<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Revidert nasjonalbudsjett - lønn og personskatt

3

Vi forventet ikke så store endringer på personskatt, men jammen kom det ikke litt når revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tidligere i dag.

Naturalytelser - endelig!

Endelig er det foreslått endringer i beskatning av naturalytelser. Dette har vi ventet på en stund. Forslaget innebærer en avveining mellom hensynet til et regelverk som er lett å etterleve og hensynet til å skattlegge godtgjørelse for arbeid. Det er foreslått endringer knyttet til hva som skal anses som en skattepliktig naturalytelse, og hvis så - hvem som skal rapportere den inn mm.

Rapporteringsplikt for arbeidsgiver

Det er ikke bare arbeidsgiver som kan yte fordeler til sine ansatte. Naturalytelser kan (også) komme fra tredjeparter i form av rabatter den ansatte får knyttet til arbeidsforholdet (for eksempel bonuspoeng opptjent ved flyreise betalt av arbeidsgiver). Regjeringen gjør nå forsøk på å klargjøre at ansvaret for rapportering mm av slike ytelser ligger hos arbeidsgiver. For tredjepart og den ansatte selv, kan det være vanskelig å vurdere skatteplikten, samt å foreta rapporteringen, da de ikke har nødvendig informasjon om mottakeren og øvrige ytelser vedkommende mottar.

Verdsettelsen

Reglene om verdsetting av naturalytelser foreslås også å gjøres klarere da ytelsene i større grad skal verdsettes til den prisen som er allment tilgjengelig i markedet (omsetningsverdien). Dette gjøres ved å oppheve særreglene om at varer, tjenester og driftsmiddel mm i arbeidsgivers bedrift, og varer og tjenester som er kjøpt inn spesielt for de ansatte, verdsettes til en lavere pris.

Fri bolig i utlandet og fri firmabil fortsatt greit

Dagens særskilte verdsettelsesregler for fri bolig i utlandet og firmabil vil fremdeles gjelde.

Det kan ved verdifastsettingen også tas hensyn til rabatter og tilbudspriser dersom de er allment tilgjengelige for forbruker, uavhengig av arbeidsforholdet. Verdien settes etter forholdene på tidfestingstidspunktet, altså når den ansatte mottar fordelen.

Unntaket for egentilvirkede varer, tjenester og driftsmidler oppheves

For å likestille verdsettingen av varer og tjenester ved fordelsbeskatningen oppheves unntakene hvor bedriftens egentilvirkede varer, tjenester og driftsmidler mm samt varer som er kjøpt inn til driften hos arbeidsgiver, verdsettes til arbeidsgivers utsalgspris. Det er altså omsetningsverdien i siste ledd som skal vurderes. Særregelen om at varer eller tjenester som er innkjøpt spesielt til de ansatte kan verdsettes til arbeidsgiverens anskaffelsesverdi oppheves også.

Svakhetene ved gjeldende rett har i stor grad sammenheng med at gjeldende særregler kan føre til ulik verdsetting av samme vare eller tjeneste. Det fører til ulik beskatning av skattyter i samme situasjon. Dessuten varierer omsetningsverdi til forbruker i større grad enn tidligere. For å klargjøre vil hovedregelen om verdsetting til omsetningsverdi gjelde i større grad. Formålet med å oppheve særreglene og heller benytte hovedregelen er å forenkle og oppnå mer lik verdsetting av naturalytelser.

Endringene vil ikke medføre at arbeidsgiver har plikt til å påvise laveste pris i markedet men at de har rett til å legge den laveste prisen til grunn.

Skattefritak for rimelige personalrabatter

Rabatter en ansatt får gjennom arbeidsforholdet og som ikke er tilgjengelig for den allmenne forbruker regnes i dag som en fordel vunnet ved arbeid.

I forskrift eksisterer et fritak for skatteplikt for personalrabatter på nærmere vilkår. Den må være “rimelig” og “anses å dekke et vanlig privat forbruk”. Og varen/tjenesten må “produseres eller omsettes i arbeidsgivers virksomhet”.

Fritaket bygger således på skjønnsmessige vilkår som kan by på en utfordrende vurdering for arbeidsgiver. I tillegg er det vanskelig for myndighetene å kontrollere. En annen side av dette er at når de ansatte mottar skattefrie rabatter og ikke lønn så innebærer det forskjellsbehandling av ansatte ettersom de da ikke tjener opp pensjons- eller trygderettigheter.

Verdien av personalrabatten skal fastettes med utgangspunkt i omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet. Rabatten kan ikke overstige 50 % av prisen på den enkelte varen eller tjenesten. Videre innføres en øvre grense for den samlede verdien av rabatter en kan ta imot for skattefritt i året gjennom arbeidsforholdet hos en arbeidsgiver. Verdier som overstiger grensen er skattepliktige. Grensen er ikke satt.

Det vil fremdeles være et krav om at varen /tjenesten må omsettes i arbeidsgivers bedrift eller evt i samme konsern.

Forenklet rapportering på visse vilkår

Det legges opp til en forenklet modell for rapportering for arbeidsgiver der samlet verdi av rabatter som mottas klart ikke overstiger beløpsgrensen. I slike tilfeller er det tilstrekkelig at arbeidsgiver oppgir at bedriften har en personalrabattordning uten rapportering på ansatte nivå.

Skattefritak enkelte gaver i arbeidsforhold

Gaver mottatt i arbeidsforhold er skattepliktig inntekt etter skatteloven. Innenfor visse rammer og beløpsgrenser er de likevel fritatt for skatt. Ordningen anses noe utdatert og det er derfor sett et behov for modernisering:

  • Gaver ved oppnådd tjenestetid i bedriften er nedjustert til 20 år. Etter dette kan skattefri gave mottas hvert tiende års tjenestetid. Beløpsgrensen på kr 8 000 blir videreført men beløpsgrensen på kr 12 000 for gullklokke med inskripsjon oppheves.
  • Beløpsgrensen for jubileumsgaver øker fra kr 3 000 til kr 4 000 i året. For eksempel når mottaker gifter seg eller fyller 50 år, og deretter ved runde år, når mottakeren slutter i bedriften etter minst 10 år, eller går av med pensjon eller har bestått i 5 år eller i et antall år delelig på 25.
  • Andre gaver på kr 1 000 årlig føres videre (summen av andre gaver enn jubileum og lang tjenestetid).
  • Begrensningene gjelder også gaver fra tredjepart.
  • Gaven må være gitt som en generell ordning hos arbeidsgiver. Men dette vil ikke gjelde gaver en mottar fra tredjepart.
  • Skattefritaket for premier på inntil 2 500 kr for forslag til forbedringer for bedriften oppheves.

Skattefritak for overtidsmat

Departementet mener det er urimelig at det ikke er noen beløpsgrense for skattefri overtidsmat som naturalyting men en maksimalsats for skattefri refusjon. For naturalyting er det uheldig at arbeidsgiver må foreta en skjønnsbasert vurdering av om verdien av måltidet er “rimelig”. En slik vurdering kan også gi ulik praksis. Derfor innføres skattefritak for et måltid dekket av arbeidsgiver for ansatte som jobber minst 10 timer sammenhengende. Måltidet kan spises før den ansatte har jobbet 10 timer så lenge den totale arbeidstiden oppfyller kravet til varighet.

Det kan dekkes skattefritt inntil en beløpsgrense. Beløpsgrensen vil fastsettes i statsbudsjettet for 2019.

Disse reglene vil gjelde uansett om arbeidsgiver kjøper inn måltidet og tilbyr det som en naturalyting eller om den ansatte kjøper inn måltidet selv og får dekket kostnadene ved refusjon. I tilfelle refusjon må de faktiske kostnadene dokumenteres.

Skattefritak for fri avis

Departementet vil innføre en ny regel om skattefritaket for fri avis i forskrift til skatteloven. Ansatte med en “tjenlig behov” for en eller flere aviser eller nyhetstjenester på grunn av sitt arbeid skal etter denne regelen kunne få disse dekket skattefritt av arbeidsgiver.

Skattefritak for matkuponger

Skattefritak matkuponger oppheves da dette anses som utdatert.

Skattefritak for arbeidsgiverfinansiering av barnehageplass for ansatte sine barn

I dag er det tilnærmet full barnehagedekning slik at skattefritaket for arbeidsgiverfinansiering av barnehageplass for ansattes barn oppheves.

Endringene gjelder fra 1. januar 2019 med virkning for inntektsåret 2019.

Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandsk aksjonær

Det er sett et behov for å gjøre endringer i dokumentasjonskravene utenlandske aksjonærer i norske selskap må oppfylle for å få lavere kildeskattetrekk enn det som følger av Stortingets skattevedtak.

Kildeskattesatsen er i utgangsounktet 25 %. Aksjonæren kan likevel ha krav på lavere sats eller skattefritak etter skatteavtale eller skatteloven. I disse tilfellene må aksjonæren legge frem dokumentasjon i forkant av trekket, herunder blant annet dokumentasjon på bosted  fra skattemyndighetene i utlandet (Certificate of Residency) som bekrefter bosted etter skatteavtalen, samt at han/hun er rettighetshaver til utbyttet.

Selv om det anses hensiktsmessig at dokumentasjonen foreligger før utdelingen av utbytte - dersom aksjonæren skal få trekk med lavere sats enn 25 % eller fritak fra trekk - bør ikke dokumentasjonskravene  gjøre det unødvendig vanskelig å trekke riktig kildeskatt, eller innhente rett dokumentasjon fra utlandet.

Skattedirektoratet skal derfor utarbeide et forslag til endringer, og det antas å bli sendt på høring i juni 2018.

Enklere regler for utenlandske arbeidstakere

Det foreslås å innføre enklere regler for skattlegging av personer som er bosatt i utlandet men som arbeider i Norge. Endringene vil gjelder for utenlanske arbeidstakere med kortvarig opphold i landet.

Forslaget går i korte trekk ut på at lønnsinntekter skattlegges etter en bruttometode med fast sats foreslått til 25 % fra 2019. Skattyter får ingen fradrag i skattegrunnlaget og det samme gjelder i utregnet skatt. Skatten fastsettes fortløpende gjennom arbeidsgivers sitt skattetrekk og påfølgende melding til skatteetaten.

Skattyter skal ikke levere skattemelding for inntekter som er skattlagt etter ordningen. Brutto arbeidsinntekt er et eget skattegrunnlag og en skal ikke samordne dette med andre grunnlag. Sammen med dette foreslås å oppheve det særlige standardfradraget for utenlandsk arbeidskraft. Det foreslås også et tak for inntektene i ordningen. En skattyter med årlige lønnsinntekter over trinn 3 i trinnskatten (kr 598 050 i 2018) vil ikke kunne være en del av ordningen. De som tjener over dette vil skattlegges i henhold til de ordinære reglene i skatteloven. Det skal ikke gjøres endringer i hvem som plikter å betale trygdeavgift til Norge knyttet til dette.

Av hensyn til EØS-avtalen og forbudet mot diskriminering foreslås det at ordningen skal være frivillig slik at skattyter kan velge skattlegging i tråd med vanlige regler. Medaljens bakside vil i denne sammenheng i så fall være at arbeidsgiver vil måtte forholde seg til ulike regler for de ansatte, som kan føre til en administrativ belastning som ikke forenkler like mye som det er tilsiktet at reglene skal.

Reglene foreslås gjeldende med virkning fra inntektsåret 2019.

Aksjesparekonto

Fra 1. september ble det mulig å investere i kvalifiserende aksjer med videre på en aksjesparekonto, ofte omtalt som en fritaksmetode for småsparere. En overgangsregel gjør det mulig å overføre aksjer med videre man i dag eier privat til en aksjesparekonto uten realisasjonsbeskatning. Denne overgangsregelen gjelder ut 2018.

I noen tilfeller kan en aksjonær ha negativ inngangsverdi på aksjer. Når aksjer med negativ inngangsverdi realiseres er gevinsten satt til vederlaget tillagt den negative inngangsverdien. Det er ansett uheldig at overgangsreglene kan brukes til å realisere aksjer med negativ inngangsverdi uten at inngangsverdien blir skattlagt i sammenheng med realisasjonen eller når midlene tas ut av konto. Det foreslås derfor nå å endre overgangsregelen ved at negative inngangsverdier på aksjer som overføres til aksjesparekonto etter overgangsregelen skal skattlegges i forbindelse med overføringen.

Endringen gjelder straks og med virkning fra inntektsåret 2019.

Gevinst og tap ved gavesalg av aksjer mm

Regler om oppjustering av aksjeutbytte og -gevinst ved gavesalg endres slik at gevinst/tap uten oppjustering som blir lagt til/trukket fra inngangsverdien hos mottaker.

Endringene gjelder straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Torbjørn Sven Stokke

Torbjørn Sven Stokke

Jeg heter Torbjørn Stokke og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber med de fleste spørsmål som dukker opp i forbindelse med internasjonal mobilitet av arbeidskraft. Det er likevel ikke til å komme bort fra at jeg engasjerer meg aller mest i internasjonal personbeskatning. Jeg har også en god del erfaring innenfor nasjonal personbeskatning og kan være en god diskusjonspartner også her.

Jeg startet min arbeidskarriere med personbeskatning i Skattedirektoratet. Senere har jeg fått erfaring fra to andre revisjons- og rådgivningsfirmaer samt som intern skatterådgiver i Aibel, før jeg fant veien til PwC.

Enkelte ganger så dukker det opp spørsmål, nye lovregler, endret praktisering, rettssaker eller enkeltvedtak som virkelig engasjerer. Når jeg blir engasjert så har jeg et formidlingsbehov. Du kan være trygg på at kommer det et blogginnlegg fra meg, så står det en engasjert skatteadvokat bak!


torbjorn.stokke@pwc.com

Kristine Veiteberg Braaten

Jeg heter Kristine Veiteberg Braaten og jeg jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har jobbet med skatt siden 2011, og jobber i det daglige med nasjonal og internasjonal personbeskatning. I all hovedsak bistår jeg nasjonale og internasjonale selskaper, så vel som privatpersoner, med ulike problemstillinger og forpliktelser som kan oppstå når arbeidstakere sendes over landegrensene. Jeg jobber særlig opp mot utsendt eller innstasjonert personell, utsendelsesavtaler, skatteavtaler og arbeidsgivers rapporteringsforpliktelser. Regelverket er ofte komplisert, med stadige lovendringer. Målet mitt er derfor å spre kunnskap, samt å gi gode og nyttige råd.

Ta gjerne kontakt med meg dersom du har noe du lurer på.

My name is Kristine Veiteberg Braaten and I work as a lawyer in PwC Tax and Legal Services. I have worked with tax since 2011, and on day to day basis I work with national and international personal taxation. I mainly assist national and international companies, as well as private persons, with different issues or obligations that can arise when employees are sent cross-boarder. I especially work with seconded personnel, secondment agreements and policies, tax treaties, and employer’s reporting obligations. The legislation is often complex, and constantly changing. Therefore, my goal is to share knowledge, in addition to give useful advice.


kristine.braaten@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter