Fortsatt uklart om finansskattens utforming

Regjeringen har nå lagt frem budsjettavtalen for 2017, men den omstridte utformingen av finansskatten ble ikke nevnt med et ord. I følge Finans Norge klarte ikke samarbeidspartiene å enes om modell for finansskatt, men må gå nye runder innen neste uke. Det er dermed fortsatt uklart om det blir endringer i utformingen.

I forslag til Statsbudsjett for 2017 den 6. oktober ble det lagt frem et forslag om en ekstra skatt for finansnæringen bestående av to elementer. Det ene elementet er 5 % avgift på lønn til ansatte, og dette elementet skal beregnes med utgangspunkt i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Det andre elementet er en forhøyet skattesats på overskudd for finansforetak; satsen blir stående på 25 % for finansforetak, mens den for andre skattytere settes ned til 24 %. Både Venstre og KrF har tidligere kritisert forslaget om 5 % avgift på lønn som et direkte distriktsfiendtlig tiltak og også Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært kritiske. I finanskomiteens innstilling til budsjettet den 28. november la KrF også frem et forslag om å skrote lønnsavgiften og heller dekke inn hele provenyet på 1,8 mrd. ved å ytterligere øke overskuddsbeskatningen for finansnæringen ved hjelp av en terminskatt etter modell av oljeskatten.

I budsjettavtalen mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF ble finansskatten likevel ikke nevnt med et eneste ord, men Finans Norge melder i en pressemelding at samarbeidspartiene ennå ikke har klart å enes om finansskatten og må gå nye runder. Finanskomiteen skal avgi sin innstilling til lovforslag for Statsbudsjettet 2017, inkludert utformingen av finansskatten 12. desember 2016, så en løsning må være på plass innen en uke.

Siste ord er neppe sagt i denne saken - følg utviklingen her på PwCs finansblogg!