<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Finansbloggen

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Statsbudsjettet 2018 - Livsforsikring og pensjonskasser

Liv_bloggbilde.jpg

Finansdepartementet varsler vurdering av skattereglene for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Den skattemessige behandlingen av kursreguleringsfondet er oppe til vurdering, og det antydes at det skal innføres et skille mellom kundemidler og foretakets midler. Endringene er nødvendig for å kunne gjennomføre de ønskede endringene i finansskatten. Er det grunn til å forvente en skattereform for livsforsikring?

Finansdepartementet har i flere omganger varslet endringer i reglene for beskatning av forsikringsselskaper.

Av Finansdepartementets omtale av arbeidet, går det frem at det ikke nødvendigvis skal gjelde samme regler for skadeforsikringsselskapene som for livsforsikringsselskapene og pensjonskassene. Se mitt blogginnlegg hvor omtalen av skadeforsikring kommenteres her.

Finansdepartementet peker på at det oppstår utilsiktede effekter i forbindelse med avsetningsfradrag i livsforsikrings- og pensjonsforetak. Finansdepartementet mener at effektene særlig knytter seg til urealiserte aksjegevinster i kursreguleringsfond mv. Finansdepartementet mener at de fordelene som oppstår ikke er i tråd med prinsippet om å skille mellom kundemidler og foretakets midler.

Hva er egentlig problemet?

Svakheten som Finansdepartementet viser til, skyldes at inntekter og tap, slik de føres i regnskapet etter forsikrings- og regnskapsreglene, legges til grunn ved beregning av fradrag etter skatteloven § 8-5. Selskapenes investeringer regnskapsføres til virkelig verdi, og urealiserte verdiendringer på aksjer øker selskapets inntekter i regnskapet. Avsetningene for slike urealiserte inntekter tilordnes kursreguleringsfondet. Slike urealiserte inntekter tilbakeføres imidlertid ved beregning av skattepliktig inntekt. Når den regnskapsmessige inntekten likevel inngår i beregningsgrunnlaget for fradrag etter forsikringstekniske avsetninger, vil det resultere i at den regnskapsmessige inntektsføringen korrigeres, mens det samtidig gis fradrag for avsetningen. Den korresponderende skattemessige inntektsføringen vil utstå til inntektene realiseres.

Problemstillingen gjelder tidfesting ettersom inntektene må inntektsføres for skatteformål når de på et senere tidspunkt realiseres.

Dette er en parallell til endringen i fritaksmetoden som ble innført fra og med inntektsåret 2012 med virkning for inntekter av investeringer i kundeporteføljene i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Spørsmålet den gang var at realiserte aksjeinntekter som var fritatt for skatt etter fritaksmetoden ble inntektsført regnskapsmessig og således inngikk i beregningsgrunnlaget for fradrag etter § 8-5. Finansdepartementet mente derfor at slike inntekter skulle være skattepliktig for å få en bedre samordning med fradragsretten for forpliktelsene. Selv om høringsnotatet ikke inneholdt noe forslag til å begrense fradragsretten basert på urealiserte inntekter, dukket dette likevel opp i forslag til statsbudsjett som ble lagt frem i oktober 2012. Som en følge av massiv reaksjon fra bransjen, måtte daværende finansminister Sigbjørn Johnsen i en spørretime i Stortinget i desember 2012 avkrefte at reglene ville bli endret med virkning for inntekter fra datterselskaper.

Scheel-utvalget påpekte videre svakheten i dagens skattesystem ved at forvaltning av kundemidler via datterselskap mv. inngår i avsetningsfradraget på forsikringsselskapets hånd høsten 2014. Som oppfølging av forslagene i Scheel-utvalgets rapport (Stortingsmelding nr. 4 for 2015-2016) varslet Finansdepartementet høsten 2015 en helhetlig gjennomgang av skattereglene som gjelder for forsikring.

Finansdepartementet bekrefter altså at de fortsatt jobber med dette.

Hva betyr dette i praksis?

Som følge av den ordningen som gjelder for beskatning av forsikringsselskaper, blir forsikringsselskapet lignet som ett skattesubjekt. Dette innebærer at det blir full samordning av inntekter og fradrag uavhengig av om de oppstår som ledd i forsikringsselskapet eller pensjonskassens forvaltning av kundenes midler, eller om de oppstår i forsikringsselskapets egen virksomhet (selskapsmidlene). I den grad det gis fradrag for avsetninger som beregnes på grunnlag av inntekter som fullstendig er fritatt fra skatt eller at fradragsretten tidfestes i et eller flere inntektsår før inntekten, innebærer gjeldende regler en gunstig effekt som kan redusere skattebelastningen for selskapsmidlene. Gjennom reglene om konsernbidrag kan også andre forretningsområder i konsernet få redusert skatt.

Prinsippet om å skille mellom kundemidler og foretakets midler

Finansdepartementet forklarer at fordelene som oppstår ikke er i tråd med prinsippet om å skille mellom kundemidler og foretakets midler.

Som nevnt over har det i norsk skatterett ikke vært innført et prinsipp om å skille mellom kundemidler og foretakets midler, jf. det faktum at selskapet skattemessig underlegges en behandling som ett subjekt og med inntektsutjevning som effekt.

I regnskapsretten er det innført et klart skille idet årsregnskapsforskriften setter krav om at teknisk og ikke-teknisk resultat rapporteres hver for seg. Det er strenge krav i kapitalforvaltningsforskriften som gjør at kundemidler og selskapsmidler må holdes adskilt i hver  sin portefølje, og ved overskuddsfordeling mellom i livsforsikringsselskaper er det strenge regler for hvordan inntektene skal allokeres mellom kundene og selskapet.

Dersom Finansdepartementet nå vurderer å innføre et slikt skille for skattemessig formål, vil det være en betydelig prinsipiell endring hvor flere relevante forhold må tas i betraktning utover det faktum at kursreguleringsfondet inngår i beregningsgrunnlaget for forsikringstekniske avsetninger.

Sammenhengen med de ønskede endringene i finansskatten

Finansskatten ble innført fra og med inntektsåret 2017. Finansskatten ble innført som en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 %. I tillegg ble skattesatsen for selskaper i finansnæringen opprettholdt på 25 %, det vil si 1 % høyere skatt enn hva som i 2017 gjaldt for alle andre bransjer. Det var bred enighet i Stortinget om at det skulle innføres en ny skatt for å beskatte finansnæringen, men betydelig uenighet om utformingen.

Stortingsflertallet mente at finansskatten skulle innføres som økt skatt på overskudd, og det var stor motstand mot å innføre den som en arbeidsgiveravgift. Likevel ble finansskatten innført som opprinnelig foreslått, men med en tydelig beskjed om at Finansdepartementet skulle jobbe videre med en modell for finansskatten som kan vri beskatningen vekk fra arbeidsgiveravgift og over på en overskuddsmodell.

Uten at det ble sagt den gang, var reglene for beskatning av livsforsikringsselskaper sannsynlig begrunnelsen for at finansskatten ble innført slik den ble. Livsforsikringsselskapene ikke er i skatteposisjon og har til dels store fremførbare underskudd. Ettersom disse selskapene skatteteknisk ikke vil få beregnet alminnelig inntekt på mange år, ville disse betydelige aktørene heller ikke få noe beregningsgrunnlag for finansskatt etter en overskuddsmodell. Tilsvarende vil gjelde for øvrig virksomhet i konsern som inneholder et livsforsikringsselskap. I den grad disse selskapene også får redusert sin skattepliktig inntekt gjennom konsernbidrag som avgis til livsforsikringsselskapet med skatteeffekt, ville også beregningsgrunnlaget for finansskatt  bli redusert.

Innføring av finansskatt etter en overskuddsmodell ville således forsterke de uheldige effektene som allerede er i regelverket for beskatning av forsikringsselskaper.

I sin omtale av saken i Statsbudsjettet for 2018 mener Finansdepartementet nettopp at svakheten ved regelverket for fradragsretten for forsikringsselskaper  vil  føre til at innføringen av finansskatt på overskudd har liten effekt, noe som bryter med Stortingets forutsetninger for finansskatten, jf. finanskomiteens merknader i Innst. 4 L (2016–2017).

Det er grunn til å forvente en grundig gjennomgang av reglene for beskatning av livsforsikringsselskaper. Det virker som om Finansdepartementet har oppe til vurdering hvorvidt det skal innføres et prinsipp om å skille mellom kundemidler og foretakets midler. I tillegg ser vi at det er behov for å vurdere hvorvidt de gunstige reglene for fradrag for forsikringstekniske avsetninger rekker lengre enn behovet for å skjerme kundenes midler skulle tilsi. Endelig mener vi det må være grunn til å forvente at Finansdepartementet vurderer øvrige skatteregler som gjør det mulig utnytte det skattemessige underskuddet som oppstår i kundemidlene i andre forretningsområder. Finansdepartementet vurderer også EØS-rettslige aspekter ved reglene. Alle disse forholdene må antakelig avklares før det blir foreslått endringer i finansskatten.

Med så mange prinsipielle problemstillinger på agendaen, er spørsmålet om vi kan forvente en aldri så liten skattereform for livsforsikringsselskapene.

Interesseområder: Næringsbeskatning, Bank og finans

Dele artikkelen:

Liv Haneberg Lundqvist Advokat | Direktør

Liv Haneberg Lundqvist Advokat | Direktør

Jeg heter Liv Haneberg Lundqvist og jobber i Advokarfirmaet PwC. Jeg har ansvaret for firmaets satsning mot Financial Services i Oslo, og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske selskaper innenfor finansnæringen. Jeg kan bistå i alle typer skattespørsmål og kan legge til rette for en optimal konsernstruktur. Jeg kan være selskapets faglige støtte i dialogen med skattemyndigheter og har lang erfaring fra bokettersyn, utarbeidelse av selvangivelse og klage på ligningen. Vi i Advokatfirmaet PwC kan også bistå selskapet i å utarbeide og etablere rutiner for å møte stadig nye rapporteringskrav fra myndighetene. Jeg har mer enn 13 års erfaring fra arbeid med norsk og internasjonal selskaps- og næringsbeskatning.

Finansnæringen er en kompleks og morsom bransje som stiller særlige krav til meg som skatterådgiver. Vi i Advokatfirmaet PwC har solid kunnskap om finansbransjen, regulatoriske forhold og om finansbransjens produkter. Vi bygger alle våre tjenester på denne kunnskapen, slik at vi møter finansbransjens behov på en effektiv måte.

Ta gjerne kontakt med meg dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.


liv.lundqvist@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere