Finanstilsynet foreslår innstramminger i boliglånsforskriften

Finanstilsynet foreslår å stramme inn boliglånsforskriften. Forslaget omfatter blant annet fjerning av fleksibilitetskvoten som gir bankene adgang til å fravike kravene til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling for inntil 10% av innvilgede lån hvert kvartal.

Finanstilsynet sendte 8. september Finansdepartementet et forslag til endringer i forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften). Forslaget omfatter følgende innstramminger:

• Krav til betjeningsevne suppleres med krav om at kundens samlede lån (ikke kun det aktuelle låneopptaket) ikke kan utgjøre mer enn 5 ganger brutto årsinntekt
• Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres til 60%, fra 70% i dagens forskrift
• Krav om avdragsbetaling for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 60%. I dagens forskrift er grensen 70%.

I forslaget videreføres maksimal belåningsgrad for nedbetalingslån på 85%.

I dagens forskrift har bankene adgang til å fravike forskriftens krav til belåningsgrad, betjeningsevne og avdragsbetaling for inntil 10% av innvilgede lån hvert kvartal (“fleksibilitetskvoten”). Finanstilsynet foreslår å fjerne fleksibilitetskvoten, alternativt redusere denne til 4%, ettersom de foreslåtte innstrammingene vil ha liten effekt dersom adgangen til å fravike kravene videreføres på dagens nivå. Dette er den mest sentrale endringen i Finanstilsynets forslag og vil redusere bankenes mulighetsrom for skjønnsutøvelse i kredittvurderingene.

En overgang til et mer rigid regelverk vil kunne medføre utilsiktede konsekvenser som f.eks. økt bruk av forbruksfinansiering for å oppfylle egenkapitalkravet.

Innstrammingene foreslås å gjelde fra 1. januar 2017, uten noen fastsatt tidsbegrensning. Finansdepartementet har sendt forslaget på høring, med frist 24. oktober.