<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Etterlengtede endringer i arbeidsmiljøloven - eller?

seminar-cropped-2 ‹ Tilbake til artikler



I juni la regjeringen frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Kort fortalt gikk forslaget ut på større fleksibilitet både for arbeidsgiver- og taker. Ikke overraskende har forslaget medført delte reaksjoner. Arbeidstakerorganisasjonene hevder at flere midlertidige ansettelser vil virke stigmatiserende på svake grupper, mens arbeids- og næringsliv på sin side jubler for større handlingsrom og valgfrihet.

Midlertidige ansettelser – bedre enn sitt rykte?

Et særlig debattert punkt ved forslaget har vært arbeidsgivers økte adgang til midlertidige ansettelser. Gjennom diverse medier blir begrepet «midlertidig stilling» fremstilt som et negativt ladet begrep. For å ivareta et bærekraftig arbeidsliv er likevel dette «ondet» en nødvendighet, og med de riktige rammebetingelsene kan det også være gunstig for arbeidstaker.

Det er klart at de fleste ønsker faste arbeidsrammer. Dette lar seg likevel ikke alltid forene med et dynamisk arbeidsliv i stadig utvikling. Det kreves kanskje en nyutdannet sykepleier for å kompensere for en annens foreldrepermisjon, eller en konsulent til å bidra i et bestemt prosjekt over et halvt år og det kan være behov for en ekstra servitør på en restaurant i månedene mai-august. På den ene siden kan man se det slik at alle tre gjerne skulle vært fast ansatt. Men så kan man også se det i et større perspektiv. Den nyutdannede sykepleieren får en unik mulighet til å opparbeide seg arbeidserfaring og får en fot innenfor institusjonen. Konsulenten ønsker kanskje nettopp denne stillingen for senere å bevege seg videre til nye og spennende oppdrag. Og servitøren studerer kanskje fra august-mai og er avhengig av en sommerjobb.

Større fleksibilitet kan gi større verdiskapning.

Likevel må det understrekes at det kreves klare begrensninger for å hindre utnyttelse av arbeidstakere. Dette følger også av lovendringsforslaget. For eksempel kan ikke samme midlertidige arbeidstaker ansettes flere ganger etter hverandre (for å utføre samme arbeid), og det pekes på at det ikke bør være adgang til å erstatte en midlertidig ansatt med en annen. Videre risikerer bedrifter som ikke overholder disse reglene karantene. 

Man kan uansett også stille seg spørsmålet om forslaget i det hele tatt utvider dagens ordning, se her.

Poenget er imidlertid å understreke at midlertidige ansettelser i tydelige, lovfestede rammer ikke nødvendigvis er et onde, men kanskje en nødvendighet for et bedre og mer bærekraftig arbeidsliv – både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Mer fleksibel arbeidstid.

Et annet viktig punkt i forslaget er knyttet til nye regler om arbeidstid. Disse reglene karakteriseres alle av et ønske om mer fleksibilitet. Det er for eksempel foreslått å utvide overtidsgrenser og muligheten for gjennomsnittlig beregning av arbeidstid. Samtidig ønsker regjeringen å gi Arbeidstilsynet en videre kompetanse til å godkjenne alternative arbeidstidsordninger.

Slik jeg ser det knytter eventuelle betenkeligheter rundt dette seg til utnyttelse av «svak» arbeidstaker. Hva om noen føler seg presset til å jobbe overtid? Her må vi se at det også vil være arbeidstakere som nyter godt av en slik endring. Å tilpasse sitt eget arbeidsliv ut fra livssituasjon har for mange vært en fjern tanke. Lovendringsforslaget gjør dette – i det minste – noe mer aktuelt enn tidligere. Noen bedrifter har allerede innført A- og B-ordning hos sine ansatte. Dette innebærer at A-mennesker får komme tidlig på jobb, mens B-mennesker får komme senere. Det kreves imidlertid selvsagt at både A- og B-menneskene jobber like mye. Igjen er vi tilbake til at fleksibilitet for arbeidsgiver kan gi større verdiskapning på sikt.

Det fremmes også forslag om å åpne for søndagsarbeid i større utstrekning, noe som har vært et hett debattema. Virkeligheten i dag – særlig blant unge – er at søndag ikke lenger er en hviledag. Mange ønsker derimot å jobbe på søndager. Dette gjelder ikke minst unge og studenter som er avhengig av inntekt, men som må bruke hverdagene til skole og utdanning. Fleksibilitet på dette området er derfor i takt med dagens samfunn.

Ikke ta sorgene på forskudd.

Har du et sterkt ønske om fast stilling vil forslagene til den nye arbeidsmiljøloven umiddelbart kunne virke uheldige for deg. Likevel bør vi se på lovforslaget i et bredere og lengre perspektiv. Arbeidsgiver vil få mulighet til å bygge en sterk bedrift.

Norsk næringsliv og offentlig sektor er dessverre ikke så sterkt at man kan gi samtlige arbeidstakere et slikt vern som man menneskelig sett skulle ønske. Vi må tørre å innrømme at for sterke føringer på arbeidsgiver vil være ineffektivt og kostbart. I det lange løp er det både privat- og samfunnsøkonomisk nyttig med en effektiv arbeidslivslovgivning.

Det er viktig å understreke og sikre arbeidstakers rettsvern og rettssikkerhet men det er ikke noe i dagens forslag som setter dette på spissen sett opp mot arbeidslivets behov for raske tilpasninger.

Dette innlegget er skrevet av Trine Lise Fromreide. 

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Offentlige anskaffelser - hva gjør du ved kjøp av forsikring?

Ved å gjennomføre en anskaffelse av forsikringstjenester i tråd med anskaffelsesregelverket, kan det offentlige oppnå høyere kvalitet til ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Bruk av Google Analytics er i strid med personvernforordningen

Onsdag 1. mars 2023 kunngjorde Datatilsynet varsel om vedtak i den såkalte Google Analytics-saken. Tilsynets foreløpige konklusjon er at ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Adgangen til innleie av arbeidskraft begrenses fra 1. april

Den 1. april 2023 innføres nye regler som har stor betydning for bedrifter som leier inn ansatte. Det mest brukte rettslige grunnlaget for ...

Les artikkelen