<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Regjeringen utreder grunnrenteskatt i havbruksnæringen

Av Kjetil Vinnes Raknerud og Knut Ekern , 3. mai 2018

Innlegg Julie_ESG

I en pressemelding før helgen kunngjorde Regjeringen at den vil utrede en såkalt grunnrenteskatt på havbruk. Bakgrunnen er at man anser havbrukskonsesjonene for å være en rettighet som antas å gi opphav til en ekstraordinær avkastning (grunnrente), og at en del av denne ekstraordinære avkastningen bør tilfalle fellesskapet. Selv om dette foreløpig er på utredningsstadiet, er det åpenbart at innføring av en grunnrenteskatt vil få vesentlige konsekvenser for en stor og viktig næring.

Pressemeldingen og bakgrunnen for denne

Et flertall på Stortinget lot seg i 2017 friste til å be Regjeringen utrede en eksportavgift på fisk med virkning fra 1. juli 2018. En eksportavgift ble vurdert og ikke foreslått innført av regjeringen. I et representantforslag fremmet i april 2018 ble det fremmet forslag om innføring av en produksjonsavgift på all oppdrettsfisk som produseres i Norge senest med virkning fra 1. juli 2019. Regjeringen har i pressemeldingen sist fredag varslet at den i stedet for en slik produksjonsavgift vil utrede høyere skattlegging av bransjen i form av en grunnrenteskatt med eventuell innføring fra 2020. Regjeringen uttalte i meldingen at en eventuell grunnrenteskatt i havbruk vil ta utgangspunkt i regimet man kjenner fra vannkraftbeskatningen. I denne forbindelse er det etter vårt syn svært viktig at Regjeringen setter seg godt inn i havbruksnæringens egenart. Dette innebærer at det både må vurderes hvorvidt det faktisk eksisterer et grunnrenteelement i næringen og hvordan en eventuell grunnrenteskatt må utformes for å være investeringsnøytral.

Hva innebærer en grunnrenteskatt?

I dagens skattesystem kjenner vi grunnrentebeskatning fra vannkraftbransjen og petroleumsbransjen, og det er kraftbeskatningen som foreløpig er departementets inspirasjonskilde for arbeidet med grunnrenteskatt i havbruksnæringen. Enkelt forklart innebærer systemet at eiere av vannkraftverk betaler en ekstra selskapsskatt til staten på 35,7 %, slik at total marginalskattesats for kraftinntekter blir 58,7 %. Grunnrenteskatten fastsettes på et eget grunnlag, og tar utgangspunkt i brutto salgsinntekter med fradrag for driftskostnader som knytter seg til kraftproduksjonen. Brutto salgsinntekter fastsettes i utgangspunktet til den noterte markedsprisen (for vannkraften Nord Pool Spot), med enkelte unntak som ikke er aktuelle for havbruk.

Fastsettelse av “friinntekt”

I et grunnrentesystem gis det ikke fradrag for finanskostnader, typisk rentekostnader.t. Derimot har man en såkalt “friinntekt”, og fastsettelsen av denne er kjernen i forståelsen av grunnrenteskatten som system. Friinntekten er ment å være en beregnet normalavkastning av selskapets investeringer i relevante driftsmidler. Et av de mest omstridte punktene i vannkraftbeskatningen er at risikofri rente (for 2017 er denne 0,4 %) benyttes for fastsettelse av fradraget for friinntekt (normalavkastning).

Skattekreditor er “passiv deltaker” i virksomheten

En grunnrenteskatt kan uformelt beskrives som at skattekreditor (staten) reelt sett deltar som passiv interessent i virksomheten, hvor “innskuddet” er konsesjonen som gis og hvor skattekreditor tar sin andel av beregnet positiv grunnrente og tilsvarende dekker sin andel av “grunnrenteunderskudd” når virksomheten går dårlig.

Prinsipiell begrunnelse

Den prinsipielle begrunnelsen for å ha en grunnrenteskatt, er at enkelte bransjer driver sin virksomhet med utgangspunkt i konsesjoner som gir tilgang til en begrenset naturressurs, samtidig som denne naturressursen gir selskapene en ekstraordinær avkastning. For et kraftverk er det typisk snakk om tilgangen til fallrettigheter, mens det for petroleumsnæringen er snakk om oljen og gassen under havbunnen. Tankegangen er at noe av avkastningen av disse fellesgodene bør tilfalle samfunnet, og da i form av en egen skatt.

Grunnrenteskatt på havbruk må tilpasses næringens egenart

En eventuell grunnrenteskatt i havbruksnæringen må nødvendigvis tilpasses næringens egenart, men foreløpige indikasjoner tyder altså på at hovedtrekkene vil være de samme som i vannkraftbeskatningen. En utredning av grunnrenteskatt på havbruk må ventes å redegjøre grundig for om og i hvilket omfang det foreligger en landspesifikk grunnrente for norsk havbruk, dvs. en meravkastning utover normalavkastningen som ikke kan oppnås i andre land. Først når det foreligger en slik landspesifikk grunnrente for norsk havbruk vil en grunnrenteskatt kunne virke nøytralt på investeringsbeslutningene, herunder lokaliseringen av anleggene.

Dersom utredningen skulle komme frem til at det eksisterer en slik grunnrente, må det også tas stillingen til verdien av denne og hvordan den skal fastsettes. Som eksempel må selvfølgelig fastsettelse av bruttoinntekten tilpasses havbruksnæringens egenart.

Skal lokalsamfunnet ha sin del?

Videre må det tas stilling til om en andel av en slik grunnrenteskatt skal tilfalle lokalsamfunnet i tillegg til staten. Dersom noe skal tilfalle lokalsamfunnet må nødvendigvis grunnrenteinntekten fastsette separat for hvert enkelt oppdrettsanlegg. På den måten kan typisk kommunen få sin andel av den “lokale grunnrenten”.

For at en grunnrenteskatt skal være nøytral må skatteverdien av netto negativ grunnrenteinntekt utbetales til skattyter. Utfordringer dette reiser for lokalsamfunnet som skattekreditor er for vannkraften løst slik at vertskommunene- og fylkene i stedet får en avgift (naturressursskatt) tilsvarende 1,3 øre pr produsert kWh. Denne skatten motregnes mot den statlige ordinære overskuddsskatten, evt. fremføres med rente. Dette gir en ganske stabil inntekt for lokalsamfunnene, uten at disse må utbetale negativ grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten på vannkraft tilfaller således i sin helhet staten.

Kommunene tar del i grunnrenten knyttet til vannkraftproduksjon gjennom eiendomsskatten, hvor anleggenes takseres til nåverdien av inntekter og kostnader (kombinert med minimums- og maksimumsverdier). Vi venter derfor at man i utredningen også må gå relativt grundig inn på eiendomsskatten på havbruk og i hvilken grad en grunnrente skal reflekteres i eiendomsskattetaksten. I dag verdsettes oppdrettsanlegg til substansverdien.

Bransjespesifikk regulering av bruttoinntekt og friinntekt

Hvis utredningen skulle anbefale innføring av en grunnrenteskatt på havbruk må det ventes at det tas stilling til hvordan friinntektsgrunnlaget skal fastsettes for skjerming av normalavkastningen. En oppregulering av historisk kostpris kan være aktuelt. Ventelig vil det også bli omtalt hvordan nærstående transaksjoner skal håndteres i forhold til friinntektsfradraget. Innføring av en slik grunnrenteskatt vil med andre ord kunne gi tilpasningsmuligheter. Dette ble særskilt regulert i overgangsregler ved innføringen av grunnrenteskatten på vannkraft.

Er grunnrenteskatt i havbruksnæringen fornuftig?

Beskatning av oppdrettsnæringen har vært et hett tema de siste årene, og debatten har stort sett kretset rundt forskjellige typer avgifter, slik som en særavgift på produksjon eller en arealavgift basert på det arealet næringen legger beslag på. Det mest konkrete fremkom i statsbudsjettet for 2018, hvor det ble vurdert innføring av en eksportavgift på oppdrettsfisk. Forslaget ble imidlertid forkastet, blant annet av hensyn til en lang rekke internasjonale forpliktelser i form av frihandelsavtaler.

Kritikk mot tidligere forslag

En vanlig kritikk mot de avgiftstypene som har vært diskutert, er at særavgifter eller eiendomsskatter er uavhengige av selskapenes inntjening. Avgiften blir en driftskostnad som må betales selv om virksomheten går med store underskudd. At man i stedet vurderer en overskuddsbasert skatt kan derfor fremstå som fornuftig, men etter vårt syn er det også potensielle utfordringer med en slik skatt. Som indikert ovenfor er det spesielt kritisk om en eventuell grunnrenteskatt kan utformes slik at den reelt virker investeringsnøytral, også i forhold til nasjonal lokalisering av nye anlegg.

Ikke direkte sammenlignbart med vannkraft- og petroleumsbransjene

Etter vår vurdering er grunnrenteelementet i havbruk klart mindre fremtredende enn det som er tilfellet for vannkraft og petroleum. For de sistnevnte har naturressursen nærmest karakter av å være et råstoff, noe som i hvert fall i mindre grad er tilfellet for oppdrettsnæringen. Riktignok er man avhengig av tillatelse til å utnytte havareal for å drive virksomheten, men det er lett å finne eksempler på andre bransjer som er helt avhengig av offentlig arealer eller infrastruktur for å kunne drive sin virksomhet. Og hvordan vil grunnrentetankegangen holde seg dersom man bygger et større landbasert oppdrettsanlegg?

Regjeringen har ambisiøse vekstmål for bransjen

Etter flere år med gode resultater i næringen er det kanskje ikke overraskende at det kommer et forslag om økt beskatning/avgiftsbelegging av oppdrettsnæringen. I forbindelse med det videre utredningsarbeidet, er det imidlertid etter vår mening særdeles viktig at regjeringen setter seg godt inn i næringens egenart og rammebetingelser - både nasjonalt og internasjonalt - før man går videre med konkrete forslag, og det er viktig at man ikke låser seg til en konklusjon allerede før arbeidet har kommet i gang. I denne sammenheng forventer vi også at Regjeringen tar hensyn til at den selv ønsker at norsk produksjon av laks og ørret skal passere fem millioner tonn i året innen 2050 - nær fire ganger mer enn dagens produksjon. For at en slik offensiv målsetting skal kunne nås, er det åpenbart viktig at bedriftene har mulighet til å investere i ny teknologi, nye anlegg og nye arbeidsplasser.

Interesseområder: Næringsbeskatning

Dele artikkelen:

Kjetil Vinnes Raknerud

Kjetil Vinnes Raknerud

Jeg heter Kjetil Raknerud, og jeg jobber som advokat i advokatfirmaet PwC i Bergen. Her jobber jeg først og fremst med skatt, avgift og EØS-rettslige problemstillinger. Jeg har bred erfaring med både nasjonal og internasjonal skatt, og har også arbeidserfaring fra tollmyndighetene med spesialkompetanse innen toll, særavgifter og internasjonal merverdiavgift. Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller kommentarer.


kjetil.raknerud@pwc.com
Du finner meg på:

Knut Ekern

Jeg heter Knut Ekern og er advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Jeg har omfattende erfaring fra nasjonal og internasjonal skatterådgivning samt transaksjonsstøtte overfor større offentlige og private foretak. Jeg er også samtalepartner for større foretak om policy og internkontrollspørsmål på skatteområdet.

Jeg har erfaring fra bistand overfor mange forskjellige bransjer med hovedvekt på energi hvor jeg er tjenesteansvarlig i vårt firma.

My name is Knut Ekern. Jeg har omfattende erfaring fra nasjonal og internasjonal skatterådgivning samt transaksjonsstøtte overfor større offentlige og private foretak. Jeg er også samtalepartner for større foretak om policy og internkontrollspørsmål på skatteområdet.

Jeg har erfaring fra bistand overfor mange forskjellige bransjer med hovedvekt på energi hvor jeg er tjenesteansvarlig i vårt firma.


knut.ekern@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter