<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Finansbloggen

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Verdien i blockchain er tydelig, men en realisering avhenger av felles innsats

AvBård Strøm , 5. januar 2018

blockchain-finansbloggen .jpg

Blockchain er vurdert som en teknologi som vil revolusjonere verden. Teknologien har potensialet til å revolusjonere alt fra hvordan pengetransaksjoner, lån, forsikringsbevis, personlig identifisering, skjøter, lisenser og beviser blir distribuert og anvendt. Innen finans er blockchain spådd til å bli den store “bankdødaren” ved å etablere banking uten å trenge en bank.

I 2009 ble artikkelen “Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System” publisert av en forfatter under pseudonymet Satoshi Nakamoto, hvor teknologien bak Bitcoin - Blockchain - ble beskrevet i detalj. Siden den tid har interessen for, og potensialet med, blockchain eksplodert. I løpet av det siste året har Bitcoin sett en dramatisk økning i etterspørsel med påfølgende prisøkning. Nettverkseffekten er soleklar - stadig flere investerer i bitcoins, uten nødvendigvis å forstå underliggende teknologiske begrensninger, risiko eller anvendelse.

Les mer her om du ønsker fyldigere introduksjon til hva blockchain er, og mulighetene som ligger i teknologien.


I takt med oppmerksomheten rundt bitcoin er investeres det store summer i blockchain løsninger. Det teknologiske hinderet for å sette opp en blockchain er heller ikke spesielt kostbart eller krevende. Store aktører som Microsoft og IBM tilbyr blockchain som en tjeneste (Blockchain-as-a-Service). Blockchain-plattformer som Hyperledger og Ethereum er åpen kildekode, og kan dermed anvendes og tilpasses uten lisenskostnader eller proprietære begrensninger.

Så hvorfor ser vi fortsatt såpass få vellykkede og virksomhetskritiske implementeringer av blockchain i drift, enda mindre viser finansbransjen tegn til disrupsjon som følge av blockchain. Er det hele en hype? En løsning som ikke har et reelt problem?

Vi kan trekke frem flere faktorer som begrenser anvendelsen av blockchains:

  1. Blockchain er infrastruktur:
    Det vil si at blockchain i seg selv ikke har noen verdi før du bygger en tjeneste på toppen. Lik et strømnett, vil du ikke oppleve mye verdi før du kobler til en lyspære. Men hvem er villig til å investere i infrastrukturen, før løsningene kommer på plass? God forståelse av teknologiens muligheter og begrensninger er nødvendig for å se verdien som kan tilføres og deretter løsningene.

  2. Blockchain er et nettverk:
    Blockchain er ofte sammenlignet med internett. Og i likhet med internett, har det begrenset verdi for ett enkelt selskap å utvikle en egen blockchain-løsning, om den ikke kan deles med noen flere aktører. For å sikre verdi, må man hensynta nettverkseffekten, der intensjonen er å oppnå kritisk masse av aktører som anvender nettverket. Konkurrerende nettverk kan derfor kansellere hverandre ut slik at ingen av dem oppnår den verdien som kreves gjennom kritisk masse. Å ta all kostnad for å etablere en blockchain-løsning kan medføre stor forretningsmessig risiko. Dette er kanskje den største begrensende faktoren for nyetableringer som satser på blockchain-teknologi.

  3. Blockchain kan være i konflikt med regulatoriske krav:
    Blockchain demokratiserer og distribuerer data. Dersom dataen i en blockchain vurderes som personsensitiv (noe betaling- og transaksjonsdata fort kan bli), og alle aktører i et nettverk får en kopi av alle data, bør hver aktør vurdere hvorvidt dataen er oppbevart på forsvarlig måte, og i henhold til formålet for datainnsamlingen. Videre tydeliggjør GDPR kravet om “right to be forgotten”, hvor en person kan kreve sine tilhørende data slettet, er ikke dette i utgangspunktet mulig i en blockchain, da hele sikkerheten ligger i kryptering og beregning av at historisk data
    ikke er blitt endret. I en slik distribuert modell kan gjøre det komplisert å skille mellom databehandleransvarlig og databehandler, og det finnes ingen sentral enhet man kan plassere ansvaret på.

  4. Forsinkelse ved transaksjoner:
    Gjennom erfaring med bitcoin vet vi at det tar tid å verifisere hver enkelt transaksjon. Bitcoin for eksempel verifiserer rundt 7 transaksjoner i sekundet. Med stadig økende mengde transaksjoner og data, vil dette over tid bli enda tregere å få verifisert en enkelt transaksjon. I praksis vil det si at en tilsvarende blockchainplattform ikke er egnet til betaling f.eks i butikk eller nettbetaling, da brukerne forventer langt raskere verifisering av betalingen basert på dagens teknologi for kortbetaling, enn det et blockchain-basert betalingsmiddel kan levere.

  5. Banker og finansinstitusjoner har insentiver til å holde på dagens modell:
    Å være en trust part som kunder kommer til fordi man må ha en bank, og stoler på en bank, er grunn nok til ikke å rokke med det omdømmet. Å flytte trust fra en instans (banken) til majoriteten i et nettverk (tilgjengeliggjort ved blockchain) er som å forrykke hele balansen i bransjen. Den endringen skjer nok ikke fra innsiden.

For å underbygge den begrensede anvendelsen av blockchain, uttalte Gartners forskningsdirektør Nick Heudecker at “det mest effektive bruken av blockchain i dag er til å søke finansiering til nye bedrifter”, med indikasjon om at blockchain i seg selv får lommeboken til å sitte løsere hos investorer. “De forstår teknologien, men ikke hvordan den bør brukes”. Samme Heudecker er likevel tydelig på at blockchain har et stort potensiale.

Basert på begrensningene over, må finansnæringen gjerne tenke nytt ved anvendelse av blockchain. En av hovedutfordringene er egentlig blockchains styrke - verdien er lik for alle deltakerne, og verdien øker i takt med antall brukere. Dette gjør at blockchain fungerer samlende fremfor individualisert, legger insentiver for samarbeid fremfor konkurranse. Med disse premissene presenterte Lansiti og Lakhani (Harvard Business Review Mars 2017) et rammeverk for blockchain. Rammeverket baserer seg på to viktige faktorer:

  • hvor kompleks og kostbar vil løsningen være å anvende
  • hvor mange aktører må anvende løsningen for å hente verdi

Basert på dette kan vi skissere noen enkle tilnærminger for blockchain:

  • Utvikle egen blockchain løsning til internt bruk: I all sin enkelhet er blockchain bare en distribuert database. Virksomheter bruker store midler på å bygge integrasjoner og sikre god datakvalitet på tvers av systemer og datakilder. Som konsept kan blockchain være et lovende virkemiddel for å sikre denne distribusjonen av data, og dermed begrense behovet for integrasjoner fra system til system. Den potensielle gevinsten er da lavere utvikling- og forvaltningskostnader, samt raskere distribusjonstakt av data mellom systemer eller brukere.
  • Utvikle blockchain løsning i felleskap med bransjen til eksternt bruk: Å skape blockchain infrastruktur i felleskap med andre aktører i bransjen kan derfor bidra til å skape kritisk masse, som igjen muliggjør å redusere mellomledd- og kontrollkostnader for alle. Deltakende virksomheter kan påvirke at løsningen ikke blir for kompleks, passer eksisterende arkitektur og infrastruktur, og lar seg forvalte på tvers av virksomheter.  Initiativer som Finance Innovation i Bergen kan være en god arena for felles blockchain utvikling.
  • Anvende og utforske eksisterende blockchain løsninger: En annen enkel tilnærming vil være å vurdere markedet for nye blockchain løsninger, og se og teste disse ut. Virksomheten vil i det tilfellet ha mindre påvirkningskraft på løsningen, men fordelen er at virksomheten ikke tar utviklingsrisikoen utover egen tilpasning.
  • Bruke blockchain som brobygger inn i nye bransjer: Finansbransjen er utsatt for bransjeglidning utenfra. Flyselskapet Norwegian etablerte Bank Norwegian, Komplett etablerte Komplett bank. Blockchain som infrastruktur kan være en muliggjører for banker å etablere seg inn i andre og nye bransjer, og skape nye forretningsmodeller hvor blockchain muliggjør synergien mellom bransjene. Smarte kontrakter kan bidra til automatiseringen av forretningsmodellen, der for eksempel en kunde kjøper et produkt i en alternativ bransje, og umiddelbart trigger en fordel hos banken. Satsingen krever vilje til å investere i andre bransjer, hvor blockchain blir limet mellom bransjene.
  • Bli en del av et økosystem med Internet of Things: Et fjerde og høyrelevant område vil være for finansnæringen å bli en sentral og integrert del av Internet of Things. Der hvor smarte hus, biler, industri og personlige wearables kobles opp til internett, kan finansnæringen bruke blockchain til å utføre automatiske transaksjoner i det en hendelse inntreffer. For eksempel kan kunden gjøre en avtale med banken. Dette krever samarbeid i andre bransjer for å finne standarder og løsninger for smarte kontrakter, og bygge produkter på toppen. Mulighetene er store for å sikre automatiske transaksjoner og tilleggstjenester for konsumenter.

Uavhengig av tilnærming er det viktig for aktørene å se både begrensningene og mulighetene i blockchain. At markedet mangler gode løsninger, til tross for stor investeringsvilje, kan være et tegn på at den rådende strategien handler om å skynde seg sakte. Forfølger vi logikken om at blockchain er et nettverk, er sannsynligheten stor for at det etterhvert vil skapes og konvergeres mot noen større dominerende blockchain-nettverk som oppnår kritisk masse, og på den måten vil gi økt verdi for alle aktører som deltar. Verdien i blockchain er tydelig, men realiseringen avhenger av en felles innsats.

Interesseområder: finansteknologi, blockchain, bitcoin

Dele artikkelen:

Bård Strøm

Bård Strøm
Jeg heter Bård Strøm og er Senior Manager i PwC Consulting. Jeg jobber med digital strategi og har lang og omfattende erfaring med IT-ledelse og styring, IT-prosjekter og utvikling. I tillegg har jeg ekspertise innen strategisk teknologirådgivning, virksomhetsarkitektur og IT-risiko og sikkerhetsledelse. Tidligere har jeg jobbet 2,5 år innenfor bank og finans som utvikler og scrummaster, med teknologiansvar for fond/aksjeløsningene. Jeg har gjennomført og ledet rådgivningsprosjekter og internrevisjonsprosjekter for flere aktører innen bank/finans med fokus på IT-strategi, styringsmodeller for IT/business, IT-sikkerhet og arkitektur.
bard.strom@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen