Spennende tilpasninger i aksjeloven på trappene

Etter oppdrag fra Regjeringen avga Aksjelovutvalget den 21. oktober 2016 sin utredning NOU 2016:22, «Aksjelovgivning for økt verdiskaping», til Nærings- og fiskeridepartementet. De foreslåtte endringene vil gjøre livet enklere for de fleste som driver aksjeselskap, særlig mindre og mellomstore selskaper. Etter vår vurdering har Aksjelovutvalget i stor grad funnet gode løsninger som vil kunne bidra til forenkling, uten at hensynene til tredjeparter som kreditorer og mindretallsaksjonærer blir oversett. De digitale endringene reduserer papirbyråkratiseringen. Sett i lys av at 93% av norske aksjeselskaper har fire eller færre eiere, vil endringene antageligvis føre til store samfunnsmessige besparelser.

1. Det overordnede formålet med endringsforslagene

Med særlig fokus på de små og mellomstore aksjeselskapene, har Aksjelovutvalget hatt som formål «å forenkle aksjelovgivningen med tanke på å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet der dette gavner samfunnets samlede verdiskaping».

Dette kommer blant annet til uttrykk ved at Aksjelovutvalget i langt større grad enn dagens aksjelovgivning, legger opp til endringer som i vesentlig grad er tilpasset den teknologiske utviklingen og selskapenes behov for fleksibilitet.

Dette gjelder eksempelvis i relasjon til ulike former for elektronisk kommunikasjon, herunder lagring av selskapsdokumentasjon og kommunikasjonen med aksjonærer, kreditorer og offentlige myndigheter. Videre foreslår Aksjelovutvalget lovendringer som i større grad innebærer at saksbehandlingsreglene skal tilpasses de konkrete forholdene, hvilket i betydelig grad vil lette saksbehandlingen i små og mellomstore aksjeselskaper.

Forslagene fra Aksjelovutvalget innebærer diverse forenklinger, som grovt sett kan skilles i to kategorier; Forslag som forenkler selskapsdrift gjennom økt digitalisering, og forslag som innebærer praktiske forenklinger av reglene i aksjeloven.

2. Økt digitalisering

Som følge av den teknologiske utviklingen, har Aksjelovutvalget fremmet flere forslag som bidrar til økt digitalisering i selskapsdriften. Aksjelovutvalget mener at selskaper skal kunne utarbeide selskapsdokumentasjon på hvilken som helst måte, så lenge dokumentasjonen kan oppbevares på betryggende måte og den er tilgjengelig i lesbar form. Ved å erstatte dagens regulering med slike overordnede krav, fanges den teknologiske utviklingen opp også i aksjelovgivningen, blant annet ved at man gjennom dette kan benytte seg av skyløsninger og lignende. Dette bidrar til at man både fanger opp den teknologiske utviklingen som har funnet sted, men også hensyntar den fremtidige utvikling.

Det foreslås også å øke den tillatte bruken av digitale kommunikasjonsmidler i dialogen mellom aksjeselskap og aksjonær. Det legges til rette for å bruke både dagens kommunikasjonsplattformer, og eventuelt fremtidige digitale løsninger.

Den økte digitaliseringen vil også få et større innslag ved avholdelse av generalforsamling. Aksjelovutvalget foreslår at aksjonærer skal kunne kreve å delta på generalforsamlinger elektronisk, og at styret kun skal kunne nekte elektronisk deltakelse dersom selskapet har en saklig grunn for nektelsen.

Videre er det også foreslått en adgang til å avholde elektronisk generalforsamling, der hver enkelt aksjonær, styremedlem, daglig leder og revisor har rett til å kreve fysisk generalforsamling. De øvrige aksjonærers rett til å kreve elektronisk deltakelse påvirkes ikke av denne retten, slik at disse fortsatt kan kreve at denne deltar elektronisk. Det foreslås også en adgang til å kreve elektronisk deltakelse på styremøter, med en «saklig grunn» -begrensning tilsvarende som for generalforsamling.

Fremfor et til tider rigid og formalistisk saksbehandlingsregime, vil disse endringene i større grad gjøre hverdagen enklere for aksjeselskapene. Kanskje vil det gyldig kunne innkalles til generalforsamling via Facebook i fremtiden?

3. Praktiske forenklinger

I tillegg til lovendringer som åpner for økt digitalisering, har Aksjelovutvalget gjennomgående foreslått forenklinger i tilfeller der dette er hensiktsmessig. I det følgende skal vi se nærmere på enkelte av endringene i aksjeloven som er foreslått.

3.1. Styremedlemmers tjenestetid

Aksjelovutvalget har vist til at godt over halvparten av alle aksjeselskap med seks aksjonærer eller mindre har fullstendig overlapp mellom aksjonærer og styresammensetning. I slike tilfeller er det vanlig med samme styre over lengre perioder. I den anledning mener Aksjelovutvalget at dagens regel om at styret må velges for to år om gangen, med en adgang til å fastsette i vedtektene at tjenestetiden kan settes til inntil fire år, er en tungvint løsning.

Aksjelovutvalget foreslår at styremedlemmer som hovedregel skal ha en tjenestetid på ubestemt tid, frem til styremedlemmet velger å fratre eller blir erstattet av generalforsamlingen. Samtidig foreslås det å oppheve kravet om at det må foreligge en «særlig grunn» for at styremedlemmer har rett til å fratre vervet. Av hensyn til bedriftsdemokratiet, omfatter ikke forslaget styremedlemmer som er valgt av ansatte. Disse vil fremdeles ha en tjenestetid på to år.

3.2. Generalforsamlingsvedtak uten forslag fra styret

En annen forenkling som er særlig aktuell for selskaper med en slik styre- og aksjonærsammensetning, er at generalforsamlingen i en rekke sakstyper skal kunne treffe beslutning uten styrets forutgående forslag, herunder at generalforsamling kan avholdes uten vedtak fra styret dersom samtlige aksjonærer samtykker. Det er imidlertid ikke foreslått at dette skal gjelde ved beslutning om fisjon og fusjon.

3.3. Fravalg av revisjon

Utvalget foreslår også utvidelse av dagens unntak fra revisjonsplikten ved at også morselskaper kan fravelge revisjon dersom vilkårene for fravalg av revisjon er oppfylt for konsernet som sådan.

Videre foreslår utvalget å endre saksbehandlingsregelen for fravalg av revisjon slik at generalforsamlingen skal kunne vedta fravalg av revisjon direkte. Isolert sett er dette et endringsforslag som gjerne ikke vil bety så mye, men som i sum vil kunne lette saksbehandlingen i betydelig grad.

3.4. Foreslåtte endringer av aksjeloven § 3-8

En endring som betydelig vil lette arbeidet for flere selskaper, er opphevelsen av nåværende aksjelov § 3-8. Dagens bestemmelse oppstiller særlige saksbehandlingsregler for avtaler der aksjeselskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over 10 % av aksjekapitalen, og hvor avtalen inngås med en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem, daglig leder, noen som opptrer i forståelse med noen av de forannevnte, eller nærstående til en aksjeeier eller en aksjeeiers morselskap. Bestemmelsen oppstiller i dag en rekke unntak fra hovedregelen, blant annet for avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som inneholder vanlige vilkår.

For å ivareta hensynet til åpenhet og kontroll, foreslår Aksjelovutvalget at dagens bestemmelse blir erstattet med en plikt til å gi aksjonærene informasjon om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjonærer, tillitsvalgte og deres nærstående. Videre er det foreslått at meldingsplikten kun skal omfatte transaksjoner satt til 2,5 % av selskapets balansesum, med en nedre absolutt beløpsmessige grense satt til 500 000 kroner. I tillegg foreslås det et generelt unntak for avtaler for konserninterne transaksjoner hvor morselskapet eier mer enn 90 % av selskapet, samt et generelt unntak for avtaler som omfattes av aksjeloven § 8-7 (3) første punktum nr. 2 og nr. 3. Endelig foreslår Aksjelovutvalget å oppheve dagens ugyldighetsregel etter § 3-8, slik at alminnelige ansvarsregler heller skal komme inn ved brudd på den nye informasjonsplikten som en erstatning.

For allmennaksjeselskaper vil imidlertid dagens § 3-8 i stor grad videreføres.

3.5. Redusert minstekrav til aksjekapital

Et forslag som har fått en del oppmerksomhet, er reduksjonen av kravet til minste aksjekapital til kr. 1,-, fra dagens krav på kr. 30.000,-. Forslaget innebærer flere fordeler, herunder blant annet at det ikke blir dyrere å stifte et aksjeselskap i Norge enn i de fleste europeiske land – som har et krav til minste aksjekapital på én euro.

Videre vil reduksjonen av minstekravet til aksjekapital også kunne føre til at det blir enda færre norskregistrerte utenlandske foretak (såkalte NUF’er), hvilket var resultatet da minstekravet til aksjekapital ble senket fra kr. 100.000,- til kr. 30.000,-. Hensynet til selskapskreditorene tilsier ikke et høyere krav til minste aksjekapital, da kreditorer flest ikke vil yte kreditt uten sikkerhet i form av garantier, pant i selskapets eiendeler e.l.

3.6. Opphevelse av krav til åpningsbalanser

I tillegg til reduksjonen av minste aksjekapital, er det foreslått at man opphever kravet til åpningsbalanser ved stiftelse av aksjeselskap med tingsinnskudd, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Aksjelovutvalget begrunner forslaget med at den samme informasjonen vil fremgå av andre kilder.

Det er også foreslått å oppheve krav om bekreftelse av mottatt aksjeinnskudd ved stiftelse av aksjeselskap dersom det samlede aksjeinnskuddet, inklusive overkurs, ikke overstiger kr. 100.000,-. Disse forslagene innebærer at det vil bli lettere å stifte nye aksjeselskap.

3.7. Ny bestemmelse om redegjørelse ved kapitalforhøyelse gjennom motregning

Kapitalforhøyelse som gjøres opp ved motregning (såkalt gjeldskonvertering), anses som et tingsinnskudd. Etter dagens regel i aksjeloven § 2-6 innebærer dette krav om en beskrivelse av innskuddets art, verdsettelsesmetoder og en erklæring om at verdien av innskuddet minst svarer til det avtalte vederlaget. Disse kravene er ikke godt tilpasset gjeldskonvertering.

Av den grunn foreslår Aksjelovutvalget en ny bestemmelse, hvor ordlyden er mer tilpasset gjeldskonvertering. Innholdet i den nye redegjørelsen er foreslått til å omfatte en bekreftelse på at gjelden er reell, og tilsvarer pålydende verdi av gjelden, at selskapet er kreditor, og at avtalemotpart som skal konvertere er debitor.

Forslaget omfatter kun gjeldskonvertering ved kapitalforhøyelse. Begrunnelsen for at den nye lovbestemmelsen ikke skal omfatte stiftelsestilfellene, er at stiftelse gjennom gjeldskonvertering er lite praktisk, der man i disse tilfellene kan bruke dagens bestemmelse i aksjeloven § 2-6.

3.8. Bortfall av krav til å vedtektsfeste forretningskontor

Regelen om at selskapet skal oppgi forretningskontor i vedtektene foreslås opphevet. Aksjelovutvalget ser ingen hensyn som taler for en slik regel, og vektlegger at det er flere små selskaper uten forretningskontor, samt at generalforsamling kan avholdes uten fysisk tilstedeværelse i forretningskontoret.

3.9. Endringer i krav til styrets handleplikt

Avslutningsvis nevner vi Aksjelovutvalgets foreslåtte endringer av reglene for styrets handleplikt. Aksjelovutvalget foreslår å oppheve kravet om at handleplikten inntrer «hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen».

Til gjengjeld foreslås det at det ved vurdering av styrets handleplikt tas utgangspunkt i dagens lovkrav om at styret straks plikter å behandle saken hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Forslaget er begrunnet i at dagens regel er tungvint ved at minste aksjekapital i selskapene nå reduseres, og at størrelsen på aksjekapitalen ikke er en velegnet målestokk for selskapets økonomiske stilling – det er egenkapitalen, og ikke aksjekapitalen, som har betydning for kreditorbeskyttelse.

4. Avgjørelse bebudet i løpet av våren

Det blir spennende å se hvilke forslag som vedtas når Stortinget skal behandle forslagene i løpet våren. Vi tror at en vesentlig del av de foreslåtte endringene også vil bli vedtatt av Stortinget, og at endringene i det store bildet vil ha positiv effekt for de som omfattes av loven.

***

Dette innlegget er skrevet av Stian Solheim, Jon Magnus Hellevik og Morten Meyer Valvatne.