<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Finansbloggen

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Ny hvitvaskingslov er på trappene!

AvMax Gudmundsen , 22. februar 2018
Ny hvitvaskingslov medfører flere endringer fra gjeldene rett som norske rapporteringspliktige snart må forholde seg til. Loven forventes å tre i kraft i løpet av andre halvdel av 2018 - er din bedrift klar?

Finansdepartementet offentliggjorde den 16. februar 2018 sitt forslag til ny hvitvaskingslov - Prop. 40 L (2017-2018). Forslaget bygger på gjeldende hvitvaskingslov og implementerer store deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk rett.

I en stadig mer globalisert verden som går raskere enn noen gang, hvor flytting av penger bare er et tastetrykk unna, må lovverket oppdateres for å beskytte samfunnet mot misbruk fra kriminelle aktører. Det er dette den nye hvitvaskingsloven skal bidra til. Hovedsaklig viderefører lovforslaget gjeldende rett, men det gjøres også innstramminger på flere punkter. Lovforslaget bygger på hvitvaskingslovutvalgets utredninger fra 2015 og 2016, og kommer ikke med store overraskelser i forhold til dette. I det følgende vil vi gi en overordnet oversikt over de viktigste endringene den nye loven bringer med seg:

Risikobasert tilnærming
Den viktigste endringen er lovens gjennomgående økte fokus på såkalt risikobasert tilnærming. Risikobasert tilnærming betyr at intensiteten og omfanget av tiltakene som skal gjøres etter loven, justeres etter hvor høy eller lav risikoen er. Dette blir særlig synlig med flere bestemmelser som stiller krav om virksomhetsinnrettet risikovurdering og rutiner, dokumentasjonsplikt, krav om jevnlig oppdateringer og krav om en risikobasert internkontroll. Nytt for dette lovforslaget er et særskilt krav for rapporteringspliktige til å vurdere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering før nye produkter og tjenester tilbys og før ny teknologi tas i bruk. Formålet med sistnevnte krav er å understreke at risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering alltid skal vurderes og oppdateres i takt med utviklingen av den rapporteringspliktige virksomhet. Dette kan også sees i sammenheng med øvrig finansregulatorisk regelverk, eksempelvis på områdene verdipapirhandel, bank og forsikring, hvor det også innføres stadig strengere krav til produkthåndtering. Disse endringene vil medføre at de fleste rapporteringspliktige må forbedre sine eksisterende rutiner og risikovurderinger.

Kryptovaluta
Omsetningen av virtuell valuta har skutt fart de siste årene, og lovgiver tar også grep i forbindelse med denne utviklingen. Forslaget åpner for at departementet i forskrift i kan angi gi regler som gir loven virkning for "vekslingsplattformer og oppbevaringstjenester for virtuell valuta” jf. forslag til ny hvitvaskingslov § 4 femte ledd. Dette medfører at aktører som håndterer kjente kryptovalutaer som Bitcoin, Ethereum og Ripple som omsettes på ulike nettsider og oppbevares i “krypto wallets”, kan omfattes av loven gjennom forskrift. Dette er et etterlengtet steg i retningen av nasjonal regulering av virtuell valuta.

Videre vil reglene om forenklede kundetiltak (tidligere “kundekontroll”) ikke lenger bety at rapporteringspliktige kan unnlate å gjennomføre store deler av kundekontrollen. Den nye loven vil medføre mindre praktisk forskjell mellom forenklede kundetiltak og alminnelige kundetiltak. Dette tvinger de rapporteringspliktige til å utføre flere tiltak enn før, selv i situasjoner hvor risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering er lav.

Politisk eksponerte personer
En større praktisk endring som den nye loven medfører, er utvidelsen av definisjonen av politisk eksponerte personer (PEP). Den vil nå også omfatte personer som innehar høytstående stillinger mv. i Norge, og ikke bare for slike stillinger i utlandet eller internasjonale organisasjoner. Arbeidet med å utføre forsterkede kundetiltak overfor PEP’er blir da vesentlig mer omfattende for de rapporteringspliktige med en slik kundemasse. Det blir da viktig for rapporteringspliktige å sikre at foretaket har systemer og rutiner som ivaretar dette kravet ved implementering av ny lov.

Loven får et større virkeområde enn før slik at flere foretak blir omfattet av loven. Skadeforsikringsselskaper som i dag unntas fra deler av reglene om kundekontroll blir etter den nye loven fullt underlagt den nye reguleringen. Videre vil blant annet foretak som tilbyr spilltjenester også omfattes. Dette medfører blant annet at foretak som opererer med tillatelse etter lotteriloven, pengespilloven eller totalisatorloven blir rapporteringspliktige og må starte arbeidet med å ivareta kravene i loven.

Sanksjoner
Avslutningsvis er sanksjonsregimet i loven gjort mer omfattende. Finanstilsynet vil bl.a. ha anledning til å pålegge enkeltpersoner i rapporteringspliktiges virksomhet overtredelsesgebyr for brudd på enkelte bestemmelser loven, som for eksempel rapporterings- og opplysningsplikten. I Norge har det ikke vært vanlig å ilegge bøter og gebyrer. Dette vil trolig endres fremover, og ettersom regelverket nå blant annet åpner for at banker og finansinstitusjoner kan bli pålagt gebyrer helt opp til 44 millioner kroner.         

Loven forventes å tre i kraft i løpet av andre halvdel av 2018. Det begynner altså å bli viktig at rapporteringspliktige starter arbeidet med å sette seg inn i det nye regelverket.

Advokatfirmaet PwC bistår større og mindre rapporteringspliktige med forståelse og overholdelse av gjeldende og nytt hvitvaskingsregelverk. Vi bistår våre kunder med gap-analyser, opplæring og kursing, samt bistand med oppdatering og utarbeidelse av risikorammeverk og rutiner.


Ta gjerne kontakt med meg om du har spørsmål eller ønsker bistand i forbindelse med dagens og kommende AHV-regelverk!

Interesseområder: Anti-korrupsjon, Risikostyring, korrupsjon, Hvitvasking, VEDTAK, finas, overgangsregler

Dele artikkelen:

Max Gudmundsen

Hei, jeg heter Max E. Gudmundsen og jeg er advokatfullmektig i Advokatfirmaet PwC. Jeg arbeider mye med de ulike regelverkene som gjelder for tjenester innenfor finanssektoren, og spesielt innenfor hvitvaskingsloven, finansavtaleloven og finansforetaksloven. Jeg bistår også klienter innenfor nasjonal og internasjonal beskatning, samt innenfor fiskeri og havbruk. Ta gjerne kontakt med meg.
max.gudmundsen@pwc.com

Kommentere