Har skattekontoret endelig våknet etter 45 år i teknologisk dvale?

I en klagesak mot skatteetaten har det vært stor uenighet om betydningen av Finansdepartementets uttalelse fra 1971 vedrørende (utenlandsk) eierskap ved fellesregistrering i Merverdiavgiftsregisteret. Skatteetaten har hevdet at kontrollhensynet tilsier at uttalelsen står seg like sterkt i dag, til tross for den teknologiske utviklingen som har funnet sted de siste 45 årene. Det er derfor en gladnyhet at SKD nå har innsett at informasjon om selskapsstrukturer er lettere tilgjengelig i dag enn det var i 1971, og nå har besluttet at kontrollhensynet ikke bør være til hinder for fellesregistreringer med utenlandsk eierskap i mer enn ett ledd.

Fellesregistrering

Utgangspunktet er at hvert enkelt selskap innen et konsern anses som et eget avgiftssubjekt. Det er imidlertid mulig å søke om å registrere flere selskaper i et konsern som ett felles avgiftssubjekt, såkalt fellesregistrering. Vilkårene for fellesregistrering er at selskapene er samarbeidende, samt at minst 85 % av kapitalen i hvert selskap eies av et eller flere av de samarbeidende selskaper.

Fellesregistrering kan ofte være en fordel hvor mye administrasjon ligger i et selskap, da man slipper å fakturere disse tjenestene med moms innad i et momskonsern.

Det er kun norske enheter som kan inngå i en fellesregistrering. Kjernen i klagesaken var hvorvidt eiervilkåret anses oppfylt når de norske selskapene som søkes fellesregistrert er eiet av utenlandske selskaper.

Utviklingen siden 1971

I klagesaken mente skattekontoret at eiervilkåret ikke kunne anses oppfylt, fordi eierskapet som knyttet selskapene sammen gikk gjennom to (heleide) utenlandske datterselskap (felles oldemor). Skattekontoret mente at gjeldende praksis var begrenset til eierskap gjennom ett utenlandsk datterselskap, noe også SKD bekreftet. Til tross for at dette hevdes å være gjeldende praksis, er vi kjent med flere tilsvarende saker hvor lignende strukturer har blitt fellesregistrert.

Skattekontoret viste til Finansdepartements uttalelse fra 1971 som legger til grunn at to norske datterselskap med utenlandsk morselskap kan fellesregistreres. SKD har med bakgrunn i kontrollhensynet hevdet at uttalelsen skal tolkes snevert slik at den kun er anvendelig på nøyaktig samme faktum (altså at det kun tillates utenlandsk morselskap i strukturen).

Begrensningen i utenlandsk eierskap ble begrunnet med kontrollhensyn, altså norske avgiftsmyndigheters mulighet for å kontrollere om eiervilkåret er oppfylt. I forbindelse med klagebehandlingen, har vi forsøkt å få skattekontoret til å innse at kontrollhensynet ikke er like relevant i dag som i 1971. Vi mener at den generelle teknologiske utviklingen har kommet langt de siste 45 årene, noe som har gjort opplysninger lettere tilgjengelig, for eksempel ved søk i offentlige utenlandske registre.

SKD har nå tatt den teknologiske utviklingen inn over seg og besluttet at gjeldende praksis bør endres, slik at eiervilkåret også må anses oppfylt når det er flere utenlandske datterselskap i eierstrukturen. Det ble særlig vektlagt at informasjon om selskapsstrukturer er lettere tilgjengelig i dag sammenlignet med 1971.

Vi er glad for at skatteetaten endelig har våknet fra en teknologisk dvale - og endret en praksis som er basert på utdaterte hensyn. Dette er en god nyhet for våre klienter med internasjonale konsern!

                                                          ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Kristine Baltzersen.