‹ Tilbake til artikler
I går kom nyheten om at plastposeavgiften allikevel ikke blir innført fra 15. mars. Forklaringen i Finansdepartementets pressemelding er at beslutningen skyldes innspillene i høringsrunden, og for de som har lest en del av disse innspillene er dett lett å forstå avgjørelsen. Mange har sett utfordringer med utformingen av avgiften og avgrensningen av den, og mange har reagert på at avgiften er fremstilt som en miljøavgift når det fiskale formålet er så betydelig.
Jeg skal ikke spekulere i om avgiften er forkastet, eller om den bare er tilbake på tegnebrettet, men både denne avgjørelsen og avgjørelsen om å droppe forslaget om avgift på spillolje, viser at det ikke bare er å innføre en ny særavgift med et pennestrøk. En utfordring med regelverket er at mange avgifter, med til dels svært mange ulikheter, skal passe inn i den samme rammen hva gjelder tidspunktet for avgiftsplikten og hvem som er avgiftssubjekt. Disse utfordringene har vi sett i forbindelse med innføring av CO2-avgift på LPG og naturgass, og vi ser det nå med forslagene om avgift på henholdsvis spillolje og poser.
Hva som blir neste planlagte avgiftsendring er ikke godt å vite, men 1. desember skal i hvert fall Grønn skattekommisjon legge frem sin utredning, og avgiftssystemet vil nok spille en betydelig rolle. Kanskje dukker poseavgiften opp på nytt, i ny utforming?
Legg igjen en kommentar