Det kom få store nyheter på skatte- og avgiftsområdet i revidert budsjett. De mest spennende forslagene knytter seg til fradrag for investeringer i gründerselskaper og utsatt beskatning av opsjoner. Nedenfor får du en oversikt over forslagene til de mest vesentlige endringene på skatte- og avgiftsområdet.

Fradrag for investeringer i gründerselskaper

Departementet foreslår en skatteinsentivordning som innebærer at personlige skattytere som investerer i aksjeselskaper kan få et fradrag i alminnelig inntekt på inntil kr 500 000. Begrunnelsen for forslaget er å øke investeringsviljen i relativt nye selskaper og gründervirksomheter.

Krav til selskapet

Det er foreslått en rekke vilkår knyttet til hvilke selskaper som omfattes. Alle vilkårene må være oppfylt:

• Selskapet må være et aksjeselskap, andre selskapsformer er ikke omfattet av ordningen
• Selskapet må være 6 år eller yngre
• Selskapet må ha færre enn 25 ansatte (årsverk)
• Årlig lønnsgrunnlag må være på minst 400.000 kroner
• Verken driftsinntekter eller balansesum kan overstige 40 millioner kroner (måles ved utgangen av stiftelsesåret/det året kapitalforhøyelsen ble registrert, eller året etter.
• Selskapet må hovedsakelig drive aktivitet som ikke er passiv kapitalforvaltning (skjønnsmessig vurdering).
• Selskapet kan ikke være kontrollert med mer enn 24 % av ett eller flere offentlige organer
• Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter på investeringstidspunktet ¹
• Selskapet må være hjemmehørende i Norge eller ha fast driftssted i norge (begrenset skatteplikt)

Krav til investor

Det er videre stilt krav til investor/investeringen:

• Investor må være en privatperson som enten investerer direkte eller gjennom et holdingselskap i ett ledd
• Aksjene som erverves må eies i minst 3 år
• Minste investeringsbeløp er 30.000 kroner
• Innskuddet må skje som en kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer, eller må være ytet som aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelse. Tingsinnskudd synes omfattet av ordningen.
• Investor kan ikke være ansatt eller tidligere ansatt i selskapet, eller bli ansatt i løpet av en 3 års bindingstid
• Investor kan ikke være aksjonær, ansatt eller tidligere eier i tidligere selskap, eller selskap i samme konsern, dersom selskapet er stiftet ved fisjon, fusjon eller skattefri omdanning
• Investoren eller dennes nærstående kan ikke motta utdelinger i form av utbytte eller kapitalnedsettelser i bindingstiden

Maksimalbeløp

Fradrag kan gis for inntil 500.000 kroner årlig per investor. Med en skattesats på 24 % betyr det at man ved maks investering får 120.000 kroner i skatteeffekt per person i investeringsåret.

Selskapet kan motta inntil 1,5 millioner i årlig aksjeinnskudd som gir rett til fradrag etter ordningen. Det blir selskapets oppgave å sørge for rapportering til skattemyndighetene og vurdere om vilkårene er oppfylt.

Skattemessig inngangsverdi

Alminnelige skatterettslige prinsipper kunne tilsi at oppnådd fradrag reduserer aksjenes inngangsverdi. Når inngangsverdi på aksjene ikke er omtalt i forslaget kan det forstås som at hele aksjeinnskuddet skal utgjøre skattemessig inngangsverdi og skattemessig innbetalt kapital. En følge av dette vil i så fall være at aksjekapitalen kan tas ut og realiseres uten beskatning etter utløp av bindingstiden. Dette må innebære at dersom selskapet går konkurs og avvikles etter utløpet av bindingstiden vil skattyter også få fradrag for inngangsverdien, det vil i praksis si at investor får “dobbelt fradrag” for sin innskutte kapital innenfor rammen på kr 500 000.

Det er ikke spesifikt omtalt hva som vil skje med fradraget dersom selskapet f eks går konkurs og likvideres i løpet av 3-årsperioden. En ren ordlydsfortolkning av forslaget tilsier at vilkårene for oppnådd fradrag da ikke vil være oppfylt og at investor er henvist til de alminnelige regler for fradrag ved realisasjon av aksjer.

FIFU-prinsippet² foreslås å ikke gjelde i bindingsperioden på 3 år.

Virkningstidspunkt

Departementet foreslår at ordningen trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2017.

Beskatning av aksjeopsjoner for ansatte i små, nyetablerte selskap

Det varsles at regjeringen i Statsbudsjettet for 2018 vil foreslå endringer i reglene for beskatning av ansatteopsjoner i små, nyetablerte selskaper. Hva som nærmere ligger i avgrensningen til “små, nyetablerte selskap” er ikke nærmere omtalt.

Dagens regler

Dagens regler går ut på at at fordelen av opsjonen beskattes som lønnsinntekt på innløsningstidspunktet, dvs. når opsjonen utøves og den ansatte kjøper aksjer. Beskattet lønnsfordel ved innløsning av opsjonen tillegges aksjenes inngangsverdi i tillegg til innløsningsprisen. Senere verdistigning på aksjen skattlegges kun som alminnelig inntekt.

Nærmere om forslaget

Det skisseres å endre beskatningstidspunktet for opsjoner i slike selskaper til tidspunktet for realisasjon av aksjen.En slik endring vil innebærer utsatt arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver og utsatt beskatning for den ansatte.

For beskatningen av den ansatte vil en slik endring nødvendiggjøre en dekomponering av aksjegevinsten i en del som lønnsbeskattes og en del som beskattes som alminnelig inntekt som kapitalgevinst. Det varslede forslaget vil derfor inneholde nærmere bestemmelser om en ordning med kombinert beskatning på realisasjonstidspunktet.

Det skisseres en løsning hvor det på tidspunktet for innløsning av opsjonen beregnes en opsjonsfordel, på samme måte som etter gjeldende regler, men uten at det fastsettes eller innbetales skatt og arbeidsgiveravgift. Når aksjene realiseres og beskatning skal skje, kan så eventuell gevinst oppad begrenset til den beregnede opsjonsfordelen som skattlegges som lønnsinntekt, mens eventuell overskytende gevinst skattlegges som aksjegevinst. Det skisseres videre at hvis realisert gevinst blir lavere enn den beregnede opsjonsfordelen, bortfaller skatteplikten for det overskytende. Det betyr at dersom aksjen har gått ned i verdi fra innløsningstidspunktet til salgstidspunktet, så vil man kun bli skattlagt for markedsverdien på salgstidspunktet som lønn.

Ordningen skal utredes nærmere og konkret forslag varsles fremmet i Statsbudsjettet 2018. Ordningen vil utgjøre statsstøtte og må godkjennes av ESA før den eventuelt kan iverksettes.

Finansskatten - justering av unntak og uttalelse om fellesregistrering

Justering av unntaket for selskaper med høy grad av mva-pliktig aktivitet

Når det gjelder finansskatten gjøres det en mindre justering i unntaket for virksomheter med høy grad av merverdiavgiftspliktig aktivitet innenfor hovednæringsområde K. Den viktigste grunnen for innføringen av finansskatt er at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. For å skjerme virksomheter med høy grad av merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet er det fastsatt et unntak fra finansskatteplikten for selskaper der andelen lønn knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 % av selskapet sine “samlede lønnskostnader”. Endringen som nå gjøres innebærer at selskaper med merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet skal vurdere lønnskostnader knyttet til slik aktivitet i forhold til sine samlede lønnskostnader knyttet til finansiell aktivitet omfattet av næringshovedområde K ved vurderingen av om man omfattes av unntaket.

Tiltak for å motvirke tilpasningsmuligheter som følge av fellesregistrering

Videre er det inntatt omtale av tiltak mot tilpasning ved fellesregistrering av konsernforetak. Per i dag skal det ikke svares finansskatt av lønn til arbeidstakere som er leid ut til andre foretak, heller ikke når disse benyttes til å utføre finansielle aktiviteter i selskapet som leier de aktuelle arbeidstakerne. Utleie av arbeidskraft er merverdiavgiftspliktig. Selskaper som er fellesregistrert anses imidlertid som ett avgiftssubjekt og skal ikke betale merverdiavgift på omsetning innad i fellesregistreringen. Dette gjør at det har vært mulig med tilpasninger med hensyn til arbeidsutleie innad i et konsern fellesregistrert for merverdiavgift.

Departementet varsler at de frem mot budsjettet for 2018 vil vurdere mulige regelendringer for å motvirke slike tilpasningsmuligheter. En løsning departementet vurderer er å kreve at et finansskattepliktig selskap må medregne og betale finansskatt av lønnskostnader til innleide arbeidstakere. Alternativt vurderer de om finansforetaket skal medregne vederlag som er betalt til et bemanningsforetak i finansskattegrunnlaget.

Mva-fritaket for elektroniske nyhetstjenester

I budsjettavtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og Venstre og Krf i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonalbudsjettet for 2017 i oktober er det som vi tidligere har blogget om inntatt et punkt om at regjeringen skal “[...] vurdere utvidelse av momsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk og komme tilbake i RNB 2017”. Mediemangfoldsutvalget har også foreslått utvidelser av dagens fritak. I det reviderte budsjettet er saken kort omtalt. Det vises imidlertid til at Mediemangfoldsutvalgets utredning er på høring og at regjeringen vil avvente høringen og komme tilbake til saken i budsjettet for 2018. 

Unntak fra plikten til å justere mva-kompensasjon

Det foreslås endringer i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 16, slik at det blir gitt unntak fra plikten til å justere kompensert merverdiavgift etter kompensasjonsloven ved overdragelse av bygg, anlegg og annen fast eiendom i forbindelse med kommunesammenslåinger og kommunedelinger. Dette på bakgrunn av et ønske om at kommunereformen som er igangsatt ikke skal utløse utgifter eller prosedyrekrav for kommunene.

Endringen medfører at kommunesammenslåinger og -delinger etter inndelingslova ikke vil anses som en justeringshendelse. Kommunene slipper derfor å utarbeide justeringsavtaler for å overføre rett og plikt til justering. Pliktene og rettighetene etter justeringsregelverket, som f.eks. rett og plikt til å justere ved bruksendringer og overdragelser, vil etter en overføring av eiendommene tilfalle den eller de nye kommunene som har overtatt eiendommen.

Endringen er foreslått å tre i kraft straks og får virkning for kommunesammenslåinger og -delinger under den pågående reformen, dvs at endringen gis virkning fra og med 1. januar 2017. Forslaget innebærer ingen endringer i reglene om justering etter merverdiavgiftsloven.

Mva-kompensasjonsordningen utvides for friskoler   

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen utvides for friskoler med voksne elever uten rett til videregående opplæring med virkning fra og med 1. januar 2017. Som en del av statsbudsjettet for 2016 ble det vedtatt at anskaffelser knyttet til drift og oppføring av internatdelen ved skoler godkjent etter friskoleloven, som er en del av skolens tilbud til egne elever, skulle bli kompensasjonsberettiget.

Ordningen foreslås nå utvidet til å også omfatte opplæringen av elever uten rett til videregående opplæring ved friskoler. Det foreslås at endringene gis virkning fra 1. januar 2017, slik at de som har rett til kompensasjon etter utvidelsen kan søke om å få dekket merverdiavgiftsutgifter fra første halvdel 2017 i påfølgende skattemeldinger for merverdiavgiftskompensasjon.

Engangsavgift på kjøp av motorsykkel

Engangsavgift på kjøp av motorsykkel endres fra en effektbasert avgift til en utslippsbasert avgift, i tråd med tidligere avgiftsendringer på kjøp av bil. Dette vil bety at noen typer motorsykler vil få mindre avgift, mens andre vil få mer.

Andre endringer

Skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS)

• Det foreslås en ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS). Dagens ordning innebærer at man får fradrag i alminnelig inntekt for innskudd med inntil 15.000 kroner per år, og utbetalinger skattlegges som pensjon med en marginal skattesats 2017 på 43,6 %. Hovedtrekkene i ny ordning innebærer å øke den øvre grensen for sparing med fradragsrett til 40.000 kroner årlig, og at utbetalinger skal skattlegges som alminnelige inntekt med en sats på 24 % i 2017. Innestående beløp skal fortsatt være unntatt fra formuesskatt, og avkastning skal ikke skattlegges løpende. Departementet tar sikte på å sende et forslag til forskrift på høring i løpet av vår 2017, med ikrafttredelse høst 2017.

Pensjonssparing for selvstendige næringsdrivende

• Det foreslås endringer for pensjonssparing for selvstendige næringsdrivende, deltakere i deltakerlignede selskap og ansatt eier i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Per i dag kan denne gruppen få inntektsfradrag for tilskudd til pensjonsordning på maksimalt 4 % av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G. Det foreslås å øke grensen fra 4 til 6%.
  

Verdsettelsesrabatt for aksjer

• Ved vedtakelsen av statsbudsjettet for 2017, ble det vedtatt en verdsettelsesrabatt for aksjer på 10 % for inntektsåret 2017, og 20 % for inntektsåret 2018 ved fastsettelse av formueskattegrunnlaget. For å hindre «dobbel» verdsettelsesrabatt ved fastsettelse av formuesskattegrunnlaget til næringseiendom eid av ikke-børsnotert aksjeselskap, foreslår departementet at den generelle rabatten for næringseiendom eid av ikke-børsnotert aksjeselskap, skal reduseres til 11 % i 2017, og fjernes med virkning for inntektsåret 2018. Dette ble også vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, men endringen ble ved en inkurie opphevet ved skatteforvaltningslovens ikrafttredelse.
  

Gjeldsfradrag i formuesskattegrunnlaget

• Departementet foreslår å presisere at det kun er eiendeler som § 4-19 nevnt i første ledd, i tillegg til primærbolig, som skal medregnes til full verdi ved beregning av gjeldsfradrag i formuesskattegrunnlaget.

Verdsettelsesrabatten på sekundærboliger

• Verdsettelsesrabatten på sekundærboliger foreslås redusert fra 20 % til 10 %. Tilsvarende ble foreslått i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, men ved en feil ble denne endringen ikke votert over av Stortinget, og følgelig ikke vedtatt.

¹Økonomiske vanskeligheter er et EØS-rettslig begrep som knytter seg til et selskap som er under insolvensbehandling eller oppfyller kriteriene for å være gjenstand for insolvensbehandling etter nasjonalt regelverk

²FIFU-prinsippet = Først inn først ut (aksjer ervervet først anses realisert først)

                                                  ***

Denne artikkelen er skrevet av:

Knut Ekern, Mats Hestad, Emil Dragvold, Therese Karoline Larsen, Synne Hangeland og Trine A. Lorentzen