Finansbloggen

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Kravet om kvartalsrapportering bortfaller – likevel godt IR-arbeide å rapportere Q 1 og Q 3?

AvPer Fossan-Waage , 15. juni 2017

Sent i 2016 opphevet Finansdepartementet kravet om kvartalsrapportering for børsnoterte selskaper. Dermed var det fritt frem for Oslo Børs til å justere sine egne børsregler for selskapene notert på Oslo Børs og Oslo Axess. Børsen krever nå bare at selskapene rapporterer halvårsregnskap (senest 2 måneder etter 30. juni) og årsregnskap (før utgangen av april) (1).

Lang tradisjon for kvartalsrapportering i det norske markedet

Kvartalsrapporteringen for børsnoterte selskaper har lang tradisjon, helt siden 1999 har dette vært et krav for børsnoterte selskaper. Årsaken til at Finansdepartementet likevel opphevet forskrift om kvartalsrapportering er norsk implementering av reviderte EU-regler. EU ønsker nemlig dels å senke terskelen for børsnotering/hente egenkapital, samt dels for å motvirke den kortsiktighet som kvartalsrapporteringen innbyr til. Oslo Børs vil likevel anbefale de børsnoterte selskapene å rapportere Q1 og Q3, i IR-anbefalingen børsen har utarbeidet for godt Investor Relations (“IR”) arbeide (2). Argumenter for at slik kvartalsrapportering er godt IR-arbeide, er noe jeg kommer tilbake til nedenfor.

Kvartalsrapportering er krevende...

Jeg har selv hatt ansvaret for kvartalsrapportering for børsnoterte selskaper. Kvartalsrapporteringen kommer som en ekstra belastning for regnskapsavdelingen og gjør arbeidet i perioder svært krevende. Spesielt tøft er det selvsagt på nyåret. Da skal Q4 regnskapet gjøres ferdig og helst revideres mest mulig. Og når avdelingen så vidt er ferdig med denne delårsrapporten så må årsregnskapet – som skal være ferdig før slutten av april – utarbeides. Med noter, årsberetning og full revisjon. Ofte var PwC-revisjonsteamet som kom inn døren betydelig større enn regnskapsavdelingen(!). Så jeg har all sympati for regnskapsavdelingene i de børsnoterte selskapene. Men heldigvis er det nå helt slutt med Q4 rapporten (3), som altså var ekstra krevende. Den faller bort både i lovverket og vil heller ikke være del av Børsens oppdaterte Investor Relations (IR) anbefaling. Dette er fordi Q4 rapporten alltid har vært en særnorsk «oppfinnelse» som spesielt utenlandske selskaper på Børsen har stusset over, siden årsregnskapet jo uansett kommer relativt kort tid etter Q4 rapporten.

Likevel; kvartalsrapportering er godt IR-arbeide

Men hvorfor er jeg likevel positiv til frivillig rapportering av Q1 og Q 3, i tråd med Børsens IR-anbefaling? Det er rett og slett fordi en kvartalsmelding er svært godt IR-arbeide. Investorene ønsker å høre hvordan det går med selskapet. Det er viktig for selskapet med en «news flow» for å holde interessen oppe for aksjene, slik at det blir likviditet i aksjehandelen. Det beste er jo om driften i seg selv går godt og genererer nyheter. Kvartalsmeldingen gir selskapet også en flott anledning til å få frem de underliggende verdiene i virksomheten, slik at aksjene blir riktig priset.

Husk også at selskapet forvalter store verdier på vegne av investorene, og aksjonærene fortjener å få en periodisk status på hvordan det går med forvaltningen. Kvartalsrapporten gir selskapsledelsen således en ypperlig mulighet til å gi markedet en løypemelding for hvordan det går. Ledelsen kan da også møte aksjonærene ansikt til ansikt, hvis man legger opp til en presentasjon av rapporten. Og skapes det ikke litt blest om selskapet nå og da, vil aksjekursen sykne hen.

Med regulære statusoppdateringer som kvartalsrapporteringen innebærer, er det også mindre sjanse for at selskapene holder tilbake (mer eller mindre relevant) informasjon, tilsiktet eller ikke. Norske Finansanalytikeres forening viser til at når selskaper i utlandet rapporterer færre finansielle rapporter vil kursutslagene bli noe større (når rapporten kommer) enn om selskapet rapporterer oftere (4). Og god IR innebærer at børsmeldinger/kvartalsrapporter helst ikke skal komme overraskende på markedet, selv om dette noen ganger er uunngåelig. Det er derfor et tankekors at med nye regler vil tidsintervallet mellom halvårsrapporten og årsregnskapet være på opptil 8-9 måneder (5). Dermed vil det ikke være unaturlig at aksjemarkedet – når et halvårsregnskap endelig foreligger – lettere vil bli overrasket, den ene eller andre veien. Det unngår man altså med hyppigere rapportering.

Kvartalsrapportering ikke minst viktig for analytikerne

Et annet viktig poeng er såkalt analytikerdekning. Analytikernes selskapsanalyse leses av markedet, og er altså med på å skape ytterligere oppmerksomhet rundt selskapet. Og hvis selskapet bare ønsker å lage halvårsrapporter så gjør man arbeidet for analytikerne vanskelig. Hvilke analytikere ønsker å dekke et selskap som kun rapporterer halvårlig?

Syretesten på godt IR-arbeide: Den dagen selskapet skal gjøre en kapitalmarkedstransaksjon

Mangel på godt IR-arbeide slår fort tilbake på selskapet den dagen selskapet må hente egenkapital (eller gjøre andre kapitalmarkedstransaksjoner). Med lite likvide aksjer og lav aksjekurs vil betingelsene for aksjeemisjonen være mindre gunstige, enn hvis man hadde gjort godt IR-arbeide i forkant. Funding-kostnadene blir altså høyere enn det ellers kunne vært, dette gjelder også i forhold til å hente penger i obligasjonsmarkedet. Videre er faren med en lav aksjekurs at selskapet blir kjøpt opp «for billig». Og motsatt; ønsker man å kjøpe opp et annet selskap ved å trykke egne aksjer, så vil ens egne aksjer være et mindre gunstig byttemiddel om ikke verdiene i virksomheten reflekteres fullt ut i aksjekursen.

Kvartalsrapportering er også viktig for mindre selskaper

På Merkur Market og Oslo Axess er mange prekommersielle selskaper notert. Flere av disse vil før eller siden hente penger, dette er jo ofte er en vesentlig del av forretningsplanen for slike vekstselskaper. Da er det selvsagt viktig å ha pleiet markedet i forkant med godt IR-arbeide, herunder kvartalsrapportering. Ellers kan betingelsene for neste emisjon bli mindre gunstige. Dermed kan eksisterende aksjonærer risikere å bli unødvendig vannet ut, hvis det likevel er nødvendig for selskapet å hente penger.

At rapportering av kvartalsrapporter ansees som godt IR-arbeide, ser vi også av finanskalenderen for Gentian Diagnostic, det åttende Merkur Market selskapet som ble notert 14. desember. Dette lille selskapet ønsker å skape blest om virksomheten og vil rapportere kvartalsvis (se selskapets finanskalender), dette på tross av at det aldri har vært krav om kvartalsvis rapportering på Merkur Market.

Ulempen: Kvartalsrapportering medfører kortsiktighet i ledelsens vurderinger

En årsak til at kvartalsrapportering bortfaller, er som nevnt innledningsvis at slik rapportering kan medvirke til kortsiktighet i driften av selskapene. Vi i PwC ser således at hyppig rapportering skaper utfordringer med tanke på integrering av samfunnsansvarshensyn i bedriftene, siden slik integrering bygger verdier på lengre sikt og ikke nødvendigvis fra det ene kvartalet til det andre. Dette er en tilbakemelding som vi får fra noen av våre klienter og som derfor er en betydelig ulempe med kvartalsvis rapportering. Selskapene bør således kanskje arbeide med å tydeliggjøre at slike aktiviteter maksimerer verdiene på lengre sikt.

Kort oppsummert - IR viktig for å få ut potensialet med børsnotering

Ledelse og investorer bør være observante på at hyppig rapportering kan delvis gå på bekostning av aktiviteter som maksimerer verdiene på sikt, som rapportering av samfunnsansvar. Videre så koster det selvsagt å lage kvartalsrapporter. Enkelte selskaper vil kanskje også være fornøyd med kun å rapportere halvårlig, da børsnoteringen i seg selv (som kvalitetsstempel) er det viktigste for noen selskaper.

Men ønsker selskapet å få ut potensialet med en børsnotering, vil det etter min mening være viktig markedspleie å rapportere ofte til markedet. Investorene vil forvente det. Og her står altså kvartalsrapporteringen sentralt, ideelt sett med en full presentasjon til journalister, aksjonærer og analytikere. Jeg mener derfor det er mange gode grunner til å forvente at mange - kanskje de fleste - av de børsnoterte selskapene vil rapportere kvartalsvis som før. Rett og slett fordi dette er godt IR-arbeide. Men slik at Q 4 rapporten nok faller bort, det har alltid vært en særnorsk løsning.

Her er forresten PwCs beskrivelse av de nye reglene fra Børsen.

Og her er PwCs IR-guide jeg tidligere har skrevet for børsnoterte selskaper. Guiden gir flere gode tips rundt IR-arbeidet. (se side 98)  

 

 

 

Interesseområder: Økonomi- og regnskapsfunksjonen

Dele artikkelen:

Per Fossan-Waage

Per Fossan-Waage
Jeg heter Per Fossan-Waage og er direktør i PwC. Her bistår jeg selskapene med deres kapitalmarkedstransaksjoner (børsnoteringer, aksjeemisjoner, obligasjonsfinansiering, M&A, due diligence, børsens regelverk/vphl med mer). Tidligere har jeg arbeidet som CFO og regnskapssjef i børsnoterte selskaper, og har også erfaring fra seks år ved Oslo Børs. Jeg kjenner derfor kapitalmarkedene ut og inn. Vil du generelt vite mer om kapitalmarkedstransaksjonene PwC er involvert i, anbefaler jeg deg å lese en av våre fyldige PwC-publikasjoner. Se eksempelvis "A guide to going public in Oslo", "Issuing bonds in the Nordic capital markets" eller "Rettede aksjeemisjoner" som jeg har vært ansvarlig for. Ta gjerne kontakt direkte med meg om du har spørsmål knyttet til kapitalmarkedstransaksjoner eller tilhørende regelverk.
[email protected]
Du finner meg på:

Kommentere