Nok et nei til mva-fradrag for transaksjonskostnader

Oslo tingrett har nå kommet med en dom som sier nei til mva-fradrag ved salg av eiendoms-AS. Dommen kommer kun noen dager etter at Høyesterett i en annen dom nektet mva-fradrag ved kjøp av eiendoms-AS. Er alle muligheter for mva-fradrag nå stengt?  

«Staten mot staten»

Oslo tingrett kom den 3. oktober 2017 med sin konklusjon i en rettssak der Staten hadde saksøkt seg selv (!), se mitt tidligere blogginnlegg her. Spørsmålet var om selger av flere eiendoms-AS kunne få mva-fradrag på transaksjonskostnadene. Selskapene var fellesregistrerte for mva. Tingretten konkluderte med at selger ikke hadde rett til mva-fradrag.

Selgeren hadde først blitt nektet mva-fradrag av Skatteetaten. Etter dette kom Skatteklagenemnda[1] til at selger likevel hadde rett til mva-fradrag. Finansdepartementet gikk da til det uvanlige skritt å saksøke Skatteklagenemnda. Siden begge aktørene er statlige, ble partene i saken for Oslo tingrett angitt som «Staten mot Staten». Nå har altså tingretten gitt Finansdepartementet medhold i at mva-fradrag skal nektes.

Begrunnelse for fradragsnekt

Oslo tingrett konkluderte i dommen med at transaksjonskostnadene var knyttet til selve salget av aksjer. Aksjesalg er i seg selv er unntatt fra mva. Tingretten mente at fordi kostnadene hadde tilknytning til et mva-unntatt aksjesalg, kunne det ikke innrømmes fradragsrett.

Fortsetter staten kampen mot staten?

Skatteklagenemnda kan naturligvis anke dommen fra Oslo tingrett. I så fall får man en ny runde med «staten mot staten» i lagmannsretten. Men hvor mye lyst har egentlig Skatteklagenemnda til å anke saken?

Det er lett å forestille seg at det kan ha vært en ubehagelig overraskelse for Skatteklagenemnda å bli saksøkt av Finansdepartementet (det har etter hva vi kjenner til aldri skjedd før). Skatteklagenemnda føler neppe samme «eierskap» til saken, som det selskapet saken handlet om vil ha. Så har Skatteklagenemnda egentlig noe incitament til å anke dommen?

Dette illustrerer at ordningen med at Finansdepartementet kan «overstyre» Skatteklagenemnda via søksmål, ikke er helt heldig. Vil Skatteklagenemnda fremover lettere «føye seg» for Skatteetatens og Finansdepartementets syn, for å unngå ubehagelige og ressurskrevende søksmål? Og hvor uavhengig er klagenemnda da?

Kjøp og salg av aksjer likestilt?

I forrige uke kom Høyesterett i en annen sak[2] til at en kjøper av et eiendoms-AS heller ikke hadde rett til mva-fradrag på transaksjonskostnadene. Dette ble begrunnet på samme måte som den nevnte tingrettsdommen, nemlig ved at kostnadene var knyttet til et mva-unntatt aksjekjøp, og ikke til mva-pliktig utleie av lokaler. Du kan lese mer om dommen her.

Det har tidligere vært lettere å få aksept for mva-fradrag ved kjøp av AS enn ved salg. Nå har vi fått to dommer som nekter fradrag både for kjøp og salg på kort tid. I tillegg uttalte Høyesterett i sin dom at kjøp og salg av aksjer måtte bedømmes på samme måte.

Fortsatt åpning for mva-fradrag på transaksjonskostnader?

Begrunnelsen for fradragsnekt i begge dommene er at kostnadene i all hovedsak hadde tilknytning til selve aksjetransaksjonen. Det ble poengtert at de innkjøpte tjenestene ikke hadde tilknytning til selve den mva-pliktige virksomheten som sådan.

Dette tilsier at der transaksjonskostnader har tilknytning til selve den mva-pliktige virksomheten, må det fortsatt kunne argumenteres med fradrag. Dette kan f.eks. gjelde der et selskap kjøper et konkurrerende selskap for å styrke og utvide sin markedsposisjon, og derved sin avgiftspliktige virksomhet.

Forklarende brev til mva-oppgaven

Dersom en næringsdrivende er usikker på mva-håndteringen, anbefaler jeg å legge ved et forklarende brev til mva-oppgaven (skattemeldingen). På denne måten kan tilleggsskatt unngås. Tilleggsskatt ilegges ofte med 20 % av mva-beløpet, og kan derfor komme opp i betydelige beløp.

I den nevnte dommen fra Høyesterett ble tilleggsskatt fastholdt nettopp fordi et forklarende brev ikke var sendt inn. Høyesterett sa at tilleggsskatt kunne vært unngått hvis selskapet «på en utfyllende måte har redegjort for faktum og hvorledes regelverket er vurdert», i forbindelse med mva-oppgaven. I praksis legges det til grunn at redegjørelsen må være såpass utfyllende og presis at skattekontoret har oppfordring til å vurdere mva-spørsmålet.

[1] Tidligere Klagenemnda for merverdiavgift
[2] Høyesteretts dom av 29. september 2017 i «Skårer Syd Holding-saken».