<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Skatt og avgift i delingsøkonomien – Rapport fra Delingsøkonomiutvalget ble overlevert Finansdepartementet mandag 6. februar

‹ Tilbake til artikler

577A7493_banner.jpg

Mandag 6. februar leverte det såkalte Delingsøkonomiutvalget sin rapport om muligheter og utfordringer med fremveksten av delingsøkonomien. Utvalget ble oppnevnt i fjor vår og har arbeidet under ledelse av Tommy Staahl Gabrielsen, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen.

Bakgrunn

Delingsøkonomi er et raskt voksende fenomen og er et resultat av nye forretningsmodeller som er gjort mulig med den raske utviklingen av digital teknologi. Delingsøkonomien baserer seg i grove trekk på at i hovedsak privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler direkte eller gjennom formidlere som AirBnB, Uber, Nabobil, eller andre. Formidling og betaling skjer i hovedsak via digitale markedsplasser/apper som kundene laster ned på sine smarttelefoner eller nettbrett.

Utvalget mener at delingsøkonomien representerer positive muligheter for norsk økonomi. Delingsøkonomiselskaper kan via plattformene bidra til mer effektiv utnyttelse av eksisterende ressurser, og frigir dermed ressurser til andre samfunnsformål. Når gjenstander og eiendom blir benyttet en større andel av tiden, kan det samlet sett føre til lavere produksjon. Dette er også positivt fra et miljørettslig perspektiv. Utvalget fremhever også at delingsøkonomien vil bidra til effektiv ressursbruk gjennom økt konkurranse i markedene og potensielt lavere priser, bedre produkt, tjenesteutvalg og innovasjon.

Samtidig som delingsøkonomien representerer positive muligheter, medfører den også noen utfordringer. Dette inkluderer blant annet problemstillinger knyttet til kontraktsrettslige forhold og forbrukervern, arbeidsrettslige forhold herunder særlig sikring av arbeidstakeres rettsstilling og vern mot sosial dumping, konkurranserettslige forhold, personvern og skatte- og avgiftsrettslige forhold. Jeg vil i dette innlegget fokusere på de skatte- og avgiftsrettslige forholdene.

Generelle regler – ikke særregler for delingsøkonomien

Dagens delingsøkonomi er et resultat av den raske teknologiske utviklingen som skaper nye forretningsmodeller i rekordfart. Tjenesteyternes aktiviteter innenfor delingsøkonomien er dekket av dagens skatteregler. Eksisterende regelverk er imidlertid gjerne utarbeidet med mer tradisjonelle forretningsmodeller for øye og er derfor i liten grad tilpasset til disse nye modellene. Utviklingen av teknologi og forretningsmodeller skjer raskt, og raskere enn endringene fanges opp i politikk og regelverk. Utvalget mener derfor at reguleringer bør være nøytrale overfor teknologier og selskapsformer. Dette ble også understreket i Skattedirektoratets rapport om delingsøkonomien som ble overlevert Finansdepartementet i slutten av januar i år.

Utleie av rom i egen bolig, eller utleie av personbil, er noe som de fleste gjør ved siden av sitt vanlige arbeid og når det passer den enkelte. Når det gjelder skattereglene peker utvalget på at disse i stor grad er basert på at skattyterne driver økonomiske aktiviteter kontinuerlig og over en lengre periode. Fordi delingsøkonomien fører til økt omfang av småinntekter fra ulike kilder og korte engasjementer, kan det derfor være et behov for å endre skattereglene.

Bedre informasjon og veiledning – felles informasjonsportal

En stor del av utfordringene knyttet til delingsøkonomien skyldes betydelig grad av usikkerhet om hvilke reguleringer som gjelder og hvordan reglene skal forstås. Utvalget ser derfor et behov for å bedre informasjon om både rettigheter og plikter i delingsøkonomien og ser det som hensiktsmessig at informasjon fra ulike offentlige etater inngår i en felles informasjonsportal, der informasjon om skatteregler, forbrukervernregler og relevant sektorregelverk samles.

Utvalget oppfordrer skatteetaten til å videreutvikle sitt veiledningsmateriale i lys av erfaringer med skattlegging av delingsøkonomien. Det bør i følge utvalget være en aktiv dialog mellom Skatteetaten og aktørene om hvordan den digitale teknologien kan utnyttes til både innberetning, kontroll og veiledning.

Utvalgets hovedsynspunkter om skatt- og avgift

Det presiseres av utvalget at delingsøkonomien omfattes av eksisterende skatter og avgifter.

Utvalget ser imidlertid fire hovedutfordringer med skattlegging som særlig gjelder delingsøkonomien:

  1. Tjenesteyterne i delingsøkonomien er for en stor del privatpersoner som kan ha liten kjennskap til skattereglene og begrenset erfaring med å drive næringsvirksomhet.     
  2. Aktivitetene i delingsøkonomien genererer småinntekter fra et stort antall privatpersoner, som kan være aktive i flere markeder samtidig og som kan gå inn og ut av aktivitetene relativt hyppig.
  3. Med de nye produksjonsmulighetene som delingsøkonomien representerer, kan i noen tilfeller eksisterende fritak, avgrensing eller satsstruktur gi uheldige vridninger i ressursbruken. Om vridningene vil være til fordel eller ulempe for delingsøkonomien er ikke entydig, men må vurderes ut fra reglene og den konkrete markedssituasjonen i hvert enkelt tilfelle
  4. Delingsøkonomien har potensial til å øke skattegrunnlaget ved å trekke flere ressurser inn i økonomien. På den annen side, dersom aktivitet bare flyttes fra den ordinære økonomien til delingsøkonomien, kan skattegrunnlaget svekkes i den grad delingsøkonomien ikke fanges opp av skattesystemet. Det er særlig de tre inntektspostene inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift som har betydning.

Forslag om tredjepartsrapportering fra delingsøkonomiselskapene

Delingsøkonomiselskapene opererer for en stor del i markeder der tradisjonelle bedrifter er omfattet av opplysningsplikt som tredjepart. Arbeidsgivere skal innberette lønn og drosjesentraler skal gi opplysninger om løyvehavere som er tilknyttet sentralen. Når en digital plattform formidler oppdrag mellom tilbyder og kunde og selv verken eier, leier eller drifter fysiske driftsmidler, er oppdragstakeren selv ansvarlig for å etterleve sine forpliktelser i henhold til skatte-, avgifts- og trygdelovgivningen. En betydelig utfordring ligger i at ikke alle utleiere og tjenestetilbydere vil være oppmerksomme på når de kommer inn under skatteplikten.

I delingsøkonomien brukes gjerne samme kapitalgjenstand både i husholdningen og i økonomisk aktivitet. Det medfører at delingsaktører kan ha mer flytende eller uavklarte grenser mellom eget forbruk og yrke enn andre selvstendige næringsdrivende, noe som kompliserer skattemeldingen. De av aktørene som driver virksomhet og omsetter for over 50 000 kroner per år, har dessuten plikt til bokføring, å levere næringsoppgave med skattemeldingen og kan også bli pliktig til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret.

Delingsøkonomien utføres ofte av privatpersoner som har liten erfaring med regnskap, dokumentasjon og rapportering av egen inntekt. Dette kan være en betydelig utfordring, og taler etter utvalgets mening for å få i stand en tredjepartsrapportering fra delingsøkonomiselskapene. Utvalget mener at en slik rapportering bør være obligatorisk og peker på at dersom ordningen er frivillig vil delingsselskapene være avhengige av oppdragstaker for å kunne avgi opplysningene. Det vises også til at andre land i Europa, bl.a. Storbritannia og Frankrike, har innført regler om rapportering fra formidlerne. Rapportering fra formidlerne var også ett av forslagene som Skattedirektoratet tok opp i sin rapport fra januar.

Det er i dag ingen klar hjemmel for å pålegge delings- eller formidlingsselskaper løpende opplysningsplikt om tilbyderne og deres inntekter. I og med at bestilling og oppgjør mellom oppdragstaker, kunde og delings- og formidlingsselskaper skjer digitalt, ligger det imidlertid i følge utvalget teknisk sett til rette for enkel rapportering til skattemyndighetene fra plattformene.

Utvalget mener opplysningsplikten for tredjeparter bør omfatte formidling over digitale plattformer av utleie og betalte tjenester. Avgrensningen av en slik opplysningsplikt må vurderes nærmere, og innholdet av kravet må tilpasses den enkelte bransje eller tjeneste. Utvalget antar det i første omgang er aktuelt å vurdere en opplysningsplikt for digital oppdragsformidling i bransjer der delingsøkonomien har et visst omfang og tradisjonelle formidlere har en tilsvarende opplysningsplikt. Dersom det kreves særskilt godkjenning for å formidle en type oppdrag, kan krav om en slik rapporteringsløsning inngå i tillatelsen etter sektorlovgivningen i tillegg til opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven.

Avgrensning mot spørsmål knyttet til beskatningen av utenlandske plattformeiere

Skatt for delingsøkonomiselskapene dreier seg i praksis om skatt på inntekter fra plattformtjenester som tjenesteformidling og betalingsformidling. Plattformer som er hjemmehørende i Norge, skattlegges på vanlig måte som ethvert annet selskap i Norge. Hvis plattformen drives fra utlandet, kan det også oppstå begrenset skatteplikt til Norge hvis aktiviteten i Norge er tilstrekkelig omfattende. Utenlandske tilbydere av plattformtjenester kan imidlertid benytte seg av ulike metoder for å generere eller flytte overskudd til lavskatteland. Problemene med beskatning av utenlandske selskaper er ikke særegne for delingsøkonomiselskaper, men gjelder alle former for selskaper som opererer på tvers av land. Regelverksutvikling på området bør i følge utvalget skje ved internasjonalt samarbeid, og det vises til at det pågår mye internasjonalt arbeid på området (bl.a. i forbindelse med OECDs BEPS-prosjekt).

Vurderinger av verdiskaping i forretningsmodellene som delingsselskapene bruker, er stort og krevende, og det presiseres i rapporten at utredning av dette ligger utenfor utvalgets mandat. Utvalget har derfor ikke vurdert spørsmål rundt skattlegging av utenlandske plattformselskaper nærmere.

Forenklinger og regelavklaringer – behov for nærmere presiseringer av grensen mot virksomhet

Utvalget noterer at delingsøkonomien medfører at kan det bli mange skattytere som har småinntekter ved siden av en hovedbeskjeftigelse, eller som har flere inntektsgivende aktiviteter samtidig eller over korte perioder. En og samme person kan for eksempel leie ut rom i egen bolig til turister etc, samtidig som bilen leies ut når vedkommende ikke trenger den selv og kanskje påtar vedkommende seg småjobber som maleoppdrag eller plenklipping ved siden av. Dagens skattesystem er i liten grad egnet til å håndtere dette.

Hvorvidt en aktivitet utgjør virksomhet, skal vurderes konkret ut fra ulike momenter, herunder om aktiviteten er egnet til å gi overskudd, om den er utøvet for skattyters regning og risiko og er av et visst omfang og en viss varighet. Det er ikke satt noen konkret beløpsgrense for hva som utgjør næringsvirksomhet – det er en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet som må foretas.

For å sikre skattegrunnlag og likebehandling foreslår utvalget at det vurderes en forenklet skattebehandling av småinntekter fra tjenester, som omfatter tjenesteytelser som ellers ikke kommer til beskatning. Muligheter som kan vurderes er i følge utvalget blant annet at Skatteetaten presiserer virksomhetsgrensen, at skatten beregnes av omsetningen (bruttoskatt) eller at det gis et sjablongfradrag for kostnader.

Skattedirektoratet foreslo også i sin rapport at man bør se nærmere på virksomhetsgrensen og mulighetene for mer standardiserte vurderinger, for eksempel beløps- eller antallsgrense når det gjelder private arbeidsoppdrag, samt se på mulighetene for å utvikle gode sjabloner på fradragssiden.Det er derfor grunn til å tro at dette punktet vil bli fulgt opp videre.

Inntekter fra småskala kortidsutleie i egen bolig – forslag om beskatning som kapitalinntekt

Utvalget har notert at det kan være uklart hvilke skatteregler som gjelder for korttidsutleie av boliger, og hvor grensene for virksomhet går.

Skattefritaket for utleie av del av egen bolig kan i følge utvalget bidra til å skape ulike konkurransevilkår mellom privat korttidsutleie og annen overnattingsvirksomhet. Overskudd fra ordinær overnattingsvirksomhet skattlegges fra første krone. Ved siden av manglende rapportering og kontrollmuligheter, er det særlig omfanget av skattefri korttidsutleie i eget hjem, som i følge utvalget har potensial for å skape en konkurransevridning.

Det meste av boligutleien på Airbnb i Norge dreier seg om småskala korttidsutleie i egen bolig, og er derfor i de fleste tilfeller skattefri. De gunstige skattereglene kan i følge utvalget bidra til at omfanget av korttidsutleie i egen bolig vokser over tid. Utvalget har vurdert om småskala korttidsutleie derfor bør skattlegges som kapitalinntekt, det vil si om dagens skattefritak for utleie av del av egen bolig bør snevres inn slik at det bare omfatter langtidsutleie. Korttidsutleie i egen bolig vil kunne kreve betydelig arbeidsinnsats fra utleier. Skatt på småskala kortidsutleie av del av egen bolig vil etter utvalgets oppfatning også skape likere konkurransevilkår mellom ulike aktører i overnattingsmarkedet.

Et flertall i utvalget foreslår på bakgrunn av ovennevnte at korttidsutleie utenfor virksomhet beskattes som kapitalinntekt. Det er ikke konkret tatt stilling til hvordan skatteplikten skal avgrenses, men en mulighet er at leieforhold på under 30 dager defineres som korttidsutleie. Av administrative hensyn nevnes det at man kan vurdere en nedre inntektsgrense, for eksempel at skatteplikten gjelder inntekter over 10 000 kroner, tilsvarende som for utleie av fritidsbolig som man bruker selv.

Langtidsutleie av del av egen bolig synes i mindre grad å påvirke delingsøkonomien. En mer omfattende endring av boligbeskatningen vil ha virkninger ut over det som kan begrunnes ut fra delingsøkonomien. Utvalget har derfor ikke vurdert skattefritaket for langtidsutleie.

Merverdiavgift

Merverdiavgift er en generell avgift på forbruk av varer og tjenester. Det oppkreves merverdiavgift ved salg når varen eller tjenesten er omfattet av merverdiavgiftsloven. Normalt påhviler det selger å oppkreve avgiften.

Næringsdrivende med omsetning over 50 000 kroner i en tolvmånedersperiode har som hovedregel plikt til å innkreve merverdiavgift. Avgiftsplikt medfører også rett til fradrag for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester, ettersom avgiften kun skal legges på sluttforbruk.

Enkelte av tjenestene i delingsøkonomien er omfattet av merverdiavgiftsloven, eksempelvis persontransporttjenester.Utleie av fast eiendom er imidlertid unntatt fra merverdiavgiftsloven. Det medfører avgrensningsproblemer ved at det ikke er merverdiavgift på utleie av fast eiendom, mens utleie av rom i hoteller og i ferieleiligheter i utgangspunktet er avgiftspliktig. Felles for disse tjenestene er avgiftsats på 10 %.Siden den avgiftsregisterte oppnår fradrag for kostnader, som normalt vil være belagt med 25 % mva, så vil en registrering kunne innebære at den næringsdrivende kommer i en posisjon hvor den får igjen penger fra staten.

Små aktører kan oppleve de administrative byrdene ved å være merverdiavgiftsregistrert som relativt store. Basert på opplysninger fra delingsøkonomiselskapene vil de fleste  aktører ha omsetning som er langt under registreringsgrensen på kr 50 000. Utvalgets flertall har derfor ikke sett noen grunn til å øke grensen for aktører innen delingsøkonomien.  

Siden de fleste aktørene ikke blir registreringspliktige for mva, har utvalget heller ikke sett noen grunn til å utrede automatisk innkreving av mva via applikasjonen noe nærmere.

Særavgifter – forslag om å endre avgiftsbehandlingen av personbiler som benyttes yrkesmessig

Drosjer har lavere engangsavgift og årsavgift enn biler som selges i privatmarkedet.

Utvalget foreslår i sin rapport en oppheving av løyveplikten for drosjer. Hvis løyveplikten oppheves, vil det også være nødvendig å revidere den avgiftsmessige særbehandlingen av personbiler som benyttes yrkesmessig. I følge utvalget kan det bli nødvendig å avgrense eventuelle avgiftsfordeler ut fra hvor mye bilen brukes til yrkesmessig persontransport. Vi antar imidlertid at det også kan være aktuelt å avskaffe avgiftslettelsene fullt og helt.

Veien videre

Rapporten fra Delingsøkonomiutvalget blir nå sendt på høring. I tillegg til dagens rapport har som nevnt Skattedirektoratet overlevert sin rapport om skatte- og avgiftsmessige sider av delingsøkonomien i slutten av januar og Regjeringen har også mottatt anbefalinger fra ungdomspartiene om hvordan delingsøkonomien bør håndteres.

Vi følger spent med på utviklingen og vil holde dere oppdatert her på Norges Skatteblogg!!

                                                         ***

Dette innlegget er skrevet av Sunniva Wahl, Trine Lorentzen, Marit Barth og Per Kirknes.

Per Kirknes

Per Kirknes

Mitt navn er Per Kirknes og jeg jobber som advokat i PwC. Mitt arbeidsfelt er merverdiavgift og toll, med særlig fokus på internasjonale forhold og cross border transactions. Jeg har arbeidet i PwC siden 2010, og har også erfaring fra tollmyndighetene.

My name is Per Kirknes, and I am an Attorney at Law working in the indirect tax team in PwC Oslo. I specialize in international trade with goods, including domestic and international VAT issues, as well as customs and excise duties. My work is often related to cross-border transactions, including structuring of supply chains and analyses of intra-group transactions. I also provide advice related to specific customs issues like valuation, origin, classification and customs procedures. I have been with PwC since 2010. Prior to that I worked ten years with development of the Norwegian customs legislation in the Directorate of Customs and Excise.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny skattemelding for selskap fra inntektsåret 2023: Dette MÅ du vite!

De siste årene har det vært endringer i vår personlige skattemelding. Vi får i større grad veiledning underveis, og flere opplysninger er ...

Les artikkelen