<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Fire risikoelementer du bør være oppmerksom på om trygdeforordningen endres

Av Kristin Jacament , 25. mai 2018

Innlegg Julie_ESG

I vinter ble det slått fast av EU domstolen at nasjonale domstoler kan avvise trygdedokumentasjon (A1) i tilfeller der dokumentasjonen er basert på bedrageri eller svindel. Videre har den europeiske kommisjon kommet med forslag til endringer i trygdeforordningen. Disse endringene kan gi økt risiko for norske virksomheter, da de stiller strengere krav til god oppfølging av ansattes trygdeforhold. Her er en oversikt over risikoelementene, og hvordan det nye forslaget kan komme til å påvirke deg og din bedrift.  

Så hva sier loven?

Trygd i EØS-området - i et nøtteskall

Ved arbeid over landegrensene innenfor EØS-området sier forordningen/loven at personer med arbeids/ervervsmessig tilknytning til flere land, kun skal være omfattet av trygdelovgivningen i ett medlemsland for samme tidsrom.

Hovedregelen er at arbeidstakere, med statsborgerskap i et EU/EØS-land, skal være omfattet av trygdelovgivningen i det landet der arbeidet utføres. Kompliseringen er at det finnes flere unntak fra hovedregelen, noe som gjør at arbeidstakeren beholder medlemskapet i hjemlandet. Eksempler på disse er:

  • når en arbeidstaker midlertidig sendes ut av en arbeidsgiver, som han/hun vanligvis arbeider for, for å arbeide i et annet EU/EØS-land.
  • når en arbeidstaker vanligvis arbeider i to eller flere EØS-land i samme periode – såkalt «multi-state» arbeid.

I situasjoner der arbeidstaker fremdeles opprettholder medlemskap i et lands trygdesystem ved arbeid innenfor EØS-området, skal dette dokumenteres ved blankett A1. A1 blanketten fremlegges for bo og/eller arbeidslandets myndigheter, og denne bekrefter hvor alle trygdeavgifter (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) skal betales.

Slik kan den nye trygdeforordningen se ut

Den europeiske kommisjon har kommet med forslag til endringer i trygdeforordningen (883/2004) og gjennomføringsforordningen (987/2009).

I korte trekk skal forslaget bidra til å gjøre det enklere for arbeidstakere å jobbe på tvers av landegrensene. Forslaget tar sikte på å:

  • Legge ytterligere til rette for arbeidsmobilitet mellom medlemslandene
  • Modernisere dagens regler som skal sikre likebehandling, sammenlegging av trygdetid, proratisering og eksport; ved å sørge for at ingen mister opptjente rettigheter ved å reise til et annet medlemsland for å jobbe der.
  • Forordningens artikkel 12 om utsendte arbeidstakere (inntil 24 mnd) forandrer ikke innhold, men terminologien er foreslått samordnet slik at regelverket blir enklere å anvende i praksis. Betegnelsen "posted worker" skal ha samme betydning som gitt i Utsendingsdirektivet 96/71/EC. Utsendingsdirektivet regulerer arbeidsvilkårene for utsendte arbeidstakere, mens trygdeforordningen regulerer lovvalg og hvilke trygderettigheter som gjelder.
  • Det legges videre opp til mer samarbeid mellom myndighetene i de forskjellige statene, også med elektroniske løsninger.
  • Myndighetene får en plikt til å vurdere og garantere at opplysningene i blankett A1 er korrekte, og klare tidsfrister for utveksling av slik informasjon vil bli gitt. Forslag om nye regler er til behandling i EU parlamentet, men det forventes å ta tid før disse vedtas.

Endring kan gi økt risiko for norske virksomheter

Når stadig flere ansatte arbeider på tvers av landegrensene øker risikoen for bedriftene dersom man ikke har tenkt trygd. De siste signalene fra sentrale aktører i EU uttrykker også en økende interesse for trygdeområdet, der tilbakevendende spørsmål er hvor arbeidstakerne har sine rettigheter, og hvor trygdeavgiften skal betales? Økt fokus og kontroll på trygdeområdet gir derfor god grunn til å ha oversikt over mobile ansatte. Eksempelvis bør alltid dokumentasjon som A1 være lett tilgjengelig.

Risikoelementene du bør være ekstra oppmerksom på

Økonomiske konsekvenser

Trygdeavgifter utgjør en stor kostnad for arbeidsgiver, og kan være høyere enn selskapsskatten i mange land. Dersom bedriftene ikke rapporterer korrekt og har oversikt over de ansattes trygdeforhold, ser vi at dette kan føre til straffegebyr og renter fra myndighetenes side. Land som Frankrike (EUR 3270) og Østerrike (EUR 5000) har ilagt bøter til bedrifter som ikke har kunnet fremlegge blankett A1 for den enkelte utstasjonerte i forbindelse med tilsyn fra myndighetene. Her er det ingen minstegrense og bøtelegging kan skje fra dag en.  

Operasjonelle konsekvenser

I kraft av nye krav til kontroll og dokumentasjon på arbeidsgiverforpliktelser, krever mange land dokumentasjon på en arbeidstakers trygdemedlemskap før man blir innvilget arbeids- og oppholdstillatelse. Vi har erfart at for eksempel spanske og nederlandske myndigheter har stengt arbeidstakere ute fra arbeidsplassen i påvente av fremlagt dokumentasjon som blankett A1 eller CoC (certificate of coverage).

Omdømme

Det blir stadig økt fokus på at arbeidsgivere følger loven, og faktisk betaler trygdeavgifter der de skal som et ledd av å være en “god samfunnsborger”.

Trygdedekning

Dersom trygdeforhold ikke blir avklart og avgifter ikke betales til rette lands myndigheter, kan den enkelte ansatte få problemer ved eventuelle stønadstilfeller. Det skjer ikke sjelden at en ansatt som jobber i utlandet for norsk arbeidsgiver blir nektet utbetaling av sykepenger fordi det utenlandske arbeidsforholdet ikke er vurdert av NAV, samt at arbeidsgiver ikke har rapportert og innbetalt avgifter til korrekt myndighet. I slike tilfeller kan arbeidsgiver risikere både krav om kompensasjon fra de ansatte, i tillegg til krav om innbetaling/refusjon til myndighetene.

Hva kan vi lære av dommen fra 6. februar?

Ved en kontroll foretatt av belgiske myndigheter, ble det påvist at et byggeselskap i Belgia hadde utsendte arbeidstakere fra bulgarske underentreprenører som ikke utøvet vesentlig aktivitet i Bulgaria. Retten kom frem til at blankettene (A1) hadde blitt utstedt på grunnlag av omstendigheter som ikke stemte overens med virkeligheten, med hensikt om å omgå reglene som EU-retten stiller som betingelse for utstasjonering av arbeidstakere.

I dommen av 6. februar åpner EU domstolen for første gang opp for at utenlandske myndigheter eksempelvis kan avvise en norsk A1 blankett og vice versa dersom det viser seg at blanketten er utstedt på svikaktig grunnlag. Frem til i dag har det kun vært trygdemyndighetene i utsenderstaten som har kunnet annullere/trekke tilbake A1 blanketten.

Dommens viktigste læringspunkter

  • Sørg for at korrekte fakta og opplysninger i søknadsprosedyren for A1 blir gitt, slik at etterprøving i arbeidslandet ikke blir aktuelt.
  • Det er svært viktig å ha god kjennskap til hva som oppgis og bekreftes i søknader om A1, både i avsender- og mottakerland.
  • Prinsippet om gjensidig tillit og lojalt samarbeid mellom statene settes høyt, og at dette samarbeidet ikke skal kunne utnyttes ved bedragerske/korrupte formål.
  • Signalene fra domstolen støtter opp om tidligere varslet revidering av regelverket fremmet av den europeiske kommisjonen, og hvordan nasjonale kontroller/tilsyn medfører økt risiko ved håndteringen av trygdeforholdene til de ansatte.

Interesseområder: Lønn og personskatt, trygd

Dele artikkelen:

Kristin Jacament

Kristin Jacament

Jeg heter Kristin Jacament og jeg jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg er spesialist på trygde- og immigrasjonsområdet i tillegg til at jeg har vært involvert i ulike fagområder i advokatfirmaets Global Mobility avdeling. Videre har jeg lang erfaring fra offentlig og privat sektor, og jeg bistår både store globale og mindre klienter med compliance og rådgivning på trygdeområdet. Regelverket er ofte komplisert, med stadige lovendringer. Målet mitt er derfor å spre kunnskap, samt å gi gode og nyttige råd. Før jeg begynte i PwC har jeg gjennom syv år bygget opp verdifull kompetanse fra mitt arbeid i NAV Internasjonalt.

Ta gjerne kontakt med meg dersom du har noe du lurer på.


kristin.jacament@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter