<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Legitim bruk av skatteparadiser

‹ Tilbake til artikler

Den offentlige debatten som har fulgt i kjølvannet av nyhetssakene om skatteparadiser, tilslører hvordan såkalte skatteparadiser hovedsakelig brukes av norsk og internasjonalt næringsliv. Virkeligheten er nemlig ikke at skatteparadisene fortrinnsvis brukes til å skjule inntekter og eierskap og unndra seg beskatning.

Det er bedriftenes legitime bruk av skatteparadiser som er den dominerende. Deres begrunnelse handler som oftest om å minimere risiko ved investeringer i utlandet. På den måten kan man faktisk hevde at bruken av skatteparadiser styrker verdiskapingen i en verden hvor det fortsatt eksisterer betydelig juridisk kompleksitet og risiko.

Men hva er et skatteparadis? OECD har laget en liste over “tax havens”. Fellesnevneren ved disse statene er at de ikke har regler som sikrer innsyn fra omverdenen og at det er ingen eller lav skatt.

I perioden 2006 og fram til høsten 2014 pågikk et felles nordisk prosjekt som resulterte i at de aller fleste stater på OECDs liste nå har inngått bilaterale informasjonsutvekslingsavtaler med bl.a. norske myndigheter. I dag kvalifiserer verken Sveits, Luxembourg, Bermuda eller Panama, som alle er stater som tidligere stod på OECD’s liste som skatteparadis - fordi hemmeligholdet er opphevet.

I tillegg vil den multilaterale CRS-avtalen som ble undertegnet i 2014, føre til at fra 1. januar 2017 skal banker i 49 jurisdiksjoner automatisk overføre finansiell informasjon på årlig basis til utenlandske skattyteres hjemstater.

Ja, de nevnte landene har fortsatt lav skatt, men det finnes langt flere og viktigere årsaker til at vårt næringsliv registrerer selskaper der. Her følger fire:

1. Enkel selskapslovgivning

Selskapslovgivningen er basert på formaliteter i den forstand at et selskap anses hjemmehørende i en stat ene og alene fordi det er stiftet etter lovgivningen der. Det viktige i forretningsmessige sammenhenger er at det er enkelt både å opprette og å slette et selskap, og det kan ofte gjøres uten skattemessige komplikasjoner.

Behovet for disse rammebetingelsene oppstår særlig når det skal foretas investeringer i samarbeid med utenlandske samarbeidspartnere utenfor Norges grenser. Å kunne opprette selskaper med norsk og utenlandsk eier på nøytral grunn i en tredjestat som både kan stiftes og slettes raskt, vil være medvirkende faktor for valg av etablering i et såkalt skatteparadis.

2. Unngå dobbeltbeskatning

Norge har for tiden rundt 90 skatteavtaler, mens det er 193 FN-godkjente stater i verden i dag. Skal det foretas investeringer i en stat Norge ikke har skatteavtale med, kan etablering av selskap i skatteparadis være en lettere vei å gå for enkelte selskaper. Dette kan være fordi denne staten har ingen eller lav beskatning, eller fordi enkelte skatteparadis faktisk har inngått skatteavtaler med stater som Norge foreløpig ikke har noen avtale med.

For eksempel har Mauritius inngått skatteavtaler med flere og til dels andre land i Afrika enn Norge. Etablerer en norsk virksomhet et selskap på Mauritius etter lovgivningen der, vil dette selskapet kunne påberope seg skatteavtalen mellom Mauritius og det aktuelle landet når investeringer gjøres i den afrikanske staten.

3. Utsettelse av beskatning

Ofte er det holdingselskaper som etablerer seg i de såkalte skatteparadisene. Holdingselskapet vil motta utbytte og royalty for bruk av patenter og varemerker, gevinst ved salg av aksjer i datterselskapene som utøver virksomhet rundt om i verden, etc.

Når holdingselskapet ikke beskattes, vil det ha en sparebøsse-funksjon for konsernet, der utbytte og andre inntekter ikke skattlegges før utbytte overføres til aksjonærene i holdingselskapet. Dermed beskattes ikke inntekter som brukes til nye investeringer eller forskning og utvikling i konsernet. Dette gir i stor grad samme effekt som den norske fritaksmetoden, der utbytte og gevinst heller ikke skattlegges før utdeling til personlig aksjonær.

4. Rask flytting av kapital

Fremdeles har en rekke land i verden begrensninger på valutaoverføringene, og da særlig i mindre utviklede stater. De tradisjonelle skatteparadisene har lagt til rette for valutatransaksjoner som forutsetter lite byråkrati og tidsbruk. Virksomheter i stater med valutarestriksjoner som utøver internasjonal virksomhet, vil anse det som hensiktsmessig å etablere seg i skatteparadisene for å kunne flytte kapital raskt, og samtidig unngå dobbeltbeskatning.

Forpliktende internasjonale avtaler er i raskt tempo i ferd med å ta bort mulighetene for hemmelighold av formuer i skatteparadisene. Dette tatt i betraktning, er det på tide å nyansere den offentlige debatten om skatteparadisene. Korstog basert på ufullstendig fakta har sjelden resultert i fruktbare løsninger. Målet må være å beholde de fordeler som seriøse norske virksomheter kan få ut av etableringer i skatteparadis, samtidig som vi får bukt med misbruksmulighetene.

Denne artikkelen ble publisert i DN 25. april 2016.

                                                                              ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Elin Sarai.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny skattemelding for selskap fra inntektsåret 2023: Dette MÅ du vite!

De siste årene har det vært endringer i vår personlige skattemelding. Vi får i større grad veiledning underveis, og flere opplysninger er ...

Les artikkelen