Ny uttalelse fra EFTA-domstolen åpner for konsernbidrag med skattemessig effekt over landegrensene
EFTA-domstolen har i en ny rådgivende uttalelse av 13. september 2017 uttalt at det kan være i strid med etableringsfriheten etter EØS-retten å nekte norske selskaper skattemessig fradrag for konsernbidrag ytet til et konsernselskap i en EØS stat som har skattemessig underskudd i denne staten. Et vilkår er at underskuddet i konsernselskapet er endelig, og ikke kan utnyttes i hjemstaten i tidligere perioder eller i fremtiden.
Bakgrunn
EFTA-domstolen har avgitt en rådgivende uttalelse til Borgarting lagmannsrett i ankesaken mellom Yara International ASA (Yara) og norske skattemyndigheter. Spørsmålet fra lagmannsretten til EFTA-domstolen var om det var i strid etableringsretten å nekte Yara fradrag for konsernbidrag avgitt til sitt litauiske datterselskap.
Yaras finske datterselskap kjøpte det litauiske selskapet UAB Lietuva (UAB) fra en tredjepart i 2007. I april 2009 solgte UAB all sin virksomhet til en tredjepart. Etter salget hadde selskapet et fremførbart underskudd på ca kr 177 millioner kroner. Samme år kjøpte Yara samtlige aksjer i UAB fra sitt finske datterselskap, og avga umiddelbart et konsernbidrag på EUR 16 millioner (ca kr 132 mill). Konsernbidraget ble hovedsakelig benyttet til å nedbetale selskapets konserninterne gjeld, mens gjenværende (ca EUR 6,4 millioner) ble plassert på en konsernkonto. UAB ble likvidert i januar 2010.
Både skattekontoret, skatteklagenemnda og Oslo tingrett nektet Yara skattemessig fradrag i Norge for konsernbidraget ytet til UAB, fordi skattelovens krav om at avgiver og mottaker må være skattepliktige i Norge ikke var oppfylt. Ved ankebehandlingen anmodet Borgarting lagmannsrett om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen, hvor det ble stilt spørsmål om kravet til norsk skatteplikt for både giver og mottaker av konsernbidraget var i strid med etableringsfriheten i EØS-retten.
EFTA-domstolens vurderinger
Yara mente at nektelse av fradrag for konsernbidraget er i strid med EU domstolens avgjørelse i Marks & Spencer om adgang til skattekonsolidering mellom konsernselskap i ulike medlemsland dersom det skjer for å dekke “endelige tap”, det såkalte “final loss exception”.
For at EU domstolens unntak for grenseoverskridende skattekonsolidering ved “final loss”skal være anvendelig må to vilkår være oppfylt:
- det utenlandske datterselskapet må ha uttømt mulighetene for å kreve fradrag for underskuddet i hjemstaten, og
- det må ikke være mulig for datterselskapet å utnytte underskuddet i fremtidige perioder.
Staten argumenterte med at kravet om skatteplikt til Norge for giver og mottaker er nødvendig for å sikre en balansert fordeling av beskatningsmyndigheten mellom EØS statene og hensynet til å hindre skatteomgåelse. Det ble vist til vurderingene fra EU domstolen i Oy AA C-231/05, hvor skattemessig fradrag for konsernbidrag ytet fra finsk datterselskap til et UK morselskap ble nektet og ansett forholdsmessig ut fra disse hensynene.
EFTA-domstolen uttalte at ved vurderingen av om restriksjonen var forholdsmessig er det ingen grunn til å skille mellom forskjellige ordninger for skattekonsolidering som underskuddsoverføringer (“group relief”) etter de engelske skattereglene (jf. Marks & Spencer) og konsernbidragsordninger som i de norske og finske reglene (jf. Oy AA). Domstolen uttalte at det vesentlige er om restriksjonen på de grunnleggende friheter er egnet til å sikre oppnåelsen av legitime mål, som å “ivareta en balansert fordeling av beskatningskompetansen mellom EØS-statene, og at den ikke går lenger enn det som er nødvendig for å nå dette mål”. Dersom konsernbidraget ytes for å dekke et endelig underskudd hos utenlandsk konsernselskap, kan derfor ikke hensynet til en balansert fordeling av beskatningskompetansen rettferdiggjøre restriksjonen.
Domstolen viste til at Borgarting lagmannsrett må avgjøre om tapet i UAB i dette tilfellet er endelig. Videre fastslo EFTA-domstolen at det var opp til den nasjonale domstolen å avgjøre om saksforholdet representerer et rent kunstig arrangement, slik at det eventuelt kan være aktuelt å avskjære fradragsrett på det grunnlaget.
EFTA-domstolens konklusjon
EFTA-domstolen konkluderte med at det som et utgangspunkt ikke er i strid med etableringsfriheten at det stilles krav om at giver og mottaker har skatteplikt til samme medlemsstat for å kunne yte og motta skattemessig konsernbidrag. Forutsetningen er at de aktuelle konsernbidragsreglene har et legitimt formål som å ivareta en balansert fordeling av beskatningskompetanse mellom EØS-statene eller å motvirke skatteomgåelse. I tilfelle hvor underskuddet i det utenlandske datterselskap er endelig, går imidlertid reglene lenger enn nødvendig og grenseoverskridende konsernbidrag med skattemessig effekt innenfor EØS må tillates.
Link til avgjørelsen:
***Innlegget er skrevet av Eystein A. Aarseth. Lina K. Smorr og Hilde Thorstad
Hilde Thorstad
Jeg heter Hilde Thorstad, er partner i Advokatfirmaet PwC, og leder firmaets avdeling for shipping, offshore og oljeservice. Jeg har mer enn 18 års erfaring med skatterådgivning overfor norske og multinasjonale konsern. Mine spesialområder er norsk og internasjonal bedriftsbeskatning, herunder restrukturering over landegrensene, transfer pricing og EU/EØS-skatterett, samt rådgivning til aktører innenfor shipping, offshore og oljeservice.
My name is Hilde Thorstad and I am a partner in PwC Tax & Legal Services. I have more than 18 years of experience with advising Norwegian and multinational groups. I assist clients with general tax advice on Norwegian and international corporate tax law, including cross border restructurings, transfer pricing and EU/EEA tax law, and have a special focus on shipping, offshore and oil service industries.
Legg igjen en kommentar