Fokus på moms og private equity

Skatteetaten har for tiden betydelig fokus på moms og finansielle tjenester. I et større pågående prosjekt retter Skatteetaten fokus mot moms i private equity-bransjen.

Særlig fokus på finansbransjen

Skatt Øst har ved sin «Finans- og avgiftsseksjon» satt særlig fokus på finansbransjen. Det pågår bl.a. et større og landsdekkende prosjekt der Skatteetaten ser nærmere på håndteringen av moms ved forvaltning av fond og investeringsselskaper.

Etter momsreformen i 2001 gjelder det et momsunntak for finansielle tjenester. Det er imidlertid fortsatt høyst usikkert hvordan grensen mellom avgiftspliktige og ikke-avgiftspliktige tjenester skal trekkes i relasjon til dette unntaket.

Moms på forvaltning av fond?

Forvaltning av verdipapirfond eller «investeringsselskaper» regnes som en momsunntatt tjeneste. Uttrykket «investeringsselskap» er ikke entydig definert, men ifølge Skatteetatens retningslinjer er det klart at ulike typer fond kan være omfattet, f.eks. private equity-fond.

Utfordringen her er at slike tjenester normalt vil inneholde elementer av rådgivning, som isolert sett er en momspliktig tjeneste.

Skattedirektoratet kom i 2013 med en tolkningsuttalelse om momsunntaket for investeringsselskaper og fond. Det gis her uttrykk for at momsunntaket må avgrenses mot bl.a. rådgivning og «aktivt eierskap». Det uttales at forvaltningsselskaper som yter tjenester som har «karakter av ren rådgivningsvirksomhet», vil være momspliktige. Aktivt eierskap i form av aktiv involvering og arbeid «på innsiden» av enkeltselskaper, vil ifølge Skattedirektoratet også være avgiftspliktig.

Problemet med denne uttalelsen fra Skattedirektoratet er at den er meget uklar og legger opp til svært skjønnsmessige vurderinger av spørsmålet om momsplikt eller ikke.

Gunstig med momsunntak?

For forvaltningsselskaper kan det variere om det er gunstig eller ikke gunstig at forvaltningstjenesten anses momspliktig. Dersom forvaltningsselskapet ligger i Norge og fondet i utlandet, vil selskapet drive ren tjenesteeksport. Dette betyr en gunstig situasjon med fullt fradrag for moms på kostnader inn, og null utgående moms på omsetningen.

Dersom både forvaltningsselskap og fond ligger i Norge, vil momsplikt på forvaltningstjeneste være mindre gunstig. Fondet vil normalt ikke ha fradragsrett for momsen, og momsbeløpet blir derved en ren kostnad.

Hva mener Skatteetaten?

En stor ulempe med det uklare regelverket er at vi i saker der momsplikt på forvaltningen er gunstig, ser at Skatteetaten argumenterer for at forvaltningstjenesten er momsunntatt. I andre saker der momsplikt på forvaltningen er ugunstig og fører til merkostnader, har vi sett at Skatteetaten argumenterer «motsatt», og fremfører argumenter som taler for momsplikt på tjenesten.

Det er klart uheldig for bransjen at dette regelverket er så vagt og skjønnsmessig at det er vanskelig å etterleve. I tillegg er det svært uheldig at Skatteetaten argumenterer i ulike retninger, tilsynelatende ut fra hva som gir mest avgift til Staten.

Etter mitt syn hadde det vært en betraktelig bedre arbeidsmetode om Skatteetaten og Finansdepartementet hadde gjort en grundigere jobb i forkant med å klargjøre regelverket.

Strategien med å sette i gang et landsdekkende bokettersynsprosjekt mot denne delen av finansbransjen kan muligens skape mer klarhet i regelverket på lang sikt, ved at enkelte saker havner i domstolene og får avklaring gjennom rettspraksis. Dette er imidlertid en svært tid- og ressurskrevende metode, både for bransjen og for Skatteetaten.

Hvordan håndtere momsen?

Skatteetaten og domstolene legger opp til skjønnsmessige vurderinger av momsplikt på fondsforvaltning. Hvordan kan bransjen forholde seg til dette?

De betydelige elementene av skjønn gjør dette til en utfordrende oppgave. Aktørene bør først og fremst være i forkant med å vurdere momsspørsmålene når slike tjenester skal leveres.

Man bør dernest sørge for å dokumentere hva det er som egentlig leveres. Hvis partene f.eks. mener at hovedytelsen i leveransen er typisk porteføljeforvaltning, bør dette komme tydelig frem i avtale og annen skriftlig dokumentasjon.

Klarere regler fra myndighetene

Det er uheldig at momsplikt på bl.a. fondsforvaltning avhenger av en skjønnsmessig vurdering og av Skatteetatens sprikende praksis. Dette skaper en betydelig usikkerhet for bransjen.

Ved innføringen av «finansunntaket» i 2001, hadde Finansdepartementet planer om å utdype reglene i en forskrift. Dette ble det aldri noe av, og usikkerheten gjør seg fortsatt gjeldende i betydelig grad. Det er derfor på høy tid å komme med tydeligere retningslinjer for anvendelsen av finansunntaket for moms.