<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Nye skatteregler kan føre til høyere beskatning

Av Torbjørn Sven Stokke , 23. august 2018

Innlegg Julie_ESG

Fra 2019 innføres det en kildeskatteordning for personer med midlertidig opphold i Norge; en forenkling der skatten er ferdig oppgjort når trekk er gjennomført, uten at den ansatte trenger å levere skattemelding. Vi ser litt på hvem denne nye ordningen egentlig gavner.

En rekke land har valgt å innføre enklere regler for beskatning av personer med midlertidig opphold i landet. Fra 2019 innføres også et forenklet regelverk i Norge.

Tidligere hadde Norge regler som til en viss grad fremmet forenkling gjennom 15 % standardfradrag som ikke var begrenset oppad. Disse reglene ble opphevet i 2005 og erstattet med et 10 % standardfradrag med en oppad begrensning på 40.000 kroner. Fra og med neste år er også dette fradraget historie.

Ny modell for rapportering og beskatning

Norge innfører nå isteden en ny ordning som skal forenkle rapportering og beskatning for personer med midlertidig opphold i Norge. For denne gruppen innføres det en PAYE (Pay As You Earn)-ordning. Ordningen innebærer at trukket skatt er endelig og at det ikke skal leveres skattemelding.

PAYE-ordningen omfatter personer med lønnsinntekt opptjent i Norge, hvor personen ikke blir skattemessig bosatt etter internretten. Selv om personen blir skattepliktig i løpet av året, kan vedkommende likevel fortsette i ordningen ut året. Det er også en forutsetning at inntekten ikke overstiger trinnskattenivå 3 (2018: kr 598 050). Sokkelarbeidere og sjøfolk inngår heller ikke    i den nye ordningen.

Ikke mulig å kreve fradrag når man velger PAYE

Skattesatsen er satt til 25 %. Dette inkluderer trygdeavgiften. Samtidig er det ikke mulig å kreve fradrag. Her er det all grunn til å stoppe opp litt: “ikke mulig å kreve fradrag”? Normalt dekker arbeidsgiver merkostnader skattefritt for personer som kommer på kortvarige opphold til Norge. Dette skyldes at personen enten er på yrkesreise/yrkesopphold i Norge eller kan anses som pendler. Årsaken til at arbeidsgiver kan dekke disse kostnadene skattefritt, er at den ansatte selv ville ha hatt fradrag for tilsvarende kostnader. Denne koblingen blir på fagspråket kalt nettometoden. I den nye forenklede ordningen kan ikke ansatte lenger kreve fradrag, som igjen betyr at  enhver dekning av kostnader fra arbeidsgiver vil være skattepliktig.

Konsekvensen av ny rapporteringsordning er altså at skattegrunnlaget, for mange, vil bli høyere enn under ordinær ordning.

Hvordan slår dette ut i praksis?

PwC har gjort beregninger som viser at det først og fremst er de med høy inntekt som bør velge den nye kildeskatteordningen. Videre skal det mye til for at personer som enten er på yrkesreise i Norge eller er på pendleropphold, skal ha glede av den nye ordningen så lenge arbeidsgiver dekker merkostnadene ved opphold i Norge.

Oversikten nedenfor viser omtrentlig grenseverdi for når beskatningen blir lik ved ordinær ordning og ved kildeskatteordningen. Vi har valgt å sette opphold inntil én måned, opphold inntil seks måneder og  fullt års opphold i Norge. Oversikten for ansatte med opphold opptil én måned er splittet opp med og uten trygdefritak, da trygdeavgift vil ha betydning så lenge lønnen er under kr 54 600.

figur-ny-skatt-graf

I høringsrunden forutså vi flere negative sider ved ordningen som vi gjorde departementet oppmerksom på. Dette omfattet blant annet den uheldige virkningen av at inntekten ikke prorateres, samt at få vil velge ordningen fordi merkostnader beskattes. Likevel står det i Stortingsproposisjonen at høringsinstansene generelt var positive til en forenklet løsning. Dette til tross for at flere av høringsinstansene, inkludert Skattedirektoratet, Utenlandsforum og Advokatfirmaet PwC, påpekte klare mangler. Til tross for dette er det riktig at høringsinstansene var positive til forenklinger.

Vil forenklingen føre til økt bruk?

På tross av at også de som vedtok reglene nok ser at dette fører til en høyere beskatning, så vil det sikkert påpekes at dette i tillegg utgjør en forenkling. Man blir ferdig med skatten umiddelbart og man slipper å levere skattemelding. Men med tanke på at de fleste arbeidstakere får dekket bistand med skattemeldingen, bortfaller dette argumentet. Vår antakelse er at vi alle ønsker å optimalisere egen situasjon, og i dette tilfellet vil ordinær ordning være den gunstigste for mange.

Det man står igjen med er at Stortinget akkurat har vedtatt en ny rapporteringsordning som i liten grad kommer til å bli brukt av annet enn relativt høytlønte personer med opphold fra 2-3 til 7-8 måneder når disse har mulighet til å kreve unntak for norsk inntekt ved beskatningen i hjemlandet.

I tillegg vil vi ha en liten gruppe som kommer fra høyskatteland hvor de er henvist til å kreve kredit i hjemlandet for norsk skatt. Dersom hjemlandets skatt er høyere enn den norske kildeskatten slik at de uansett kan kreve kredit for denne,vil det være en fordel å benytte kildeskatteordningen.

Vårt stalltips er at mange vil velge løsningen ved ID-kontrollen, men at det blir et rush mot å få omgjort til et ordinært skattekort når man ser hvor det bærer.

Endringsadgangen svekkes

Det er også behov for å poengtere sterkt at dersom den ansatte velger denne rapporteringsordningen, men det senere viser seg at inntekten ikke er skattepliktig til Norge, så kan man ikke korrigere dette via en skattemelding eller klage. Veien å gå vil være å søke om refusjon av for mye trukket skatt. Fristen for å søke om slik refusjon utløper 6 måneder etter arbeidsgivers frist for å fastsette skatten. Uten regelendringer her, ser vi for oss at denne mekanismen ikke vil være tilstrekkelig. Vi tviler på at det er den ansatte som blir sittende igjen med kostnaden til slutt. En dekning av økt skattekostnad er som kjent også en skattepliktig fordel som arbeidsgiver må innberette.

Utenlandske ledere frem i lyset?

Som rådgiver ser vi en omfattende underrapportering av personer med grenseoverskridende delte lederfunksjoner. Her velger bedriftene ofte å la disse personene “gå under radaren”. Kanskje vil kildeskatten være utslaget som gjør at man velger å rapportere arbeidsdagene i Norge? Personer med høy inntekt som jobber en begrenset del av tiden sin i Norge og som kan benytte seg av unntak eller unntak med progresjon, vil nemlig kunne slanke skatten gjennom ny ordning.

“Gøran” fra Sverige er CEO for både den norske (25%) og den svenske (75%) virksomheten. Han har en årslønn på SEK 2 000 000 og jobber 55 dager i Norge pr år. Etter de ordinære reglene vil han kunne slanke skatten sin på den norske andelen fra NOK 257 100, som han normalt ville ha betalt i svensk skatt, til NOK 154 700. Dersom han isteden velger kildeskatten, vil den norske skatten ytterligere reduseres til NOK 76 800. En småpen besparelse på NOK 180 300.

Vi ønsker regelendringer på dette området velkomne. Lønnsrapportering i Norge er ikke bare enkelt. Rapportering av dekning for merkostnader og diett har blitt ytterligere komplisert det siste året. Med den nye ordningen er ikke dette lenger en utfordring ettersom alt beskattes. På tross av denne forenklingen  tror vi ikke at de nye reglene vil treffe helt som ønsket, nettopp fordi reglene beskatter målgruppen for hardt sammenlignet med de ordinære reglene. Kanskje ville et generelt skattefritak for dekning av merkostnader bidra til å øke andelen som velger ordningen?

Vi er også usikre på hvordan UDI kommer til å stille seg når dietten beskattes. Per i dag så vil diett ikke inngå som en del av minstelønnen fordi man ikke ser på dette som en lønnsytelse.  Vi imøteser en avklaring fra UDI om dette utgangspunktet kan opprettholdes når den ansatte beskattes for ytelsen som “en fordel vunnet ved arbeid”. Potensielt så bidrar de nye reglene til at man i større grad enn i dag kan benytte lavtlønte ved arbeid i Norge og UDI vil åpenbart pga innberetning av diett som skattepliktig ytelse, uansett standpunkt, miste en viktig kontrollmekanisme ved søknad om fornyelse.

Det er fortsatt såpass mange uklare forhold knyttet til bruken av denne ordningen at det er god grunn til å følge nøye med. Et riktig valg kan gi en fin gevinst, mens et dårlig valg vil kunne gi betydelig merarbeid og/eller usikkert utfall.

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Torbjørn Sven Stokke

Torbjørn Sven Stokke

Jeg heter Torbjørn Stokke og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber med de fleste spørsmål som dukker opp i forbindelse med internasjonal mobilitet av arbeidskraft. Det er likevel ikke til å komme bort fra at jeg engasjerer meg aller mest i internasjonal personbeskatning. Jeg har også en god del erfaring innenfor nasjonal personbeskatning og kan være en god diskusjonspartner også her.

Jeg startet min arbeidskarriere med personbeskatning i Skattedirektoratet. Senere har jeg fått erfaring fra to andre revisjons- og rådgivningsfirmaer samt som intern skatterådgiver i Aibel, før jeg fant veien til PwC.

Enkelte ganger så dukker det opp spørsmål, nye lovregler, endret praktisering, rettssaker eller enkeltvedtak som virkelig engasjerer. Når jeg blir engasjert så har jeg et formidlingsbehov. Du kan være trygg på at kommer det et blogginnlegg fra meg, så står det en engasjert skatteadvokat bak!


torbjorn.stokke@pwc.com

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter