<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Mer nytt på mat og skatt...

Av Therese Karoline Larsen , 6. februar 2018

therese_larsen.png

For dere som er interessert i skattereglene for dekning av mat på reise, her kommer siste nytt.

I vårt blogginnlegg av 4. januar 2018 oppsummerte vi gjeldende rett rundt skattereglene for dekning av diett på reiser. Som vi var inne på der er reglene vanskelige, og det dukker stadig opp praktiske problemstillinger som må løses. Her kommer noen avklaringer og noe nytt:

Likevel en skattefri sats for yrkes/tjenesteopphold (reiser med overnatting)

Nytt fra 2018 var det at laveste sats for skattefri diettgodtgjørelse på reiser med overnatting ble borte. Det betød at på reiser med overnatting på hybel/brakke med kokemuligheter ble muligheten for skattefri diettgodtgjørelse borte.

Nå har noen endret mening, og det innføres likevel fra 1.1.2018 en trekk- og skattefri sats for diettgodtgjørelse på 88 kroner. Vel og merke gjelder dette kun på yrkes/tjenesteopphold, og ikke på pendleropphold. For pendlerne er det altså fra 2018 ikke mulighet for trekk- og skattefri diettgodtgjørelse ved slik overnatting.

Smitter regelendringene for godtgjørelser over på reglene for trekk- og skattefrie refusjoner?

Når det nå har blitt noe begrensede muligheter for å motta trekk- og skattefri diettgodtgjørelse lurer noen på om det finnes en vei rundt. Kan man for eksempel gi ansatte mulighet for å få trekk- og skattefri kostnadsrefusjon i steden?

Svaret er nok nei. Er muligheten for trekk- og skattefri diettgodtgjørelse stengt, så gjelder nok det samme refusjon.

For pendlerreiser vil det derfor heller ikke være mulig med trekk- og skattefri refusjon av kostnader til mat ved overnatting på hybel/brakke med kokemuligheter.

Den samme smitteeffekten får man også på daglige reiser når vilkårene for trekk- og skattefri diettgodtgjørelse ikke er tilstede. Det vil si at det heller ikke vil være mulig med trekk- og skattefri refusjon av kostnader til mat på dagsreiser når reisene ikke kan defineres som en yrkesreise, og/eller hvor man ikke anses å ha merkostnader.

Hva betyr egentlig «merkostnader»?

Som vi skrev om i vår bloggpost fra tidligere i år kreves det at den ansatte har «merkostnader» for å kunne få trekk- og skattefri diettgodtgjørelse på dagsreiser (og dagsreisene må være yrkesreiser). Hva som egentlig ligger i merkostnadskravet er uklart, men vi skal forsøke å gi litt veiledning på hvordan man kan tenke.

For det første er det antakelig arbeidsgiver som står nærmeste til å vurdere om de ulike ansatte har merkostnader. Dette har også Skattedirektoratet gitt uttrykk for. Likevel er det uheldig at Skattedirektoratet ikke har gitt nærmere retningslinjer for vurderingen. Vi anbefaler derfor at dersom arbeidsgiveren mener det er grunnlag for å hevde at merkostnadsvilkåret er oppfylt, så bør det begrunnes og skrives ned. Dette bør skrives ned nå, og ikke f eks i forbindelse med et bokettersyn. Vurderingen bør gjøres på ansattnivå eller for en gruppe ansatte som er sammenlignbare.

Det er slik vi forstår det ikke de konkrete kostnadene som er avgjørende når man skal vurdere om det er merkostnader, men om reiseaktiviteten som sådan er påregnelig som en del av den jobben man er satt til å gjøre, om  reisene, dagene og måltidene er mulige å planlegge, om de er forutsigbare mv. Skattedirektoratet har gitt uttrykk for at reisehyppigheten ikke i seg selv er avgjørende, men vi tror likevel at reisehyppigheten i praksis vil ha betydning. Altså, desto flere reisedøgn/dager sammenlignet med kontordager, desto vanskeligere kan det bli å argumentere for at det er merkostnader. Grunnen til dette er at man trolig må se hen til hva som er “normalsituasjonen” i vurderingen av påregnelighet/forutsigbarhet.

Reiser man veldig mye, og kanskje nesten hele tiden kan det altså i praksis bli vanskelig å argumentere for at det er merkostnader. Har man en miks av kontordager og reisedager er det kanskje lettere. Er man i all hovedsak på kontor/et fast sted, men innimellom på reise, har man nok en enda lettere argumentasjon for at det er merkostnader. Når man ser på omfanget av reisingen må både overnattingsreiser og dagsreiser med i vurderingen.

Så kan det selvsagt diskuteres hvor stor vekt det er riktig å legge på reisehyppigheten. Også en arbeidssituasjon med stor reisevirksomhet kan etter vår oppfatning innebære et uforutsigbart reisemønster og utfordringer med å planlegge dagen og måltider. Etter vår oppfatning blir det derfor ikke riktig å legge avgjørende vekt på hyppigheten, men vi tror nok at dette vil være et moment.

Mat som naturalytelse

Som andre også har vært inne på følger mat som naturalytelse egne regler i skattelovgivningen. Har man ansatte som ikke oppfyller merkostnadsvilkåret og dermed ikke kan motta trekk- og skattefri diettgodtgjørelse eller refusjon, kan man vurdere naturalytelsen. Det vil si at de ansatte kjøper eller får mat, men regningen går rett til arbeidsgiver, eksempelvis ved betaling med firmakort eller hvor serveringssteder/bensinstasjoner el kan sende regning rett til arbeidsgiver.

Skattereglene sier da at den ansatte skal skattlegges for fri kost etter sats. For 2018 er satsene:

Fri kost - alle måltid                                                           

kr 88   

Fri kost - to måltid

kr 69

Fri kost - ett måltid

kr 45

Ønsker man å tilby ansatte mat på reise betyr dette at man antakelig kommer billigere unna både som ansatt og som arbeidsgiver fra et skatteståsted, ved å velge naturalytelsen. Men man må selvsagt vurdere hvor høye kostnader som skal tillates, og i hvilke situasjoner.

I lys av innstrammingene for diettgodtgjørelser og refusjoner virker dette kanskje som «too good to be true». Foreløpig er reglene slik, men hva som venter rundt neste sving vites ikke.

Pendlere

For pendlere - altså de som må bo utenfor sitt hjem og pendle til et sekundærhjem på grunn av sitt arbeid, har det også skjedd andre endringer. Forutsatt at man oppfyller vilkårene for å være skattemessig pendler gjelder følgende for kost og losji:

  • De første 24 månedene av pendlingen:

    Hovedregel: Reglene er som før både for fradrag, godtgjørelse, refusjon og naturalytelser

    Unntak: Bor man i hybel/brakke med kokemulighet (kjøleskap og vann), så kan man ikke få noen form for trekk- og skattefri dekning av kost, eller fradrag for kost.

  • Pendling til og fra samme sted over 24 måneder:

    Ikke adgang til til fradrag for kostnader til kost og losji. Forøvrig som for de første 24 månedene.

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Therese Karoline Larsen

Therese Karoline Larsen

Jeg heter Therese Karoline Larsen og jeg jobber som advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Mitt spesialområde er alle de skattespørsmål som kan oppstå i arbeidsgiver-/arbeidtakerforhold og for oss som personer. Eksempler på områder jeg jobber mye med er arbeidsgiverplikter som rapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, beskatning av lønn og fordeler, representasjon/kundepleie, incentiv- og bonusordninger, naturalytelser, reiseregninger, firmabilbeskatning, arbeid/virksomhet over landegrensene og mye, mye mer. Jeg har jobbet med dette området siden 2002, og jeg har erfaring fra både Oslo likningskontor og Skattebetalerforeningen.

Jeg blogger fordi jeg synes at det jeg jobber med er spennende og jeg elsker jobben min! Jeg vil gjerne dele min entusiasme for mitt fagområde med andre og spre kunnskap videre. Skatteregler trenger også et kritisk øye, noe jeg gjerne gir.


therese.karoline.larsen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter