementeringen, og forventede effekter IFRS 9 vil ha på resultater, egenkapital og kapitaldekning.