<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Skattereformen i USA er viktig for norske bedrifter

‹ Tilbake til artikler

einar-riddervold.jpg

Skattereformen i USA trådte i kraft 1. januar 2018. Reformen gjør store endringer i skattleggingen av både personer og bedrifter. Endringene i bedriftsbeskatningen vil få stor betydning for norske selskaper med datterselskaper og/eller filialer i USA. Jeg anbefaler at selskapene blant annet gjør en ny vurdering av eierstruktur og finansiering av sin virksomhet i USA. 

De viktigste endringene

Dette er noen av de viktigste endringene i bedriftsbeskatningen i USA:

  • Skattesatsen. Den føderale skattesatsen er satt ned fra 35% til 21%.  I tillegg kommer inntektsskatt til delstatene, som ofte er i området 3% - 5%. Den samlede selskapsskatten i USA går fra å være én av de høyeste i verden til å nærme seg gjennomsnittet i OECD, som er på ca. 23,75%.
  • Utgiftsføring av investeringer. Det blir adgang til direkte utgiftsføring i sin helhet av investeringer i blant annet maskiner og utstyr. Dette gjelder foreløpig for investeringer som gjøres innen utløpet av 2022, med en utfasing av fradraget for investeringer i perioden 2023-2026. Formålet er å stimulere til investeringer i produksjon og nye arbeidsplasser i USA.
  • Underskudd. Underskudd kan fremføres uten tidsbegrensning, mot tidligere inntil 20 år. Det er innført en begrensning i utnyttelsen av underskudd ved at årets skattepliktige inntekt kan reduseres med inntil 80% ved avregning mot underskudd.
  • Rentebegrensning. Fradrag for netto renteutgifter blir begrenset til 30% av EBITDA for skattytere med en bruttoinntekt på mer enn USD 25 million. Fra 2022 vil fradragsretten bli begrenset ytterligere til 30% av EBIT. Begrensningen gjelder renter av gjeld både til nærstående og uavhengige parter. Overskytende renter kan fremføres uten tidsbegrensning. Det er ingen "sikkerhetsventil" der selskapet kan påvise at gjeldgraden i USA ikke er høyere i enn i konsernet som helhet, slik det er foreslått i Norge.
  • Tiltak mot overskuddsflytting. Det er gjort flere tiltak som skal motvirke flytting av overskudd fra USA til lavskatteland, særlig inntekter fra utnyttelse av immaterielle eiendeler. Noen av tiltakene er helt generelle, og vil være aktuelle også for selskaper med norsk morselskap. Det er innført en såkalt BEAT-skatt ("Base Erosion and Anti-abuse Tax"). Den omfatter amerikanske selskaper med en bruttoomsetning på minst USD 500 millioner og som har en stor andel fradrag for betalinger til konsernselskap utenfor USA slik som konsernkostnader, royalties osv. BEAT-skatten vil, enkelt forklart, være en "minimumsskatt" på 10% av inntekten før fradrag for konserninterne betalinger til utlandet.  

Skattereformen har vært omstridt, særlig på grunn av fordelingsvirkningene. Mange av endringene er likevel utvilsomt fornuftige. Det er mye vi kan kjenne igjen fra skattereformer her hjemme, slik som grepet med bredere skattefundamenter kombinert med lavere satser.

Reformen inneholder også noen skattemessige nyvinninger, som delvis går på tvers av anbefalinger fra OECDs BEPS-prosjekt. Den nevnte BEAT-skatten er så langt jeg vet ikke forsøkt andre steder. Det blir spennende å se om disse endringene vil inspirere Norge og andre land til å gjøre noe liknende.

Betydning for eierstruktur og finansiering

Skattereformen vil åpenbart få stor betydning for norske selskaper med virksomhet i USA. Et viktig spørsmål er strukturering av eierskap og finansiering av datterselskaper i USA.

Til nå har det vært vanlig å finansiere datterselskapene med forholdsvis mye gjeld. Dette har gitt rentefradrag mot en høy skattesats i USA. I tillegg har selskapene spart kildeskatt, ettersom det som hovedregel ikke er kildeskatt på renter betalt fra USA, mens det som hovedregel er 15% kildeskatt på aksjeutbytter fra USA.

Jeg tror at rentebegrensningsregelen i USA vil gjøre denne modellen mindre gunstig fremover.  Vi får håpe at det snart kommer på plass en ny skattavtale med USA. En ny avtale vil antakelig gi 5% kildeskatt på aksjeutbytter, slik USA gir til de fleste "vennligsinnede" land. I mellomtiden kan det være gunstig å legge eierskap til datterselskap i USA via andre land, men andre regler gjør at heller ikke dette er uproblematisk.

Vil du vite mer?

PwC vil fremover holde flere web-caster om skattereformen med utvalgte temaer av spesiell interesse for europeiske selskaper. De er gratis, men man må registrere seg med navn og epostadresse.

  • Onsdag 17. januar kl 16-17 CET: "US Tax Reform Base Erosion Measures, focus on interest deductibility and base erosion and anti-avoidance tax (BEAT)". Meld deg på her. 
  • Onsdag 24. januar kl 16-17 CET: "US Tax Reform Outbound Measures, focus on CFC Rules and participation exemption". Meld deg på her

Flere web-caster om skattereformen fra PwC USA finner du her

Om du er usikker på hvordan din bedrift vil bli påvirket av skattereformen, er du naturligvis også velkommen til å kontakte meg eller andre i PwC Norge. Vi kan sette deg i kontakt med de fremste skatteekspertene i USA.

                                                   ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Einar Riddervold. 

Steinar Hareide

Steinar Hareide

Jeg heter Steinar Hareide og er partner i Advokatfirmaet PwC. Jeg har nesten 20 års erfaring med å gi råd til norske og internasjonale konserner vedrørende kompliserte problemstillinger innenfor norsk og internasjonal bedriftsbeskatning. Mine spesialområder er M&A, shipping/offshore, transfer pricing samt generell bedriftsbeskatning.

My name is Steinar Hareide and I am a partner within Tax and Legal Services in PwC. I have almost 20 years of experience advising Norwegian and international groups on complex issues within Norwegian and international taxation. My areas of expertise are within M&A, shipping/offshore, transfer pricing and general corporate taxation.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny skattemelding for selskap fra inntektsåret 2023: Dette MÅ du vite!

De siste årene har det vært endringer i vår personlige skattemelding. Vi får i større grad veiledning underveis, og flere opplysninger er ...

Les artikkelen