Fungerer MVA-reglene i Norge for grenseoverskridende tjenester?

Svaret på spørsmålet er etter mitt syn et rungende nei!

Norske myndigheter har så langt lukket øynene for grunnleggende prinsipper om å unngå dobbel avgiftsbelastning, manglende avgiftsbelastning eller unngå konkurransevridning.

Bakgrunn

Norge innførte 1. juli 2001 merverdiavgift på salg av alle typer tjenester med mindre det forelå særskilte unntak eller fritak.* Fra samme dato ble begrepet "fjernleverbare tjenester" innført i merverdiavgiftsloven. Fjernleverbare tjenester er tjenester som etter sin art kan leveres uten nødvendigvis fysisk tilstedeværelse. Med digitaliseringen av samfunnet var det nødvendig å finne et alternativt kriterie for å fastsette hvor tjenester av mer immateriell karakter skulle anses for å være levert sett fra et MVA-perspektiv. For de mer tradisjonelle håndverkeryrkene og tjenester knyttet til fast eiendom er det nokså enkelt å forholde seg til at tjenestene blir levert der de fysisk utføres eller der hvor den faste eiendommen befinner seg. For tjenesteområder som benytter dataverktøy eller annen digital kommunikasjonsform oppsto det imidlertid en utfordring å fastsette hvor tjenesten skulle være anses for å være levert.

Basert på retningslinjer fra OECD** innførte norske myndigheter prinsippet om at leveringsstedet ved salg av fjernleverbare tjenester B2B***, skulle være der hvor kunden var hjemmehørende. 

Med dette innførte man også for første gang et prinsipp om at kunden skal beregne merverdiavgift og ikke leverandøren. Prinsippet innebærer også at virksomhetene i større utstrekning unngår likviditetstap, ved først å legge ut for merverdiavgift før de får den tilbake fra myndighetene.

I EU har de innført tilsvarende prinsipper, men ikke innført fjernleverbarhetsbegrepet basert på OECD tankegang. I EU tar de utgangspunkt i at alle grenseoverskridende tjenester nå avgiftsbehandles av kunden så lenge denne er næringsdrivende eller offentlig virksomhet. Endringene i EU har skjedd i flere trinn, men de mest omfattende endringene fant sted i 2010 og 2011.

Utilsiktede konsekvenser av reglene ?

Norge og EU opererer med ulike kriterier for når merverdiavgift skal beregnes og oppkreves av kunden ved grenseoverskridende handel. I praksis ser vi at det kan bli dobbel og ingen avgiftsbelastning på samme transaksjon. Til tross for at myndighetene er klar over ulikhetene, er det ikke lagt frem noen konkrete planer om å endre regelverket i Norge for å komme mer i overensstemmelse med våre naboland.

Lukker myndighetene øynene for grunnleggende prinsipper om å unngå dobbel avgiftsbelastning eller manglende avgiftsbelastning samt unngå konkurransevridning?  Myndighetene bidrar i realiteten til at virksomhetene gis lite forutberegnlige rammevilkår og begrenser investeringsvilligheten i Norge for utenlandske virksomheter. Norge svekker også konkurransedyktigheten til norske virksomheter som vil investere i utlandet.

Dobbelt avgiftsbelastning

Jeg erfarer til daglig at virksomheter for eksempel innenfor transportsektoren, entreprenør- og serviceindustrien, installatører og andre leverandører av tjenester som involverer varer, møter på uforutsette hindringer og kostnader knyttet til merverdiavgift. Vi har ved flere anledninger erfart at utenlandske transportører som tar på seg transportoppdrag innenlands i Norge må fakturere sin utenlandske oppdragsgiver med norsk merverdiavgift. Den utenlandske oppdragsgiveren må likevel beregne merverdiavgift på anskaffelsen ved såkalt snudd avgiftsberegning i sitt etableringsland. Dersom den utenlandske transportøren ikke er klar over dette på leveringstidspunktet risikerer man dobbel avgiftsbelastning samt utfordringer knyttet til korrekt grunnlag for rapportering.

Ja til nye regler

Jeg mener at myndighetene ikke lenger kan overse denne problemstillingen. Dette leder i verste fall til en kostnadsøkning på 25 % med tillegg av tilleggsavgift og forsinkelsesrenter. Dette er kostnader verken virksomhetene selv har grunn til å forutse - eller en inntekt som myndighetene har noen grunn til å forvente å få. Når tar Finansdepartementet tak i dette?  Noe bør gjøres i nær fremtid!

Bli med på kurs?

Vil du høre mer om hvordan MVA-reglene for grenseoverskridende handel virker, så ikke la sjansen gå fra deg og meld deg på vårt seminar med tema MVA – En suksessfaktor ved internasjonal handel  den 10. september her i Bjørvika. Du kan melde deg på her. 

Kurset avholdes også på Lillehammer, i Sarpsborg, Trondheim og Tromsø - se her. 

*Tidligere var det kun positivt angitte tjenester angitt i merverdiavgiftsloven som var avgiftspliktige

**OECD = Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling som blant annet tar ansvar for å utarbeide ensartede prinsipper for skatte- og avgiftsbehandling hvor flere land er involvert. 

***B2B = Business-to-business leveranser. I motsetning til Business-to-consumer leveranser (B2C). Dette er et viktig skille for avgiftsbehandlingen av tjenester over landegrensene.