Revidert nasjonalbudsjett - næringsbeskatning

Revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble lagt frem kl 10.45 i dag. Det er få store nyheter på næringsområdet. Hovedbudskapet er at Regjeringen holder stø kurs etter at skatteforliket er oppfylt.

De få nyhetene som kom i dag gjelder dokumentasjonskrav for utenlandske aksjonærer ved bruk av redusert sats for kildeskatt, land-for-land-rapportering, overføring av enkelte mindre saker fra skatteklagenemnda til Skattedirektoratet og omtale av utredningen om grunnrenteskatt på havbruksnæringen.

Vi venter fortsatt på endelige regler for rentebegrensning og om det kommer lovfesting av omgåelsesnormen.

Hovedtrekkene i endringsforslagene for næringsbeskatningen

Forenkling av dokumentasjonskravene ved kildeskatt.

Regjeringen foreslår forenklinger av dokumentasjonskravene for redusert kildeskattetrekk på aksjeutbytte.

Etter departementets vurdering bør det gjøres noen endringer i dokumentasjonskravene utenlandske aksjonærer i norske selskap må oppfylle, for å få lavere kildeskattetrekk enn det som følger av Stortingets skattevedtak.

Ved innføringen av skatteforvaltingsloven i 2017 foreslo Finansdepartementet nye regler om hva utenlandske aksjonærer i norske selskap måtte dokumentere for å få lavere skattetrekk enn det som følger av Stortingets skattevedtak. Et sentralt trekk ved reglene er at aksjonæren må legge frem dokumentasjon i forkant av skattetrekket, mens det tidligere bare var krav om at aksjonæren eller forvalteren kunne legge frem dokumentasjon dersom skattemyndighetene ba om dette.

Det har vist seg at de nye dokumentasjonskravene er ressurskrevende for både skattemyndighetene, aksjonærene og selskapene.  Departementet har etter en ny vurdering derfor kommet til at det er behov for noen endringer i dokumentasjonsreglene.

Departementet har gitt Skattedirektoratet oppdrag om å utarbeide et framlegg til endringer i dokumentasjonsreglene. Direktoratet tar sikte på å sende framlegget på høring i juni 2018.

Land-for-land rapportering

Regjeringen foreslår en justering i bestemmelsene om sekundær rapporteringsplikt for norske datterselskaper av konsern med morselskap i utlandet. Etter forslaget vil sekundær rapporteringsplikt til Norge bare inntre dersom morselskapet i konsernet hører hjemme i et land som har inngått avtale med Norge som legger til rette for utveksling av informasjon med Norge, men som ikke har en avtale som åpner for automatisk utveksling av land-for-land-rapporter til norske skattemyndigheter.

OECD og G20 gjennomførte i 2013-2015 et prosjekt for å finne internasjonalt anerkjent tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag, OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Project (BEPS-prosjektet). Tiltak 13 gjelder blant annet innføring av regler om at store multinasjonale konsern med konsolidert omsetning på mer enn 750 mill. Euro, skal levere en årlig land-for-land-rapport til skattemyndighetene. For en nærmere beskrivelse av land-for-land rapporteringsreglene viser vi til dette innlegget.

Det ble i forbindelse med BEPS laget en modellovgivning som setter rammene for hvordan rapporteringsplikten skal gjennomføres i hvert enkelt land. Gjennomføring av land-for-land-rapportering er en minimumsstandard i BEPS-prosjektet. Det innebærer at landene skal gjennomføre modelllovgivningen på den måten og med det innholdet man er enige om. De nasjonale reglene skal ikke gå lengre eller kreve at det blir gitt færre eller flere opplysninger enn det som følgjer av modelllovgivningen. Denne standarden gjør reglene forutberegnelige for de skattepliktige, og den reduserer de administrative kostnadene deres fordi en og samme land-for-land-rapport kan brukes i alle land der konsernet har virksomhet.

I skatteforvaltningsloven § 8-12 andre ledd bokstav b er det fastsatt at dersom morselskapet til et norsk foretak hører hjemme i en jurisdiksjon som ikke har avtale om automatisk utveksling av land-for-land-rapporter med Norge, så skal det norske foretaket levere land-for-land-rapport i Norge.

Denne sekundære rapporteringsplikten i norsk rett er noe videre enn den rapporteringsplikten som følgjer av modellovgivningen.

I modellovgivningen er kravet for sekundær rapporteringsplikt at det landet der morselskapet hører hjemme, har en avtale med Norge som legger til rette for utveksling av opplysninger, men ikke har inngått en avtale om automatisk utveksling av land-for-land-rapporter etter den forannevnte avtalen. For at Norge skal oppfylle minimumsstandarden i tiltak 13 i BEPS-prosjektet, foreslår derfor departementet å endre § 8-12 andre ledd bokstav b. Et norsk foretak får da bare sekundær rapporteringsplikt dersom morselskapet i konsernet hører hjemme i et land som har inngått avtale med Norge som legger til rette for utveksling av informasjon med Norge, men som ikke har en avtale som åpner for automatisk utveksling av land-for-land-rapporter til skattemyndighetene.

Overføring av oppgaver fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet

Regjeringen foreslår å overføre enkelte oppgaver fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet.

Den nasjonale Skatteklagenemnda ble etablert fra 1. juni 2016. Dette var en viktig rettssikkerhetsreform for sikre en kompetent og uavhengig klagebehandling av skatte- og avgiftssaker.

Siden etableringen har det bygget seg opp et betydelig etterslep av saker. For å redusere saksbehandlingstiden i klagenemnda, foreslår departementet at behandlingen av visse mindre klagesaker flyttes til Skattedirektoratet. Dette vil omfatte følgende saker:

• Klage over vedtak om tvangsmulkt og forsinkelsesgebyr etter a-opplysningsloven.
• Klage over vedtak om fastsetting av skatt på inntekt og formue, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift når klagegjenstanden er under 25 000 kroner, med mindre saken er av
  prinsipiell interesse.
• Klager om skattebegrensning på grunn av liten skatteevne.

Endringene er forventet å gi en reduksjon på ca. 2000-2500 klagesaker i Skatteklagenemnda per år. Endringene er foreslått å gjelde fra 1. august.

Det er positivt at Regjeringen foreslår tiltak for å få ned saksbehandlingstiden i Skatteklagenemnda. Samtidig er det viktig å unngå at ordningen med en nasjonal Skatteklagenemnd med et uavhengig sekretariat over tid uthules av ulike unntak. Det går frem av budsjettdokumentene at Skattedirektoratet må tilføres kr 15,2 millioner årlig for å løse de nye oppgavene. Tenk om disse midlene i stedet hadde vært tilført sekretariatet for skatteklagenemnda?  

Grunnrenteskatt i havbrukssektoren

Regjeringen omtaler utredningen av grunnrenteskatt på havbruk.

I slutten av april varslet Regjeringen i en pressemelding at de ville utrede en eventuell grunnrenteskatt på havbruk. Vi skrev om forslaget i denne artikkelen. I omtalen av utredningen i RNB 2018 gis det lite nytt, men det presiseres at en eventuell grunnrenteskatt må tilpasses havbrukets særpreg. Skattegrunnlaget skal fastsettes med basis i bruttoinntekter fratrukket kostnader som har tilknytning til produksjonen av oppdrettsfisk. Videre skal det gis fradrag for driftskostnader og skattemessige avskrivninger av driftsmidler knyttet til produksjonen av oppdrettsfisk. Det skal gis fradrag for en frinntekt, hvor grunnlaget utgjør skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler multiplisert med en rente. Det er ikke tatt stilling til hvilken skattesats som skal benyttes.

Hva venter vi fortsatt på?

Vi vet at Finansdepartementet jobber med flere viktige endringsforslag på næringsområdet og forventer at det enten kommer egne proposisjoner i løpet av sommeren eller forslag i statsbudsjettet for 2019. Det vi særlig venter på er;

• Utvidelse av rentebegrensningsregelen (varslet virkning fra 1. januar 2019)
• Lovfesting av omgåelsesregelen
• Hjemmehørendebegrepet for selskaper
• Ratifikasjon av det multilaterale instrumentet for endring av skatteavtaler

Det kan også komme endringer knyttet til kildeskatt på royalty og renter, SkatteFUNN-ordningen og rederiskatteordningen i løpet av året.

Norge ønsker å være en pådriver i arbeidet i kampen mot uønsket internasjonal skatteplanlegging. Det er derfor påfallende at man ikke er raskere med å gjennomføre anbefalingene fra OECDs BEPS-prosjekt.

Gikk du glipp av vår livestream kl 12 i dag?

Se opptaket her!

                                                           ***

Artikkelen er skrevet av Emil Dragvold, Einar Riddervold, Knut Ekern, Mats Hestad og Trine Agathe Lorentzen