Innføring av boliglånsdirektivet i Norge

Totalt sett medfører boliglånsdirektivet flere endringer som blir viktig for hvordan kredittytere formidler sine tjenester. Selv om vi bare er i den innledende fasen, begynner vi allerede nå se hvordan den nye loven vil se ut.

Tidligere denne måneden sendte Justis- og beredskapsdepartementet forslag til ny finansavtalelov ut på høring, der blant annet tre EU-direktiver foreslås gjennomført i norsk rett. Ett av disse er boliglånsdirektivet (MCD) som påvirker måten finansinstitusjoner kan yte boliglån til forbrukere. Høringsfristen er 15. desember 2017.

Boliglånsdirektivet er et felles regelverk som gjelder forbrukeravtaler om kreditt med sikkerhet i fast eiendom. Direktivet har som formål å gi forbrukere bedre beskyttelse i forbindelse med inngåelse av boliglån. Det gjelder spesielt med tanke på markedsføring, informasjon før avtale inngås, rådgivning og bankens vurdering av kredittverdighet. Det fremlagte utkastet for ny finansavtalelov har en rekke bestemmelser som inkorporerer slik beskyttelse i norsk lov.

Det foreslås nye regler blant annet om forklaringsplikt, kredittvurdering og frarådingsplikt. I tillegg til å forklare kunden om sentrale forhold ved kredittavtalen, kreves det nå at kredittyteren også forsikrer seg om at kunden har forstått innholdet i avtalen. Dette medfører at kredittyteren må tilpasse forklaringene til hver enkelt kunde, slik at man forsikrer seg om at den aktuelle kunden har forstått innholdet i avtalen. Videre medfører det at kredittyter bør stille kontrollspørsmål til kundene for å verifisere at de faktisk har forstått innholdet.

Når det gjelder kredittvurderingen skal den presenteres ved bruk av “trafikklys”. Begrunnelsen for dette er vanskeligheten for forbrukere å forstå hva som ligger i en poengskala som de fleste kredittforetak benytter i dag. Trafikklysene er ment som en forenkling og skal bidra til mer informasjon til forbrukeren. Får kunden “gult lys”, er risikoen å anse som akseptabel og at vedkommende kunde kan håndtere en vesentlig økning av renten, eventuelt med moderate økonomiske omdisponeringer.

Frarådningsplikten endres til en plikt om å avstå fra å yte kreditt. Utgangspunktet er at for tilfeller, som etter dagens lov, ville medført at kredittyteren pliktet å fraråde kunden, men kunne gi kreditt, vil det etter lovforslaget være en plikt til å ikke inngå kredittavtale på samme vilkår. Dermed foreslås terskelen senket om når kredittytere må si nei til potensielle kunder.

Videre foreslås det blant annet innført et forbud mot å kreve at forbrukeren må inngå andre avtaler for å kunne få boligkreditt hos kredittyter. I dag kan finansinstitusjoner kreve at kunden kjøper andre tjenester, som for eksempel sparetjenester eller korttjenester, hvis de ønsker boliglån. Det bemerkes at finansinstitusjoner likevel kan kreve at forbrukeren kjøper forsikringstjenester eller krever at det etableres et kundeforhold ved ytelse av boliglån.

Totalt sett medfører boliglånsdirektivet flere endringer som blir viktig for hvordan kredittytere formidler sine tjenester. Selv om vi bare er i den innledende fasen, begynner vi allerede nå se hvordan den nye loven vil se ut. Høringsfristen er satt til 15. desember 2017.