Revidert nasjonalbudsjett – kjemisk fritt for oppfølging av Scheel-utvalget

Høringsfristen for Scheel-utvalgets forslag til endringer i næringsbeskatningen utløp den 5. april i år. Det knyttet seg derfor en viss spenning til om Finansdepartementet ville gi noen signaler i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem i dag. Forslaget til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen er imidlertid kjemisk fritt for oppfølging av Scheel-utvalget. Forventningene til høstens budsjett økes proporsjonalt.

Få forslag til endringer av betydning for næringsbeskatningen

Nedenfor følger en oversikt over de få forslagene til endringer som kom for næringsbeskatningen. Se egne artikler om forslag til endringer på kraft, toll, merverdiavgift og særavgifter.

Fradragsrett for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger

Departementet foreslår å utvide fradragsretten til også å gjelde for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger. Forslaget innebærer at det ikke lengre er et vilkår for fradrag at den aktuelle pensjonsordningen oppfyller vilkårene for pensjonsordninger etter norske pensjonslover (foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, tjenestepensjonsloven og lov om individuell pensjonssparing).

Den foreslåtte endringen vil i første rekke få betydning for arbeidstakere som flytter til Norge og etablerer skatteplikt hit. Disse arbeidstakerne får etter gjeldene regelverk i praksis ikke fradrag for innbetalinger til sine utenlandske pensjonsordninger, ettersom disse normalt ikke oppfyller vilkårene etter norsk pensjonslovgivning.

Fradragsretten vil imidlertid være begrenset til å gjelde for EØS-borgere som er skattepliktige til Norge for hele eller tilnærmet hele sin inntekt, og kun for pensjonsordninger hvor innbetalinger gir rett til fradrag i annen EØS-stat. Det er også et vilkår at skattyter må ha vært medlem i ordningen i minst ett år før skatteplikt til Norge ble etablert. Øvre grense for fradraget er foreslått å følge de øvre grensene for årlige innskudd etter tjenestepensjonsloven § 4-7 (1) og (2). Det stilles i tillegg krav til at skattemyndighetene kan kontrollere at den utenlandske pensjonsordningen oppfyller vilkårene for fradrag.

Mulighet for utsatt beskatning ved konserninterne overføringer over landegrensene

Departementet foreslår å endre reglene om konserninterne overføringer av eiendeler og forpliktelser mellom selskaper i samme konsern, slik at de i større utstrekning kan benyttes i grenseoverskridende forhold. Dagens regler gjelder med noen få unntak ikke for transaksjoner over landegrensene.

Utgangspunktet er at overføringer av eiendeler og forpliktelser mellom selskaper i samme konsern utløser de samme skattevirkningene som om transaksjonene var gjort mellom uavhengige parter. Skattelovens § 11-21 med tilhørende forskrift gir adgang til å foreta konserninterne overføringer med utsatt beskatning på bestemte vilkår, f eks krav om sikkerhetsstillelse, fordi konsern bør kunne gjennomføre hensiktsmessige omorganiseringer uten skattlegging. Ved senere salg av eiendelen, eller ved såkalt "konsernbrudd" kommer den latente gevinsten, evt. en lavere gevinst ved konsernbruddet i tilfeller med verdifall, til beskatning.

I revidert budsjett foreslår departementet at det i større utstrekning også kan åpnes for konserninterne overføringer til selskaper i utlandet med utsatt skattebetaling. Rent teknisk foreslås det en kobling til reglene om uttak fra norsk beskatningsområde i skatteloven § 9-14 som gir skattyter mulighet til å utsette beskatningen i opp til syv år.

Vilkårene for å få utsatt beskatningen skal være at mottaker er hjemmehørende i et land Norge har skatteavtale med. Noe overraskende er forslaget Ikke avgrenset til EØS-stater slik som i skatteloven § 9-14. Det blir altså ikke fritt frem å overføre eiendeler over landegrenser, men likviditetsbelastningen og nåverdien av et skattekrav reduseres.

Oppheving av oljeskattenemnda

Regjeringen foreslår å fjerne ordningen med oljeskattenemnda ved ligningen av petroleumsselskaper i første instans, og å overføre denne oppgaven til Oljeskattekontoret. Klagenemnda for petroleumsskatt skal fortsatt være klageorgan for ligningen av petroleumsselskaper. Formålet med endringen oppgis å være styrking av den ordinære lignings- og klagebehandlingen og organisere ligningsarbeidet mer effektivt.

                                                         ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Trine Agathe Lorentzen.