Statsbudsjettet 2017: Næringsbeskatningen

Foruten forventede endringer i skattesatser er det kun foreslått mindre endringer i næringsbeskatningen for 2017. Endringer som følge av internasjonal skatteutvikling vil således bli fremmet senere. 

Skattesatser

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 25 til 24 % for personer og selskaper fra 2017. Dette er i tråd med Stortingflertallets skatteforlik i mai i år hvor det ble besluttet at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap skal reduseres fra 25 til 23 % innen 2018.

Lavere skatt på alminnelig inntekt vil gjøre det mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte (inntektsskifting). For å redusere motivet til slik inntektsskifting har Stortingets flertall blitt enige om at skatten på utbytte mv. økes slik at den samlede marginalskatten på utbytte mv. (inklusive selskapsskatt) skal være om lag uendret. I tråd med dette har regjeringen foreslått at den samlede marginalskatten på utbytte mv. opprettholdes ved at oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. økes fra 1,15 til 1,24 i 2017. Skattesatsen på aksjeutbytte vil da bli 29,76 % for personlig aksjonær.

For å opprettholde provenynøytral særskatt så er grunnrenteskatten foreslått økt med 1,3 prosentpoeng til 34,3 %. Videre er særskatt etter petroleumsskatteloven foreslått økt med ett prosentpoeng fra 53 % til 54 %, samtidig som at friinntektssatsen reduseres fra 5,5 % til 5,4 % per år.

Næringsbeskatning

Regjeringen foreslår å avvikle bestemmelsen om 10 % startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Avviklingen innebærer at eiendeler i saldogruppe d ikke kan avskrives skattemessig ut over ordinær sats på 20 % i anskaffelsesåret. Departementet uttaler at endringen skal sikre at de skattemessige avskrivningene i størst mulig grad følger driftsmidlers faktiske økonomiske verdifall.

Videre foreslår regjeringen å øke avskrivningssatsen for alle driftsmidler i saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler m.v.) til 24 %. Forslaget er ment å kompensere for økt veibruksavgift på diesel og bensin.

Gjennom Skattefunn får næringslivet skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU). Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Regjeringen foreslår å heve beløpsgrensene i 2017. Beløpsgrensen for egenutført FoU foreslås økt fra 20 millioner kroner til 25 millioner kroner, mens beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner foreslås økt fra 40 millioner kroner til 50 millioner kroner. Regjeringen foreslår samtidig at summen av kostnader til egenutført og innkjøpt FoU ikke kan overstige 50 millioner kroner.

Finansdepartementet fremmet 11. mai 2016 forslag til regler i ligningsloven om at flernasjonale konsern skal levere en land-for-land-rapport til skattemyndighetene. Ligningsloven blir erstattet av den nye skatteforvaltningsloven fra og med 1. januar 2017 og i den forbindelse er det nå gitt forslag om innføring av land-for-land-rapportering i skatteforvaltningsloven. De foreslåtte endringene er en videreføring av forslaget fremmet 11. mai 2016 og innebærer en regelteknisk tilpasning til skatteforvaltningsloven. Departementet foreslår at reglene trer i kraft 1. januar 2017 med virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2016 og senere. Se vårt tidligere blogginnlegg med nærmere beskrivelse av forslaget til land-for-rapportering.

Formuesbeskatning

Regjeringen foreslår å innføre en verdsettingsrabatt på 10 % i formueskatten for næringsrelatert kapital, samt tilhørende gjeld for 2017. Det legges opp til at denne verdsettingsrabatten skal økes til 20 % fra 2018. Regjeringen foreslår at rabatten skal omfatte aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerligende selskaper, samt driftsmidler. Rabatten skal bare omfatte eiendeler som den formueskattepliktige eier direkte. Aksjer mv. som er eid av aksjeselskaper eller andre foretak som ikke er formueskattepliktige, er ikke omfattet. Verdien av gjeld som tilordnes eiendelene som omfattes av rabatten, er også foreslått redusert med 10 % i 2017. Den tilordnede gjelden skal utgjøre en andel av samlet gjeld som er lik andelen av de rabatterte eiendelenes brutto formuesverdi før verdsettelsesrabatt, av skattyterens samlede bruttoformue.

Næringseiendom er i utgangspunktet et driftsmiddel som vil være omfattet av den nye verdsettelsesrabatten på 10 %. Siden Regjeringen varsler at verdsettelsesrabatten skal økes til 20% fra 2018, foreslår Regjeringen å beholde dagens verdsettelsesrabatt for næringseiendom på 20 % i 2017. Det foreslå også at verdsetting av gjeld tilordnet næringseiendom eid av formueskattepliktige skattytere reduseres med 20 % for næringseiendom.

Regjeringen foreslår også midlertidige regler for inntektsårene 2016 og 2017 om betalingsutsettelse av formueskatten i to år for eiere av virksomheter med negativt resultat i årsregnskapet for kalenderåret før inntektsåret. For at ordningen skal få virkning for forskuddstrekk og forskuddsskatt for 2016, er det nødvendig å behandle endringene før siste betalingstermin forfaller 15. november 2016, og vil derfor bli behandlet særskilt i Stortinget.

***

Dette innlegget er skrevet av Knut Ekern og Lars Walby.