<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Finansbloggen

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Enighet om finansskatten (i denne omgang)

AvUlrik Kleppen Rafn , 12. desember 2016

pwc.jpg

Et flertall på Stortinget vil innføre finansskatten som foreslått med både 1% økning i skattesats på overskudd og 5% lønnsavgift på arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. En samlet finanskomite har likevel bedt finansdepartementet komme tilbake med et nytt forslag til finansskatt som skal dreie skatten bort fra lønnsavgift.

Finans Norge melder i pressemelding i dag at et flertall på Stortinget med regjeringspartiene og Ap i spissen har falt ned på å støtte Regjeringens forslag til finansskatt i forslag til Statsbudsjett 2017. En samlet finanskomite skal likevel ha bedt finansdepartementet om så snart som mulig å komme tilbake med et nytt forslag til finansskatt som skal dreie skatten bort fra lønnsavgift.

I forslag til Statsbudsjett for 2017 den 6. oktober ble det lagt frem et forslag om en ekstra skatt for finansnæringen bestående av to elementer. Det ene elementet er 5 % avgift på lønn til ansatte, og dette elementet skal beregnes med utgangspunkt i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Det andre elementet er en forhøyet skattesats på overskudd for finansforetak; satsen blir stående på 25 % for finansforetak, mens den for andre skattytere settes ned til 24 %. Bakgrunnen for forslaget er å kompensere for manglende merverdiavgift på en rekke finansielle tjenester.

Lønnsavgiften på 5 % vil etter forslaget ilegges alle virksomheter som driver «finansiell aktivitet» med utgangspunkt i SSBs standard for næringsgruppering (SN2007), næringsområde k. Fra dette gjøres det i praksis to unntak. For det første unntas skattytere som har mindre enn 30 % av lønnskostnadene relaterer seg til finansiell aktivitet. For det andre unntas skattytere hvor mer enn 70 % av lønnskostnadene relaterer seg til finansiell aktivitet som også er merverdiavgiftspliktig. Selvstendige skattytere som ilegges lønnsavgiften vil også bli beskattet med økt sats – 25 % istedenfor 24 % – på overskudd.

Forslaget til finansskatt slik det står i dag åpner for en rekke tolkningsspørsmål knyttet til skattepliktens omfang og mulige tilpasningsmuligheter. Eksempelvis er selve rekkevidden av SSBs næringsområde k som avgrensingskriterium for finansskatten ikke åpenbar i mange henseende. Videre er det tilsynelatende mulig å redusere den økte overskuddsskatten ved bruk av konsernbidrag eller ved bruk av deltagerlignede selskaper som ikke omfattes av økt beskatning på overskudd. Det kan også tenkes tilpasningsmuligheter ved allokering av forskjellig typer aktivitet til enkeltselskaper i et finanskonsern. Hvorvidt finansdepartementet også vil se nærmere på dette som en del av vurderingen av et nytt forslag til finansskatt dreid bort fra lønnsavgift er uklart, men vil ikke være overraskende.

Finansskattens utforming ser dermed ut til å være avklart i første omgang – men siste ord er fortsatt ikke sagt i denne saken. Følg utviklingen her på PWCs finansblogg!

Interesseområder: Bank og finans

Dele artikkelen:

Ulrik Kleppen Rafn

Ulrik Kleppen Rafn

Jeg heter Ulrik Kleppen Rafn og jobber som senior manager i Advokatfirmaet PwC. Jeg har 6 års erfaring med rådgivning innenfor nasjonal og internasjonal selskapsbeskatning, M&A og skattemessig strukturering, grenseoverskridende transaksjoner og selskapsrett og bistår norske og internasjonale klienter. Jeg har særlig fokus på klienter i finansiell sektor, samt M&A og transaksjonsbistand for klienter i alle bransjer.


ulrik.rafn@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere