Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Hvis du venter på selvangivelsen, venter du forgjeves....

Av Rikke Lund Lefdal, 7. april 2017

GRA_Blogg_Banner_-_Generell.jpg

...for fra 2016 er det ikke lenger noe som heter selvangivelse. Nå heter det skattemelding, men utover navneendringen vil du kjenne igjen skjemaet. Skattemeldingen for inntektsåret 2016 ble lagt ut på Altinn den 4. april. 

Men; hva betyr det egentlig i praksis at selvangivelsen har skiftet navn? Og hvorfor endre på noe vi alle kjenner? I denne artikkelen har jeg først og fremst fokus på hva dette betyr for lønnstakere og pensjonister ettersom fristen for innsendelse av skattemelding 30. april nærmer seg med stormskritt.

Hvorfor endring?

For å ta det siste spørsmålet først: 1. januar 2017 fikk vi en ny lov, skatteforvaltningsloven. Tidligere hadde skatteforvaltningsreglene i stor grad vært delt opp i forskjellige lover for de enkelte skatte- og avgiftsartene. Dette gjorde at reglene i liten grad ble sett i sammenheng og utilsiktede forskjeller gjorde at regelverket ble omfattende, komplisert og uoversiktlig. Hovedformålet med skatteforvaltningsloven var derfor først og fremst å samle en del lover i en og samme lov. I tillegg ble det gjort noen andre endringer, som blant annet innebærer at vi må bli vant til at en del kjente og kjære begreper nå er historie.  Nå heter det altså som nevnt ikke selvangivelse lenger, men skattemelding. Det heter heller ikke ligning, men skattefastsetting.

Hva er nytt?

Egentlig så er det aller meste slik det alltid har vært. De fleste av oss vil antakeligvis ikke merke annet nytt enn at ordet “Selvangivelse” er erstattet med “Skattemelding” på toppen av dette årlige dokumentet. Men det er noen endringer du må være obs på:

Skattemelding = økt ansvar for skattyter

Overgangen fra selvangivelse til skattemelding innebærer først og fremst en viktig endring: Du må nå ta stilling til alle postene i skattemeldingen. Dersom du er usikker på om en inntekt er skattepliktig eller om et fradrag er fradragsberettiget, så må du selv vurdere hvilket beløp som skal føres opp i hvilken post. Du kan altså ikke la være å ta stilling, legge ved informasjon og la det være opp til skattemyndighetene hvilket beløp som skal legges inn i posten.

Er du usikker på om skattepliktig inntekt er 50 eller 100, så må du bestemme deg for hva du mener, og legge dette beløpet inn i skattemeldingen. Er du usikker på om et fradrag er 100 eller 0 så må du også bestemme deg, og føre opp det du mener er riktig.

Dersom du mener at en inntekt ikke er skattepliktig så lar du helt enkelt være å fylle ut den aktuelle posten i skattemeldingen. Er posten allerede preutfylt av skattemyndighetene vil det være din oppgave å stryke denne, slik at posten da står med “0”.

Skattekontorets oppgave i forbindelse med skattemeldingen er fra nå av begrenset til å regne ut skatten din. De regner ut skatten basert på det du har levert - din skattemelding.

Synes du dette er et stort ansvar? Ja, det er det, og det er ikke alltid så lett å være helt sikker på hva som er riktig å gjøre skattemessig. I slike tilfeller er det særlig viktig at du legger ved riktig og fullstendig informasjon i post 5.0 eller i vedlegg. På denne måten vil du sikre deg mot en eventuell tilleggsskatt dersom skatteetaten er uenig i din vurdering. Dette betyr ikke at du kan ta en sjanse på at inntekten ikke er skattepliktig, skrive i post 5.0 at du er usikker og be skattemyndighetene om å ta stilling til skatteplikten. Det som står i posten/ ikke står i posten vil være grunnlag for fastsettingen og skatteplikten er det du selv som må ta stilling til.

Men ikke vær redd, tilleggsskatt vil du bare få dersom du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller du har unnlatt å gi pliktige opplysninger som kan før til skattemessige fordeler. Den ordinære satsen for tilleggsskatt er på 20% med mindre opplysningene som fører til tilleggsskatten er gitt av arbeidsgiver eller andre med opplysningsplikt. Da vil satsen være 10%.

Dersom du opptrer forsettlig eller grovt uaktsom så vil imidlertid satsen være 20% eller 40% på toppen av den ordinære tilleggsskatten. I alle tilfeller vil den øvrige grense for tilleggsskatt være 60% i likhet med tidligere.

Og husk, alle kan gjør feil og dersom en feil må sies å være unnskyldelige, ja da vil du ikke få tilleggsskatt heller.

Ikke lenger klage på ligningen

Når det ikke lenger fattes et ligningsvedtak, er det heller ikke noe å klage på. Det er jo du som selv har lagt inn opplysningene i din skattemelding og staten har på grunnlag av dette kun og beregnet skatten din. Det skulle da ikke være noen grunn til å klage på deg selv.

Fordi du selv er ansvarlig for hele skattegrunnlaget ditt, kan du, om du oppdager feil, selv gå inn å rette på det som er feil. Dette gjøres så enkelt som at du leverer en ny skattemelding, nå med riktig informasjon. Dette kan du gjøre i inntil 3 år fra leveringsfristen.

Kommer du på feil etter den tid, må du eventuelt gjør skattemyndighetene oppmerksomme på feilen og da vil det være opp til dem om de vil gjøre en endring.

Kontroller og endring av skattemeldinger og skattefastsettinger

Det er helt sikkert at skatteetaten ikke kommer til å slutte med kontroll av skattemeldinger. Det understreker viktigheten av tilleggsinformasjon i skattemeldingen dersom du er usikker på noe. Gir du riktig og fullstendig informasjon om faktum, så risikerer du som nevnt ikke tilleggsskatt.

Skattemyndighetene har mulighet til å endre uriktige fastsettinger 5 år tilbake i tid.  Dette er en utvidelse av skattemyndighetenes endringsadgang i forhold til tidligere. Dersom man hadde gitt riktig og fullstendig informasjon i selvangivelsen hadde skatteetaten tidligere kun 2 års endringsadgang når endringen var til ugunst for skattyter. Ved uriktige eller ufullstendige opplysninger var endringsadgangen 10 år. Nå gjelder 10årsfristen kun hvis den skattepliktige ilegges skjerpet tilleggsskatt eller anmeldes for brudd på visse bestemmelser i straffeloven.

Frister for levering av skattemelding, og oversittelse av frister

Fristen for å levere skattemeldingen er som alltid 30. april for lønnstakere og pensjonister, men dersom skattemeldingen ser riktig ut, så kan du fremdeles levere den ved stille aksept - altså ved å ikke gjøre noe. Dette gjelder ikke dersom du er næringsdrivende eller deltaker i deltakerlignede selskaper og får tilsendt en skattemelding for næringsdrivende. Da er fristen for levering 31. mai, og du må levere elektronisk skattemelding. Dersom fristen ikke overholdes kan du bli ilagt tvangsmulkt.

Tvangsmulkt er en løpende daglig mulkt som kan ilegges den som ikke leverer pliktige meldinger innen fastsatte frister eller dersom det er åpenbare feil ved de opplysninger som gis. Før tvangsmulkten begynner å løpe blir det sendt ut et varsel som også inneholder hvilken dato tvangsmulkt kommer til å begynne å løpe. Dette betyr at man faktisk har mulighet til å unngå tvangsmulkt så lenge man leverer innen oppgitt dato. Tvangsmulkten ilegges med et fast beløp for hver kalenderdag leveringen uteblir. Tvangsmulkten er et halvt rettsgebyr per dag. Rettsgebyret er i 2017 1 049 kroner, dvs at et halvt rettsgebyr er 525 kroner. Det kan ilegges tvangsmulkt på inntil 52 450 kroner.

Ikke vent med å ta fatt på årets skattemelding

Skattemeldingen du mottok 4. april vil antakelig ikke se noe annerledes ut enn det selvangivelsen gjorde i fjor. Og du må fremdeles vurdere den informasjonen som allerede ligger inne med det som faktisk skal stå der og selv gjøre de endringene som er nødvendige. La deg derfor ikke forvirre av at nye ord og uttrykk brukes.Et godt tips er nok å være ekstra påpasselig med tilleggsinformasjon dersom du er i tvil om noe. Lykke til!

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Skriv ut artikkelen:

Rikke Lund Lefdal

Rikke Lund Lefdal

Jeg heter Rikke Lund Lefdal og jeg jobber som advokatfullmektig i Advokatfirmaet PwC. Jeg er en del av Global Mobility avdeling og jobber hovedsakelig med compliance og personbeskatning knyttet til innstasjoneringer og utstasjoneringer.

Skattereglene kan være komplekse og til tider oppleves som lite tilgjengelige. Mitt ønske er å bidra på Norges Skatteblogg med interessante og aktuelle temaer innenfor skatteverdenen og at disse fremstilles på en oversiktlig måte.

Dersom du har noen tanker eller tilbakemeldinger så hører jeg gjerne fra deg!


rikke.lefdal@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen