Finanstilsynets nye retningslinjer for forbruksfinansiering

Finanstilsynet har publisert nye retningslinjer for forbruksfinansiering. De nye retningslinjene stiller krav til dokumentasjon, prosesser og rapportering som potensielt kan påvirke bankene langs tre dimensjoner;

1. Behandling av kredittsøknader
2. Oppfølging av eksisterende kunder
3. Rapportering

En suboptimal tilpasning til de nye retningslinjene kan resultere i en mer kompleks innvilgelsesprosess som igjen kan medføre en konkurranseulempe.

Hovedinnholdet i de nye retningslinjene er som følger:

• Krav ved bruk av agenter/låneformidlere
• Krav til insentivsystemer for salgsansatte
• Krav til kredittvurdering (betjeningsevne, gjeldsgrad, avdrag og løpetid)
• Rapportering til styret minst hvert kvartal om etterlevelse av retningslinjene

Detaljene i retningslinjen er beskrevet i et tidligere innlegg fra min kollega Max Gudmundsen som du kan lese her.

Reglene har status som retningslinjer, ikke som forskrift slik Finans Norge foreslo i sitt høringssvar. Reglene er derfor ikke bindende, men riset bak speilet er mulige sanksjoner fra Finanstilsynet. Manglende etterlevelse av retningslinjene kan bl.a. føre til at banken blir pålagt å holde mer kapital. Det er ikke fastsatt retningslinjer for hvor stor andel av saker som kan avvike fra reglene, slik som det er for boliglån, men vi tror det vil komme slike kvantitative grenser etter hvert som Finanstilsynet bygger seg opp erfaring basert på bankenes rapportering.

De nye reglene stille nye krav til prosesser og rutiner innenfor tre områder: Behandling av kredittsøknader, oppfølging av eksisterende kunder og rapportering. Hvert av disse områdene er beskrevet i mer detalj under.

Behandling av kredittsøknader

Vår erfaring er at sentrale drivere for å få inn nye kunder er at det er:

1. Enkelt å sende søknad,
2. Kort tid før man får svar og
3. Konkurransedyktig pris

Ettersom banken må vurdere betjeningsevne og gjeldsgrad, er det viktig at man får på plass systemer som fortsatt gjør at det er enkelt å sende søknad og få raskt svar. Nøkkelord her vil være å få på plass robuste betjeningsevnemodeller samt effektiv prosessering av ekstern informasjon. Særlig tror vi at det blir viktig å raskt ta i bruk samtykkebasert lånesøknad (tillatelse til å hente opplysninger fra selvangivelsen) og oppslag i gjeldsregisteret når dette kommer på plass.

Oppfølging av eksisterende kunder

I retningslinjene er det krav om å følge opp kunder som har maksimalt opptrekk på rammekreditter over lengre tid, og konvertere disse til nedbetalingslån. Etter vår erfaring er dette noe få banker gjør i dag og nye prosesser for identifisering, effektuering og kommunikasjon mot kunde må etableres.

Rapportering

Etterlevelse av retningslinjene skal rapporteres til styret minimum hvert kvartal. Ettersom det ikke er satt noen terskler for rapporteringen, tolker vi det som at det må rapporteres til styret også i de bankene der forbruksfinansiering utgjør en mindre del av virksomheten.

Vi antar at rapporteringen bør inneholde en oversikt over antall og andel «avvikssaker» som er innvilget siste kvartal, samt en kvalitativ vurdering av de mykere kriteriene i retningslinjene (bruk av agenter, insentivsystemer etc.).

Konklusjon

Aktørene innen forbruksfinansiering må sørge for å få på plass prosesser og rutiner som gjør at det fortsatt er enkelt å søke og få raskt svar om forbruksfinansiering, samtidig som man er compliant med de nye reglene. Dette tror vi best kan oppnås gjennom å ta i bruk de nye løsningen som samtykkebasert lånesøknad og offentlig gjeldsregister gir.

Manglende etterlevelse av retningslinjene vil trolig føre til sanksjoner fra Finanstilsynet, bl.a. krav om å holde mer kapital. I tillegg kommer mulig omdømmeskade etter offentliggjøring av merknader etter stedlige tilsyn. Å bevisst velge å se bort fra reglene for å ta markedsandeler kan derfor være en risikabel strategi.