‹ Tilbake til artikler
Teknisk sett er svaret på spørsmålet ja. Vurderingsmessig? Tja... I beste fall.
Ved endringen av aksjeloven § 8-1 i juni 2013 ble tilgangen til aksjeselskapenes kapital tilsynelatende åpnet på vidt gap. Og teknisk sett er beregningen av hva som kan deles ut som utbytte betydelig lettere og gir (som regel, hvis ikke alltid) et høyere grunnlag for utdeling enn det de gamle reglene la opp til.*
For administrasjonen, styret og revisor har imidlertid de skjønnsmessige vurderingene blitt mer fremtredende selv om "de lærde" stadig diskuterer om kravet til aktsomhet har blitt skjerpet eller fortsatt tilsvarer det aktsomhetskravet som alltid har ligget der.
Spørsmålet er uansett; Hva ligger i kravet til "forsvarlig egenkapital og likviditet"? Hvilke momenter må administrasjonen, styret og revisor legge vekt på ved denne vurderingen?
Her er det mye å ta av og nedenfor følger noen stikkord som du i hvert fall bør tenke nøye gjennom før du faller for fristelsen til å lage utbyttefest.
Forsvarlig likviditet
- "Fortsatt drift"- Budsjetter
- Samlet netto inntjening
- Låneforfall
- Rentebetalinger
- Avtalt salg av eiendeler
- Avtalt innbetaling av ny egenkapital
- Avtale om nye lån
Forsvarlig egenkapital
- Reell egenkapital- Verdivurderinger som begrunner merverdier
- Mindreverdier (goodwill, forskning og utvikling, utsatt skattefordel)
- Uavklart garantiansvar
- Ansvarlig lån
- Eksterne lån med gunstige betingelser
- Avtalt innbetaling av ny egenkapital
- Garanti fra aksjonærer
- Forsikringer
En tommelfingerregel kan være at du bør være spesielt oppmerksom dersom du har tenkt til å ta ut mer utbytte enn det du kunne ha gjort etter de gamle reglene.
Se opp for snubletråder
De (nokså) nye utbyttereglene har etter mitt syn utvilsomt skapt rom for større fleksibilitet enn de gamle reglene. Det er bra, men se opp for snubletråder!Reglene er f eks praktiske i den forstand at styret nå kan få tildelegert kompetanse til å dele ut utbytte basert på det godkjente årsregnskapet. Men; styret må holde tungen rett i munnen ettersom i) fullmakten må registreres i Foretaksregistret før den kan tas i bruk og ii) styret ikke kan basere seg på en mellombalanse, men må forholde seg til det godkjente årsregnskapet hvis det skal besluttes utdeling basert på fullmakten.
En upraktisk konsekvens av reglene er at aksjekapitalinnskudd i løpet av året skal redusere utbyttekapasiteten i et selskap slik at man må gå veien om en revidert mellombalanse eller vente på nytt årsregnskap før man får tilgang til den samme kapitalen som man kunne ta ut før innskuddet. Det er bare rene aksjekapitalinnskudd som reduserer utbyttegrunnlaget, men det gjelder alle typer innskudd (kontanter, tingsinnskudd, fusjon, fisjon). Der det er mulig å velge vil det derfor være lurt å sette minst mulig på aksjekapital og mest mulig som overkurs.
Konsekvensene av å trå feil kan også bli alvorlige for dem det gjelder. Mottaker av utbytte, styret eller andre som har medvirket til en ulovlig utbytteutdeling risikerer tilbakeføringsansvar, erstatningsansvar og straff. I tillegg kan utbytte som ellers er skattefritt under fritaksmetoden bli skattepliktig hvis det ikke er lovlig.
Tenk deg nøye om
De nye utbyttereglene har teknisk sett gjort det lettere å dele ut utbytte. Men; vurderingene som må gjøres er (fortsatt) kompliserte og det kan få store konsekvenser vis du tråkker feil.
Min konklusjon er at styrets ansvar i hvert fall ikke har blitt mindre med de nye reglene. Rådet er derfor; tenk deg nøye om før du lager utbyttefest. Lykke til!
LES MER om Skatterisiko ved utdeling av utbytte.
*Det laveste beløpet etter en teknisk beregning i aksjeloven 8-1, første og annet ledd kunne deles ut som utbytte. Nå er det "kun" krav til at netto eiendeler må gi dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital som fond for urealiserte gevinster og vurderingsforskjeller jf. aksjeloven §§ 3-2 og 3-3.
***
Dette blogginnlegget er skrevet av Trine Agathe Lorentzen.
Legg igjen en kommentar