<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Nye skatteregler for naturalytelser fra 2019

Av Therese Karoline Larsen , 14. august 2018

therese_larsen

Fra 1.1.2019 innføres det nye skatteregler for naturalytelser i arbeidsforhold. Arbeidsgivere må gjennomgå sine gamle rutiner og få på plass nye før årsskiftet.

Ved juletider i 2016 ble forslag til regelendringer for beskatning av naturalytelser sendt på høring fra Skattedirektoratet. Etter mange kritiske bemerkninger fra høringsinstansene og deretter nye vurderinger, ble et endelig forslag til nye regler lagt frem i revidert nasjonalbudsjett i mai 2018. Selv om det fortsatt er noen løse tråder, har Stortinget nå vedtatt de foreslåtte endringene. Det betyr at alle selskaper med ansatte nå må vurdere om det må gjøres tilpasninger i interne retningslinjer og rutiner, og eventuelt sørge for at dette blir gjort innen 1.1. 2019.

De nye reglene innebærer blant annet at arbeidsgiver pålegges et omfattende ansvar for rapportering av ytelser fra tredjeparter, og det foreslås endringer i både gavereglene og reglene om personalrabatter.

Nye regler for beskatning av rabatter

Dagens regler om personalrabatter i arbeidsforhold er uklare, og forutsetter skjønnsmessige vurderinger. Det betyr at det kan være usikkert om man er innenfor eller utenfor skattefritaksreglene. I det lys er nye og klarere regler velkomne, men det som nå innføres innebærer at en relativt stor administrativ byrde legges på arbeidsgiver.

I nytt regelverk må man gjøre en samlet vurdering av alle de rabattordningene som regelmessig tilbys ansatte, både rabatter som kommer fra egen arbeidsgiver, konsernselskaper og tredjeparter. Når man har oversikt over hvilke rabattordninger man har, bør man vurdere hvordan de nye reglene treffer, og om det på den bakgrunn i det hele tatt er ønskelig å fortsette fremover med de avtalene og ordningene man per dags dato har.

Rabatter som ikke regelmessig tilbys, kan det være vanskelig å holde oversikt over. Det er viktig å huske på at også disse underlegges samme behandling som andre rabatter.

Nedenfor finner du en oversikt over hvilke regler som kommer til å gjelde for hvilke typer rabatter:

* Begrepet forretningspartner er i henhold til Finansdepartementet ment å være omfattende (leverandører og kunder, samt alle parter arbeidsgiver har inngått avtale om kjøp/salg av tjenester/varer med, herunder der ansatte får refusjon)

Hva innebærer de nye reglene om beskatning av personalrabatter

  • Rabatten de ansatte tilbys kan for å være skattefri maksimalt utgjøre 50 % av laveste omsetningsverdi. Merk at man her snakker om omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet på tidspunktet personalkjøpet gjøres.
  • Samlede skattefrie rabatter kan ikke overstige en forhåndsdefinert sum. Summen skal fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Rabattbeløp over denne summen blir skattepliktige. Beløpet vil gjelde per år per arbeidsgiver. Fordi arbeidsgiver vil få et rapporteringsansvar betyr det at arbeidsgiver må ha systemer på plass som holder oversikt over ansattekjøp på individnivå slik at man for hver ansatt har oversikt over hvor stor del av beløpet som er brukt. Dette gjelder da bruk av rabatter både fra eget selskap (arbeidsgiver), konsernselskap og fra eventuelle tredjepartsrabatter som omfattes av reglene.
  • Det vil bli en todelt rapporteringsordning hvor man tillates en forenklet rapportering ved ordninger som klart er innenfor skattefritaksreglene, men hvordan dette vil slå ut vet vi ikke før det skattefrie beløpet er fastsatt.
  • I tillegg skal det i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 vurderes om det skal stilles krav om at skattefrie rabatter ikke skal overstige en bestemt andel av kontantlønn.

Vi tror den store utfordringen her antakelig ligger i å fange opp tredjepartsrabatter som omfattes av regelverket for personalrabatter. Det blir arbeidsgivers ansvar å innhente informasjon som setter dem i stand til å vurdere skatteplikt og eventuelt foreta lønnsrapportering. Alternativet er selvsagt å avvikle denne typen ordninger.

Tredjepartsrabatter - skattepliktige eller skattefrie?

Noen tredjepartsrabatter omfattes ikke av reglene om beskatning av personalrabatter. Antakelig vil de fleste av denne typen rabatter være skattefrie. Dette vil gjelde alle typer markedsførings- og naborabatter hvor arbeidsgiver ikke har noen forretningsmessig relasjon til selskapet som tilbyr rabatten, men kun er en formidler. Slik vi vurderer det vil dette typisk kunne gjelde rabatter i cafeen eller klesbutikken i nabobygget, ordinære bedriftsavtalerabatter på treningssentere mv. Men så fort rabattavtalen er inngått med en “forretningspartner” eller arbeidsgiver yter noe tilbake for å få rabatten, skal rabatten skattlegges fra første krone. Slik vi ser det, blir den praktiske konsekvensen av det nye regelverket at mange bedrifter vil unngå slike avtaler for å slippe de administrative konsekvensene. Om man inngår slike avtaler så bør man definitivt gjøre en vurdering av konsekvensene, på avtaletidspunktet.

Finansdepartementet legger som nevnt opp til en vid tolkning av begrepet “forretningspartner” i denne sammenheng (se over), men jeg mener det er viktig at tolkningen ikke er for vid. Mange rabattordninger som formidles via arbeidsgiver er åpenbart markedsføringsrabatter som må være skattefrie, og det kan ikke være slik at enhver form for samarbeid eller relasjon selskapene imellom innebærer at rabatter blir skattepliktige fra første krone. Dersom det finnes sammenlignbare rabattavtaler også for selskaper uten en forretningsrelasjon, må det innebære skatte-  (og rapporterings-) frihet for alle parter. For å unngå at de nye reglene også blir “tåkete” bør dette klargjøres.

Flybonuser

Flybonuspoeng opptjent på jobbreiser er eksplisitt omtalt i forslaget til nye regler. Det har aldri vært tvilsomt at flybonuspoeng opptjent på jobbreiser er skattepliktige når disse tas ut til privat bruk. For de som måtte ha vært i tvil om dette tidligere, så levner de nye reglene liten grad av usikkerhet. Bruk av slike poeng til private formål blir nå soleklart skattepliktig som lønn, og arbeidsgiver må sørge for informasjon, verdsettelse til omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet og lønnsrapportering. At dette blir utfordrende er det ingen tvil om.

Det som blir nytt for selskapet er at det vil kreves at man følger opp den ansattes bruk av flybonuspoeng og har systemer på plass for korrekt rapportering. Hvorvidt den ansatte lojalt informerer sin arbeidsgiver om bruken kan arbeidsgiver ikke lastes for.

De åpenbare utfordringene for arbeidsgiver innebærer antakelig at det enkleste er at privat bruk av slike bonuspoeng forbys i selskapet. Fordi man på samme bonuskort kan tjene opp poeng både på jobb- og privatreiser må arbeidsgiver på banen med rutiner og retningslinjer til de ansatte for å unngå risiko.

Gaver i arbeidsforhold

Reglene om skattefrie gaver i arbeidsforhold har lenge vært modne for revisjon. Nedenfor finner du en oversikt over hvilke endringer som kommer. Endringene må gjøres i forskrift fra Finansdepartementet som vil komme til høsten.

Det som er verdt å merke seg er at arbeidsgiver nå også gjøres ansvarlig for å fange opp, vurdere og eventuelt lønnsrapportere gaver fra tredjeparter, i tillegg til de gavene man gir egne ansatte og gaver ansatte får fra konsernselskaper. Det forutsetter igjen at arbeidsgiver må få rutiner på plass som sørger for at man fanger opp tilfeller og kan oppfylle pliktene. Alternativet er selvsagt et forbud mot slike gaver.

Merk at vilkåret om at interne gaver må gis som ledd i en generell ordning, og at gavene må være naturalytelser (ikke kontanter), fortsatt gjelder.

Andre tredjepartsytelser

I tillegg til rabatter og gaver fra tredjeparter får arbeidsgiver fra 1.1.19 også det formelle ansvaret for eventuell lønnsrapportering av andre tredjepartsytelser som gis til sine ansatte. Eksempler på slike ytelser kan være deltakelse på arrangementer eller tilstelninger i regi av en kunde, typisk omtalt som kundepleie.

Det positive med dette er at rapporteringsplikten nå legges på den som står nærmest til å kunne vurdere skatteplikten ved deltakelse på denne typen arrangementer. Etter mitt skjønn vil det ofte - også ved deltakelse på rene sosiale arrangementer - være slik at de som sendes ut som representanter for selskapet er på jobb og at det derfor ikke skal innberettes noen skattepliktig fordel. Men dette må definitivt vurderes, og i og med at det er arbeidsgiver som skal vurdere dette må arbeidsgiver sørge for å innhente tilstrekkelig informasjon til å kunne gjøre denne vurderingen.

Det er ingen grunn til å tro at det fokuset skatteetaten har hatt på skattemessig behandling av kundepleie og særlig sosiale arrangementer har kommet til veis ende. Det betyr at det å kunne dokumentere de vurderingene som er gjort, kommer til å være viktig også fremover. Dette forutsetter igjen gode rutiner for å få informasjonen til rett person internt (person med kompetanse til å vurdere de skattemessige konsekvensene) i rett tid.

Nettopp fordi veien fra informasjon og ytelse til den som forestår lønnsrapporteringen kan være lang, vil rapporteringsfristen i A-meldingen være 2 måneder senere for tredjepartsytelser enn for andre lønnsytelser. Det vil eksempelvis si at en ytelse mottatt i juni har rapporteringsfrist 5. september.

Hvem bærer kostnaden? Kundepleiens død?

Når arbeidsgiver nå blir pålagt lønnsrapporteringsansvaret for tredjepartsytelser, betyr det at arbeidsgiver blir pålagt en administrativ byrde og et formelt ansvar overfor skattemyndighetene. Dette må man ta på alvor. I tillegg får de ansvaret for å betale arbeidsgiveravgift. Betyr dette kundepleiens død? Det er lett å tro at det kanskje var en baktanke ved utforming av nye regler.

Det som er helt sikkert er at selskaper som “kundepleier” må ha et forhold til disse reglene, og forstå i hvilke sammenhenger de kan sette kundeforbindelsen sin i en situasjon hvor de får plikter overfor skattemyndighetene. I slike tilfeller bør de gi god informasjon slik at kundeforbindelsen settes i stand til å gjøre sine vurderinger, aller helst i forkant. Om ikke denne løypa gås opp på en god måte, vil en god relasjon fort kunne surne.

Andre endringer

I tillegg er det foreslått enkelte justeringer i reglene for fri avis og overtidsmat. Reglene om skattefri bedriftsbarnehage avvikles. Les mer om dette her

Vil du vite mer om dette temaet - meld deg på vårt frokostseminar her.

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Therese Karoline Larsen

Therese Karoline Larsen

Jeg heter Therese Karoline Larsen og jeg jobber som advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Mitt spesialområde er alle de skattespørsmål som kan oppstå i arbeidsgiver-/arbeidtakerforhold og for oss som personer. Eksempler på områder jeg jobber mye med er arbeidsgiverplikter som rapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, beskatning av lønn og fordeler, representasjon/kundepleie, incentiv- og bonusordninger, naturalytelser, reiseregninger, firmabilbeskatning, arbeid/virksomhet over landegrensene og mye, mye mer. Jeg har jobbet med dette området siden 2002, og jeg har erfaring fra både Oslo likningskontor og Skattebetalerforeningen.

Jeg blogger fordi jeg synes at det jeg jobber med er spennende og jeg elsker jobben min! Jeg vil gjerne dele min entusiasme for mitt fagområde med andre og spre kunnskap videre. Skatteregler trenger også et kritisk øye, noe jeg gjerne gir.


therese.karoline.larsen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter