<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Finansskatten og holdingselskaper – behov for avklaring

finansbloggen-banner.png ‹ Tilbake til artikler

Det er kun en begrenset gruppe holdingselskaper som relativt klart faller innenfor finansskatten. Det er imidlertid en del grensedragninger siden mange holdingselskaper ikke driver rendyrket virksomhet innenfor eller utenfor finansskattens område.

Mange privatpersoner og familier har organisert sitt eierskap i virksomhetene de driver gjennom holdingselskaper.  Finansskatten som ble innført fra 1. januar 2017 har skapt mye hodebry med hensyn til hvem som omfattes. Spørsmålet er om slike holdingsselskaper omfattes av finansskatten eller ikke.

Det er kun virkeområdet for finansskatten ifht holdingselskapene vi ser nærmere på i dette innlegget. Grunnlaget for finansskatt på lønn, fradragsrett for lønnskostnader, detaljer rundt unntaksreglene osv. går vi ikke nærmere inn på her.

Se våre tidligere artikler om finansskatten her og her.

Utgangspunkt

Finansskatten består av to elementer:

  • 5 % finansskatt av lønnsgrunnlaget (arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget)
  • Høyere beskatning av overskuddet, med 25 % mot 24 % for andre selskaper

Hvem omfattes av finansskatten?

Formålet med finansskatten er å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester.

Virkeområdet for finansskatten går imidlertid lenger enn merverdiavgiftsfritaket. Det skal svares finansskatt for arbeidsgivere som utøver aktiviteter som omfattes av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» (kode 64-66) i SSBs standard for næringsgruppering. I næringsområde K finner vi også «holdingselskaper».

Men hva menes med «holdingselskaper» ifht finansskatten?

Utfordringen er at lovgiver nok har vært litt lettvint i lovforarbeidene, da SSBs næringsområde K ikke er ment som en definisjon for lovgivningsformål, men for næringsformål. Dette har skapt unødvendig  usikkerhet.

I forarbeidene er det presisert at det ikke er avgjørende hvilken næringskode virksomheten er registrert under, men hva slags virksomhet som faktisk utøves. Man må da allikevel gå tilbake til næringskodene for å se om de gir tilstrekkelig svar.

En ekstra utfordring har det også skapt at ikke bare gjeldende næringskode som er tilgjengelig på SSBs hjemmesider, men også tidligere versjon. Basert på lovgivningsteknikken må imidlertid gjeldende næringskode legges til grunn.

Næringskode K – hvilke holdingselskaper omfattes?

For holdingselskapene er det naturlig å ta utgangspunkt i kode 64 «Finansieringsvirksomhet»  - med underkoder. I underkode 64.20 er holdingselskapers virksomhet definert slik:

Holdingselskapers virksomhet inkluderer:

Omfatter holdingselskapers virksomhet, dvs. enheter som gjennom eierforhold kontrollerer andre selskaper, dvs. datterselskap eller en gruppe datterselskaper og hovedvirksomheten er å eie gruppen av datterselskaper.

Holdingselskapene i denne næringsgruppen leverer ingen andre tjenester til datterselskapene, dvs. de forvalter eller styrer ikke andre enheter.

Samtidig unntas holdingselskaper som driver følgende virksomhet:

Aktiv forvaltning av foretak, foretakets planlegging og beslutningstaking grupperes under: 70.10 Hovedkontortjenester.

Kode 70 (altså hovedkontortjenestene) er ikke en del av næringskode K, men næringskode M! Dersom virksomheten faller inn under denne koden er man altså utenfor finansskatten.

I underkode 70.10 «Hovedkontor tjenester» finner vi følgende definisjon:

Omfatter tilsyn med og styring av andre enheter i selskapet eller foretaket, ivaretakelse av den strategiske og organisatoriske planleggingen og beslutningstakingen i sel- skapet eller foretaket. Enheter i denne næringsgruppen utøver operasjonell kontroll og styrer den daglige driften i de tilknyttede enhetene, medregnet virksomheten til hovedkontorer og sentraliserte administrasjonskontorer, felleskontorer og distrikts- og regionskontorer.

I fortsettelsen av dette unntar SSB følgende aktiviteter:

«Aktiviteter som utøves av holdingselskaper og som ikke ivaretar styring grupperes under: 64.20 Holdingselskaper»

Dette er en sirkeldefinisjon det ikke er så lett å bli klok på, men noe veiledning finner vi også i underkodene til kode 64:

Kode 64.201 – «Finansielle holdingselskaper»

Omfatter morselskap i eller deler av et finanskonsern i hht. Finansieringsvirksomhetsloven (finansforetaksloven fra 2016)

Kode 64.202 – «Spesielle holdingselskaper»

Omfatter norske holdingselskaper som inngår i konsern hvor all virksomhet foregår i utlandet. Eksempler er morselskaper i konsern hvor alle andre konsernselskaper er utenlandske og morselskapet selv ikke utøver egen virksomhet, samt mellomliggende holdingselskaper som utelukkende kanaliserer pengestrømmer mellom de utenlandske konsernselskapene

Hvilke selskaper som omfattes av finansforetaksloven finner vi i definisjonen i finansieringsvirksomhetslovens § 1-3: Det omfatter banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak og holdingselskap i finanskonsern.

Skal man forholde seg til næringskode K vil derfor gruppen holdingselskap som faller innenfor finansskatten begrense seg til:

  •         Holdingselskaper som ikke forvalter eller styrer andre enheter
  •         Finansielle holdingselskaper (som definert i finansforetaksloven)
  •         Spesielle holdingselskaper (hvor all virksomhet foregår i utlandet)

Nærmere avgrensninger

Da et fåtall av norske holdingselskaper vil anses som «finansielle holdingselskaper» eller «spesielle holdingselskaper» står man igjen med en liten gruppe selskaper som ikke forvalter eller styrer andre enheter. Dette vil være typiske «investeringsselskaper», dvs selskaper som investerer i f.eks. aksjer og verdipapirer, men uten å forvalte eller styre andre enheter. Disse vil kunne falle inn under reglene om finansskatt.

Det er imidlertid ikke fullt så enkelt – og noen ytterligere avgrensninger for holdingselskapenes vedkommende er derfor nødvendig.

Holdingselskaper uten ansatte

Rene holdingselskaper som ikke har ansatte og ikke utbetaler lønn vil ikke omfattes av finansskatten. Dette gjelder også den forhøyede selskapsskattesatsen på 25 %. Det er viktig å merke seg at utbetaling av ordinære styrehonorar ikke anses som lønn, da ordinært styrearbeid ikke skal regnes som finansiell aktivitet.

Holdingselskapers kjøp av tjenester

Kjøp av tjenester anses ikke som lønnskostnad.

Deltakerlignede holdingselskaper

Arbeidsgodtgjørelse i deltakerlignede selskaper anses ikke som lønn, men som virksomhetsinntekt. Arbeidsgodtgjørelsen inngår altså ikke i grunnlaget for finansskatt. Dette innebærer at deltakerlignede holdingsselskaper vil falle utenfor, selv om de driver finansiell aktivitet.

Holdingselskaper som yter hovedkontortjenester

Holdingselskaper som kun yter ordinære hovedkontortjenester overfor datterselskaper – eksempelvis gjennom aktiv styring, strategisk og organisatorisk planlegging, budsjettering osv. – omfattes som nevnt ikke av næringskode K, men næringskode M (kode 70.10).

Men; hvis holdingsselskapet også yter finansielle tjenester i form av f.eks. finansiering, internbank eller lignende, omfattes disse delene (eller hele) virksomheten av finansskatt.

Holdingselskaper som kun er «investeringsselskaper»

«Investeringsselskaper» vil som nevnt ovenfor omfattes av næringsområde K. Dette gjelder selskaper som på vegne av en eller en begrenset krets av aksjonærer investerer i f.eks. aksjer og verdipapirer med formål om avkastning og ikke varig innflytelse over den som har utstedt verdipapiret, typisk vil dette være minoritetsposter i børsnoterte selskaper, men er ikke begrenset til dette.

Unntak fra finansskatten

Det er altså en begrenset gruppe holdingsselskaper som relativt klart faller innenfor finansskatten, men det er en del grensedragninger siden mange holdingselskaper ikke driver rendyrket virksomhet innenfor eller utenfor finansskattens område. Da må man se hen til de tre unntakene fra plikten til å beregne finansskatt:

  1. Dersom andelen av arbeidsgivers lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 % av arbeidsgivers totale lønnskostnader.
  2. Dersom lønn knyttet til merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 % av arbeidsgivers samlede lønn.
  3. Dersom arbeidsgiver driver ikke-økonomisk aktivitet kan arbeidsgiver unnlate å beregne finansskatt på denne delen av lønnskostnadene. (Med mindre holdingsselskaper har ikke-økonomisk virksomhet som formål er dette unntaket lite praktisk for de fleste privateiede holdingselskapene).

Dokumentasjon for unntak?

Man må kunne dokumentere overfor skattemyndighetene at ett av vilkårene for unntak er oppfylt. Et godt utgangspunkt er da at regnskap og timelister, fakturering osv. er ført på en slik måte at dette kan dokumenteres. Dette vil for mange føles som et byråkratisk onde, men kan i en del tilfeller være nødvendig.

Kan konsernbidrag løse utfordringene?

Det er mulig å overføre overskudd fra finansforetak som konsernbidrag til selskaper som skattlegges etter den ordinære skattesatsen på 24 %. For holdingsselskaper som fungerer som eiernes konsernspiss vil imidlertid dette ikke løse utfordringene – det er jo gjennom holdingselskapet man vil ta ut utbytter til de personlige eierne.

Veien videre – og hva gjør man mens man venter?

Den tekniske gjennomgangen ovenfor viser at det for holdingselskapene er flere uavklarte spørsmål mht finansskatten. En snarlig avklaring hadde vært på sin plass – og vi må nok regne med at det vil komme fortolkningsuttalelser, presiseringer og endringer. Dessuten gikk en samlet finanskomité inn for at finansskatten skal vurderes på nytt når utvalgets rapport foreligger innen 1. januar 2018, men for holdingselskapene er dette uholdbart – de skal jo inngi A-melding månedlig gjennom hele 2017 hvis de omfattes av reglene.

Noen råd på veien som reduserer risikoen for å trå feil kan det da være verdt å ta med seg:

  • Eiere av holdingselskaper som kun driver «investeringsvirksomhet» bør ikke ta ut lønn fra holdingselskapet.
  • Dersom holdingselskapet som driver «investeringsvirksomhet» også har investeringer i selskaper man styrer og forvalter bør holdingselskapet fakturere disse selskapene for de tjenester man utøver. Dersom mindre enn 30 % av lønnskostnadene relaterer seg til forvaltningen av verdipapirporteføljen faller man innenfor det førstnevnte unntaket ovenfor. (Merk at tjenester til datterselskapene normalt vil være merverdiavgiftspliktige, men eier holdingselskapet mer enn 85 % av slike datterselskaper kan man vurdere fellesregistrering for merverdiavgift, det kan gi avgiftsmessige fordeler – men også noen ulemper).
  • For holdingselskaper som driver hovedkontorvirksomhet – sørg for riktig registrering av næringskode!
  • Også holdingselskaper som driver hovedkontorvirksomhet bør fakturere tjenestene som ytes til selskapene man styrer/forvalter. Dette underbygger dokumentasjonskravene og er også normalt fornuftig ut i fra selskaps- og andre skatterettslige regler. Tjenestene er normalt merverdiavgiftspliktige – se ovenfor.
  •  Holdingselskaper som driver hovedkontorvirksomhet, men som samtidig organiserer finansiering for konsernet – for eksempel gjennom konsernkontoordninger – eller som forvalter en verdipapirportefølje, bør sørge for tilstrekkelig dokumentasjon for tjenestene som faktureres datterselskapene og tidsbruken knyttet til disse tjenestene, slik at 30 % kravet dokumenteres oppfylt.
  • Vurder hvor de ansatte i holdingselskapet egentlig hører hjemme – burde de i stedet vært flyttet til et datterselskap?

I forhold til formålet med finansskatten er det mange holdingselskaper som det nok ikke har vært formålet å omfatte. I den uklare rettssituasjonen som er skapt bør skattemyndighetene vise et stort grad av skjønn ovenrfor skattytere som trår «feil» inntil avklaringene kommer

 

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Høring: Endringer i aksjelovene - oppmykning av bostedskravet for daglig leder og styremedlemmer

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring forslag til endringer i aksjelovgivningen som skal innebære at norske selskaper kan ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Høring: Allmennaksjeselskap får plikt til å offentliggjøre sine aksjonærer og ha informasjon om hvem egentlig aksjeeier er når det gjelder aksjer holdt av tredjepart (nominee) Stian Solheim

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring forslag om endringer i aksjelovgivningen som skal gjøre det enklere for eiere av ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Statsbudsjettet 2018 - Livsforsikring og pensjonskasser

Finansdepartementet varsler vurdering av skattereglene for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Den skattemessige behandlingen av ...

Les artikkelen