<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Brexit – tollkonsekvenser for norske bedrifter

Av Per Kirknes , 5. januar 2018

vat.jpg

Hvordan Brexit kommer til å påvirke norske bedrifter er svært uklart. Mange har en «vent og se»- holdning, men er det den beste strategien? Etter mitt syn er det på tide å analysere hvor dere står, og hva dere kan gjøre for å redusere eventuelle negative utslag av de forhandlingene som pågår.

De siste ukene før jul skjedde det mye, men jeg tror mange syns det er vanskelig å følge med på hvordan det egentlig går med Brexit-forhandlingene. Hva er det UK og EU er blitt enige om og hva gjenstår? Når skjer de forskjellige tingene? Og hvor står Norge og norske bedrifter oppi det hele?

Hva har Brexit å si for norske bedrifter som driver varehandel med UK?

Utgangspunktet den 29. mars 2019 er at Norge ikke lenger har noen frihandelsavtale med UK. Hvis det ikke blir avtalt noe annet, vil norske varer som skal importeres til UK fra denne datoen derfor bli tollbelagt. EU og UK forhandler om en såkalt “overgangsperiode”, der UK i praksis forblir en del av det indre markedet også en stund etter 2019. Det er foreløpig ikke avklart om overgangsperioden også vil gjelde Norge og EØS, og spørsmålet om en egen frihandelsavtale mellom Norge og UK vil uansett komme opp igjen etter overgangsperioden.

Det er sannsynlig at dersom det blir toll inn til UK, vil tollsatsene i første omgang bli tilsvarende tollsatsene i EU, som typisk ligger på 10-20%. Dersom norske varer blir utsatt for dette, vil prisen til kunder i UK øke tilsvarende, noe som selvsagt vil påvirke konkurransekraften for norske eksportører.

Full toll inn til UK er et worst case scenario, og det er etter min mening ikke det mest sannsynlige utfallet. Uklarheten om hvilke avtaler partene vil klare å bli enige om, og når denne enigheten vil oppnås, er imidlertid såpass stor at norske bedrifter bør ta risikoen inn over seg.

Mitt inntrykk er at mange her til lands avventer utviklingen, og satser på at ting skal ordne seg, og at det meste kommer til å fortsette som tidligere. Det er nok litt optimistisk, når man ser hvilke forskjeller det er på standpunktene til UK og EU i Brexit-forhandlingene. EU har gjort det klart at UK ikke vil få full markedstilgang uten å akseptere blant annet fri flyt av arbeidskraft, mens UK naturlig nok ønsker å fri seg fra denne og andre EU-forpliktelsene nå som de ikke lenger skal være medlem. Forhandlingene om disse spørsmålene har ennå ikke kommet i gang, og det er ikke mulig å spå det endelige utfallet.

Anbefaling - analyse av egen handel med UK

Etter mitt syn er det på tide at norske bedrifter gjør en analyse av egen handel med UK og vurderer hvordan denne vil bli påvirket av forskjellige utfall i Brexit-forhandlingene. Det vil være stor forskjell på en situasjon der Norge i en periode er uten en gyldig frihandelsavtale med UK, en situasjon der vi får en frihandelsavtale som er mer begrenset enn EØS-avtalen og en situasjon der vi får en avtale som tilsvarer EØS. Både eksportører til UK, importører av varer fra UK og norske konsern med etableringer i UK vil kunne bli påvirket, og jeg tror det vil ha en stor verdi å vite på forhånd hva de forskjellige utfallene vil ha å si i kroner og øre for egen bedrift.

Etter å ha gjort en analyse av egen handel med UK, kan neste skritt være å se på om det er endringer dere kan gjøre i innkjøp/salg/logistikk allerede nå, for å minske tollrisikoen for egen bedrift. Eksempler kan være:

  • Import av varer til EU via UK, der man fremover like gjerne kunne importere varene i et annet EU-land
  • En tilbudssituasjon med en UK kunde for fremtidige leveranser, der evt. toll på varene må hensyntas ved prisingen og kontraktsutformingen
  • Varer med UK opprinnelse som tas inn til Norge for bearbeiding og videresalg til EU, men der det fremover kanskje kan være bedre å se seg om etter leverandør fra et av de andre EU-landene
  • Økte kostnader i forbindelse med tolldeklarering mellom UK og resten av Europa, som må tas med inn i bedriftens kalkyler

Det er selvsagt mulig å utsette forberedelsene til Brexit og krysse fingrene for at endringene blir minimale. Risikoen ved denne strategien er at det kan bli vanskelig å omstille seg raskt nok dersom det faktisk blir en del endringer. Det er ikke lenge til april 2019.

Brexit og ny frihandelsavtale

UK vil formelt tre ut av EU den 29. mars 2019 klokken 23.00.

Det er ikke tvil om at både UK og EU ønsker en avtale som sikrer frihandel mellom de to partene også etter at UK har forlatt unionen. Hvordan en slik frihandelsavtale skal se ut, og når den kan være klar, er imidlertid svært usikkert. UK har signalisert at de ikke ønsker å være en del av det indre markedet i EU (single market), og at en avtale som ligner på EØS-avtalen derfor ikke er aktuelt. EU har på sin side gjort det klart at UK ikke kan se for seg en frihandelsavtale som gir tilsvarende toll-lettelser som i EØS-avtalen, dersom britene ikke også tar med på kjøpet blant annet fri flyt av arbeidskraft.

Hvor står vi nå?

De siste ukene før jul ble partene overordnet enige om prisen UK må betale for å forlate unionen, hva som skal skje med arbeidstakere fra den andre parten som per i dag befinner seg i hhv UK og EU og hvordan grensen mellom UK og Irland skal håndteres.

Partene har også blitt enige om en fremdriftsplan. Innen utgangen av mars 2018 skal partene ha blitt enige om en overgangsordning, og etter mars begynner forhandlingene om den endelige avtalen mellom partene. Det er forventet at overgangsordningen blir fra mars 2019 til mars 2021, og at britene i denne perioden må følge EU’s regelverk som om de hadde vært medlem, mot full tilgang til markedet.

Hvor lang tid det faktisk vil ta å få på plass den endelige avtalen er det vanskelig å spå. Vanligvis tar forhandlinger om frihandelsavtaler mer enn de snaue tre årene partene har på seg i denne saken, men samtidig er denne avtalen så viktig for begge parter at de helt sikkert vil gjøre alt de kan for ikke å trenere prosessen.

Hva har skjedd i Norge så langt?

Norge er ikke en del av Brexit-forhandlingene. Når UK forlater EU, må vi formelt ha en egen frihandelsavtale med UK for å kunne fortsette frihandelen med dem. Vi kan ikke innlede de formelle forhandlingene om en frihandelsavtale før etter 29. mars 2019.

Det er så langt ikke sagt noe konkret om forholdet mellom Norge og UK i den såkalte overgangsperioden, og mye kommer her an på forhandlingene mellom UK og EU fram til mars.

Etter å ha lest EØS-ministerens redegjørelser til Stortinget så langt (sist den 13. desember) er jeg litt avventende til hvor langt norske myndigheter er kommet i sine forberedelser til Brexit, inklusive spørsmålet om overgangsperioden. Det har blitt nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe og ministeren lover at man er i tett dialog med både UK og EU. Disse uttalelsene gir liten veiledning om hva som venter norske bedrifter fra 2019 og 2021.  

EU, UK og Norge har forskjellige interesser, der det for vår egen og UK’s del er nok å nevne stikkord som fisk og olje. Så lenge UK ikke ønsker å være en del av det indre markedet, vil arbeidet med den nye frihandelsavtalen mellom Norge og UK nødvendigvis måtte bli noe annet enn en justering av det internasjonale samarbeidet vi i dag har med UK gjennom EØS-avtalen.

Det er vanskelig å forutse hvordan de videre forhandlingene mellom EU og UK vil gå, og kanskje enda vanskeligere å spå hva dette vil ha å si for det handelsmessige forholdet mellom Norge og UK. Etter mitt syn er det imidlertid mulig for norske bedrifter å ta en del forhåndsregler allerede nå for å begrense risiko og være praktisk forberedt til Brexit.

Interesseområder: Merverdiavgift

Dele artikkelen:

Per Kirknes

Per Kirknes

Mitt navn er Per Kirknes og jeg jobber som advokat i PwC. Mitt arbeidsfelt er merverdiavgift og toll, med særlig fokus på internasjonale forhold og cross border transactions. Jeg har arbeidet i PwC siden 2010, og har også erfaring fra tollmyndighetene.

My name is Per Kirknes, and I am an Attorney at Law working in the indirect tax team in PwC Oslo. I specialize in international trade with goods, including domestic and international VAT issues, as well as customs and excise duties. My work is often related to cross-border transactions, including structuring of supply chains and analyses of intra-group transactions. I also provides advice related to specific customs issues like valuation, origin, classification and customs procedures. I have been with PwC since 2010. Prior to that I worked ten years with development of the Norwegian customs legislation in the Directorate of Customs and Excise.


per.kirknes@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter