Scheel-utvalget - neppe rett i skuffen...

Scheelutvalget har i dag levert sin innstilling, NOU 2014: 13 om kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Utvalget foreslår en selskapsskattesats på 20 % og netto skattelettelse for selskaper på 13,5 mrd. Noe overraskende foreslås det også en vesentlig omlegging av personskatten med netto skattelettelser på minst 4,7 mrd. 

Selskapsbeskatningen

Scheelutvalgets hovedmandat var å foreslå en endring av selskapsbeskatningen med reduksjon av selskapsskattesatsen, som er i ferd med å ligge betydelig høyere enn i sammenlignbare land. Mandatet var bredt, slik at utvalget hadde mulighet til å vurdere helheten i det norske skattesystemet. Mandatet gikk ut på en todelt leveranse; et provenynøytralt forslag og et forslag med netto skattelettelser.

Som det har vært hevdet i den offentlige debatt ser også Scheelutvalget følgende hovedutfordringer med det norske skattesystemet:

• Relativt høye effektive skattesatser i Norge gir et insentiv til å investere i andre land som har lavere skatt.
• Gjeld og egenkapital behandles ulikt på selskapets hånd.
• En forholdsvis høy formell skattesats gir insentiver for flernasjonale foretak til å flytte overskudd til andre land, f.eks. gjennom gjeldsrentefradraget eller ved prising av transaksjoner innen flernasjonale foretak.

Sammenlignet med skattesystemene i andre vesteuropeiske land var det grunn til å forvente betydelig reduksjon i selskapsskattesatsen kombinert med utvidelse av skattegrunnlaget og en økning av arbeidsgiverrelaterte skatter. Utvalget overrasker noe ved at det foreslås netto skattelettelser for selskaper på 13,5 mrd. Reduksjonen i selskapsskattesatsen fra 27 % til 20 % er anslått å gi en skattereduksjon på 17,5 mrd. Skattegrunnlaget for selskaper utvides med 4 mrd, fordelt på innstramming av rentebegrensningsregelen med anslått effekt 2,5 mrd., mindre gunstige avskrivingsregler med anslått effekt 900 mill. og andre endringer i selskapsskatten som anslås å gi 600 mill. i økning. 

I tillegg til innstramming av rentebegrensningsregelen foreslår utvalget ytterligere grep i forhold til å beskytte det norske skattefundamentet i form av lovfesting av omgåelsesregelen (anti-misbruksregel) og innføring av hjemmel for ileggelse av kildeskatt på renter og royalty som betales ut fra Norge.

Personbeskatningen

Med vesentlig reduksjon i selskapsskattesatsen var det ventet utfordringer knyttet mulighet for omklassifisering av personinntekt til selskapsinntekt. Utvalget har her valgt en noe overraskende løsning ved at skattesatsen på alminnelig inntekt (nettoinntekten for selskaper og personer) generelt foreslås redusert til 20 %. Dette gir isolert sett en antatt skattelette for personer på hele 75.8 mrd. For å dekke opp et slikt provenybortfall er det de store talls lov som gjelder. Det foreslås en ny progressiv skatt på personinntekt, med laveste innslagspunkt på kr. 140 000, som erstatter dagens toppskatt som skal innbringe 50 til 63 mrd avhengig av om en provenynøytral løsning foretrekkes eller ikke. Opphevelse av diverse fradrag og særordninger skal innbringe 7,8 mrd. Skatt på utleie av egen bolig skal gi 1 mrd. Det foreslås også en særegen eierskatt som skal innbringe 6-8 mrd. Eierskatten blir en særskatt på mottatte renteinntekter, aksjeinntekter og tilsvarende inntekter fra deltakerlignede selskaper for privatpersoner med en skattesats tilnærmet lik maksimal marginal skattesats på arbeidsinntekt. 

Neppe rett i skuffen

De siste dager har det i media versert sterke rykter om at utvalget ville foreslå vesentlig økning av eiendomsbeskatningen i Norge, herunder beskatningen av boliger. I så fall ville det være grunn til å regne med at innstillingen politisk ville være urealistisk og at denne ville havne rett i skuffen. Som ventet har innslaget av politisk realisme vært større enn som så hos Scheelutvalget. Skatt på utleieinntekter går klar av kjernekritikken mot skatt på eget hjem. Utvalget mener at formuesskatten (og den kommunale eiendomsskatten) bør videreføres

For relative høyinntektsgrupper som har relativt store rentefradrag og eierinntekter vil forslaget gi en netto skatteøkning. Dette skyldes kombinasjonen av at verdien av rentefradraget reduseres og at skatten på brutto personinntekt og eierinntekt øker. For eksempel er det ventet at en eier med 3 mill. i årlig inntekt som arbeid i sitt eget selskap vil få en samlet skatteøkning på kr. 130 000 i det provenynøytrale forslaget. Det er anslått at omkring 70 % av alle personer vil få redusert marginalskatt med utvalgets provenynøytrale forslag. Basert på inntrykket fra budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og støttepartiene i høst kan disse fordelingsvirkningene øke sannsynligheten for at mange av elementene i pakken til Scheelutvalget kan gå gjennom. Forhåpningene til at formuesskatten skal bli opphevet er redusert som følge av de nevnte budsjettforhandlingene.

                                                                          ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Knut Ekern.