<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Finansbloggen

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Velkommen til temamøte i NFØ om forslag til nye regler for beskatning av forsikringsselskaper

Av Liv Haneberg Lundqvist , 9. februar 2018

LivLundqvist.jpg

Finansdepartementet sendte i går på høring forslag til endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak. Som ventet foreslås det store og prinsipielle endringer som får betydelige konsekvenser for selskapene. Nå diskuteres det hvem som må dekke regningen. Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.

Les artikkel

Interesseområder: Bank og finans

Dele artikkelen:

Høringsnotat om endring av skattereglene for forsikringsselskaper

Av Liv Haneberg Lundqvist , 9. februar 2018

Liv_bloggbilde.jpg

Finansdepartementet sendte i går på høring forslag til endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak. Som ventet foreslås det store og prinsipielle endringer som får betydelige konsekvenser for selskapene. Nå diskuteres det hvem som må dekke regningen. Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018. Høringsfristen er 7. mai 2018.

Les artikkel

Interesseområder: Forsikring og pensjon

Dele artikkelen:

Investering i kryptovaluta kan bli dyrere enn du tror

Av Trine Agathe Lorentzen , 2. februar 2018

bannerbildet finansbloggen.jpg

Les artikkel

Interesseområder: fintech, blockchain, bitcoin, tekno

Dele artikkelen:

GDPR - trer i kraft i mai 2018

Av Elin Sarai , 2. februar 2018

blockchain-finansbloggen .jpg

Hvem omfattes av regelverket?

Personopplysninger er opplysninger eller vurdering som kan knyttes til en person - så som navn, telefonnummer, mailadresse, fødselsnummer. Behandler din bedrift personopplysninger? Da gjelder reglene for dere. Det skilles ikke mellom små og store bedrifter.

Les artikkel

Dele artikkelen:

IFRS 9 – Overgangsregler for tapsnedskrivninger for kapitaldekningsformål er vedtatt ogtrådt i kraft

Av Ola Anfinsen , 12. januar 2018

Reglene er inntatt i forskrift om endring av forskrift om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak m.m. (FOR -1990- 06-01- 435).
Les mer


Reglene er i samsvar med høringsnotat og forslag til endringsforskrift utarbeidet av Finanstilsynet og er tilsvarende regler vedtatt av EU-kommisjonen 30.11.2017. De endelige overgangsreglene er noe bedre enn forslaget fra EU-kommisjonen omtalte tidligere.

Overgangsreglene innebærer at økte tapsavsetninger som oppstår som følge av overgangen til IFRS 9 kan innfases i ren kjernekapital over en periode på 5 år med følgende progressivt minkende faktorer :

 95% i år 1
 85% i år 2
 70% i år 3
 50% i år 4
 25% i år 5

Overgangsregelen omfatter både økninger i tapsavsetninger ved overgangen til IFRS 9 og økninger tapsavsetninger etter IFRS innenfor overgangsperioden. Vedrørende sistnevnte skal tapsavsetninger for engasjementer hvor det foreligger en vesentlig økning i kredittrisiko og det foreligger objektive bevis for på tap (trinn 3) holdes utenfor. En står også valgfritt hvorvidt en ønsker å kun benytte seg av overgangsregelen ved overgangen dvs pr 1.1.2018. I den grad en på ett senere tidspunkt også ønsker å benytte seg av overgangsreglene innenfor overgangsperioden må en søke Finanstilsynet om adgang til å benytte reglene for gjenværende periode. Da IFRS 9 i motsetning til IAS 39 også omfatter tapsavsetninger knyttet til finansielle garantier og lånetilsagn skal avsetninger etter IAS 37 komplementere avsetninger etter IAS 39 ved overgangen. Ved beregningen skal det videre justeres for økninger i ren kjernekapital som skyldes skattefradraget knyttet til økningen i tapsavsetninger og for forventet tapt beløp etter kapitalkravsforskriften § 15-5 for de institusjonene som benytter IRB-metode.
Gitt :

A = Tapsavsetninger pr 1.1.18 (etter IFRS 9)
B = Tapsavsetninger pr 31.12.17 (etter IAS 39 og IAS 37)
C = Forventet tapt beløp etter IRB-modell pr 31.12.17/1.1.2018 (gjelder ikke ved bruk av
standardmetode)
D = Tapsavsetninger på rapporteringstidspunktet
E = Forventet tapt beløp etter IRB-modell på rapporteringstidspunktet
(gjelder ikke ved bruk av standardmetode)

Generelt kan basisbeløpet (sett bort fra skattefradraget) som skal legges til grunn ved bruk av faktorene oppstilles som følger (negative differanser settes til null):

Basisbeløp = (A – C) – (B – C) + ((D – E) – (A – C))
Eksempel (IRB metode):

A = Tapsavsetninger pr 1.1.18 (etter IFRS 9) = 120
B = Tapsavsetninger pr 31.12.17 (etter IAS 39 og IAS 37) = 100
C = Forventet tapt beløp etter IRB-modell pr 31.12.17/1.1.2018 = 130
D = Tapsavsetninger på rapporteringstidspunktet = 130
E = Forventet tapt beløp etter IRB-modell på rapporteringstidspunktet = 140
Basisbeløp = (120 – 130) – (100 – 130) + ((130 – 140) – (120 -130)) = (negativ differanse som settes lik 0) - (negativ differanse som settes lik 0) + ((negativ differanse som settes lik 0) - (negativ differanse som settes lik 0)) = 0

Reglene innebærer at dersom enten forventet tapt beløp
(etter kapitalkravsforskriften § 15-5) eller tapsavsetninger etter IAS 39/IAS 37 er høyere enn tapsavskrivninger etter IFRS 9 blir det ingen effekt ved overgangen til IFRS 9. Tilsvarende hvis forventet tapt beløp (etter kapitalkravsforskriften § 15-5) ved rapporteringstidspunktet er høyere enn tapsnedskrivningene etter IFRS 9 på rapporteringstidspunktet.

Eksempel (standardmetode):

Basisbeløp = (120 – 100) + (130 – 120) = 20 + 10 = 30
Foretakene skal omregne alle soliditets- og sikkerhetskrav slik at det justeres for de effektene av de tapsavsetningene som er lagt til ren kjernekapitalen. Dette gjelder i forhold til engasjementsverdier som er redusert med tapsnedskrivninger, for utsatt skattefordel og for tallverdier av negative verdier av justert forventet tap.  Det vises til forskriftens § 20(1) bokstav a. tredje ledd. Med soliditets- og sikkerhetskrav menes i henhold til høringsnotatet fra Finanstilsynet, kapitalreglene, reglene om uvektet kjernekapitalandel og reglene om store engasjementer.
Foretakene står valgfritt om de vil benytte seg av overgangsreglene eller ikke. Tilsvarende gjelder foretak som på ett senere tidspunkt tar i bruk IFRS 9 (NGAAP banker). De foretak som ønsker å benytte overgangsregelen plikter å informere Finanstilsynet innen februar 2018 samt hvilke valg som er gjort. En kan alternativt ta reglene i bruk på et senere tidspunkt for den resterende perioden men det kreves da tillatelse fra Finanstilsynet.
Foretakene som benytter seg av overgangsregelen skal offentligjøre opplysninger om hvilke valg som er gjort samt blant annet hva ansvarlig kapital, kapitaldekning og uvektet kjernekapitaldekning ville vært uten bruk av regelen.

Les artikkel

Dele artikkelen:

Verdien i blockchain er tydelig, men en realisering avhenger av felles innsats

Av Bård Strøm , 5. januar 2018

Blockchain er vurdert som en teknologi som vil revolusjonere verden. Teknologien har potensialet til å revolusjonere alt fra hvordan pengetransaksjoner, lån, forsikringsbevis, personlig identifisering, skjøter, lisenser og beviser blir distribuert og anvendt. Innen finans er blockchain spådd til å bli den store “bankdødaren” ved å etablere banking uten å trenge en bank.

Les artikkel

Interesseområder: finansteknologi, blockchain, bitcoin

Dele artikkelen:

Kineserne kommer... eller?

Av Lars Erik Fjørtoft , 11. desember 2017

Mange sier at Alipay allerede er på plass i enkelte brukersteder i Norge, og at det kun er snakk om kort tid før de tar opp konkurransen med VIPPS om norske brukere

Les artikkel

Interesseområder: Alipay

Dele artikkelen:

Basel IV er nå ferdigstilt. Her er våre tanker om effekter på norske banker

Av Magnus Robberstad , 8. desember 2017

Etter mange utsettelser er det nå kommet til enighet om “Basel IV” reformpakken. Reformene består av vesentlige endringer i reglene for bankers kapitaldekning, og vil potensielt ha store konsekvenser på bankenes forretningsmodeller i årene fremover.

Les artikkel

Interesseområder: Økonomi- og regnskapsfunksjonen, Bank og finans, Kapitalforvaltning, Kapitalmarked og børs, EU

Dele artikkelen:

MiFID II innføres i Norge med 27 dagers varsel !

Av Daniel Næsse , 5. desember 2017

Les artikkel

Dele artikkelen:

PSD2 trer i kraft 13. januar

Av Trine Rollefsen Næss , 29. november 2017

Revidert betalingstjenestedirektiv (PSD2) trer i kraft i EU 13. Januar 2018 med formål å effektivisere det europeiske betalingsmarkedet. Vi vil få to nye typer aktører i betalingsmarkedet; betalingsfullmektig (PISP) og opplysningsfullmektig (AISP). Disse vil få tilgang til å initiere betalinger på vegne av kunden, og hente kontoopplysninger på vegne av kunden.

Les artikkel

Interesseområder: PSD2

Dele artikkelen:

Følg bloggen