<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Statsbudsjettet 2018 - eiendomsskatt

knut-ekern.jpg ‹ Tilbake til artikler

 

Statsbudsjettet for 2018 ble lagt frem kl 10 i dag. Med stor praktisk betydning for kapitalintensiv virksomhet foreslår regjeringen at «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner» fritas for eiendomsskatt fra 2019, med en overgangsperiode på fem år. Forslaget innebærer i praksis at det stort sett kun blir grunnarealer og bygninger isolert sett som kan eiendomsbeskattes. Vindkraftverk, vannkraftverk og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum omfattes ikke av forslaget, som innebærer at  gjeldende regler for disse anleggene videreføres. Materielle endringsforslag i reglene om eiendomsbeskatning av vannkraftverk omtales også.

Næringseiendom

Bakgrunn - gjeldende regler om næringseiendom

Eiendomsskatteloven gir som kjent kommunene hjemmel til å beskatte næringseiendom. Det er to underkategorier næringseiendom. Dette er 1) verk og bruk (kort sagt produksjonsanlegg) og 2) annen næringseiendom (kort sagt bygg og anlegg hvor det utøves tjenesteytende næring). Det er betydelige forskjeller i dagens eiendomsbeskatning av disse to typer næringseiendom:

  • Skattegrunnlagene er forskjellige - for verk og bruk skal produksjonssutstyr m.v. inngå i grunnlaget hvis det «er part av sjølve føretaket».  Dette innebærer at for eksempel et aluminiumsverk vil smelteovnene m.v., som kan være betydelig mer verdt enn bygningskroppen,  inngå i grunnlaget for eiendomsbeskatningen. For annen næringseiendom derimot skal produksjonsutstyr m.v. ikke inngå i grunnlaget. Tilbehør som tjener bygget som sådan (heiser, ventilasjonsanlegg mv.), vil alltid inngå i eiendomsskattegrunnlaget sammen med bygget.
  • Verdsettelsesmetoden er  forskjellig - verk og bruk, med evt. tilhørende produksjonsmaskineri, skal verdsettes til substansverdi. Annen næringseiendom verdsettes til omsetningsverdi, typisk basert på nåverdien av fremtidige leieinntekter.

I et høringsnotat i 2015 ble det skissert løsningsmuligheter for å fjerne denne betydelige forskjellsbehandlingen av ulike typer næringseiendom. Høringsnotatet, og nærmere beskrivelse av utfordringene med dagens regler, er omtalt her.

Forslagene om endringer i eiendomsskatteloven - verk og bruk samt produksjonsmaskineri

Høringsnotatet fra 2015 er fulgt opp ved at det i tilknytning til statsbudsjettet for 2018 er foreslått betydelige endringer i reglene om eiendomsbeskatning av næringseiendom:

  • Underkategorien verk og bruk fjernes. Dette innebærer at anlegg som i dag er å anse som verk og bruk skal følge reglene som gjelder for næringseiendom generelt.
  • Det lovfestes at produksjonsutstyr og -installasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. Det er presisert at begrepet omfatter alt produksjonsutstyr uten hensyn til graden av fysisk integrasjon, dvs. heller ikke utstyr som er fysisk integrert i grunnen eller i et bygg skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget.  Tilbehør som tjener bygget som sådan (heiser, ventilasjonsanlegg mv.) skal som i dag inngå i eiendomsskattegrunnlaget for bygningen.

Forslaget vil innebære betydelig reduksjon av eiendomskattegrunnlaget for verk og bruk, dvs. produksjonsanlegg, herunder produksjonsanlegg plassert i bygninger. I praksis er det bare grunnarealene og bygningene isolert sett som kan eiendomsbeskattes. For annen næringseiendom representerer forslaget en ytterligere presisering av at tjenesteytende utstyr fysisk integrert i bygget ikke skal eiendomsbeskattes.

Det er presisert i omtalen av forslaget at “innmaten” i bygg som huser datasentre ikke skal omfattes av eiendomsskattegrunnlaget. Fjernvarmeanlegg synes ikke nevnt eksplisitt, men må være omfattet av forslaget da dette er produksjonsmaskineri som ikke tjener bygningens brukelighet som bygning.  

Det er foreslått at endringene skal tre i kraft for eiendomsskatt som utskrives fra og med 2019. Antatt provenytap for kommunene er kr. 800 mill. Det er foreslått at eiendomsskatt etter dagens regler fortsatt skal utskrives i en periode på fem år, med stadig synkende skattegrunnlag. Dette er foreslått for å gi kommunene anledning til å tilpasse reduksjonen av skatteinntekter.

Forslagene er etter mitt syn svært positive og vil bli oppfattet som et bedret insentiv til å investere i produksjonsanlegg og andre anlegg som datasentre m.v. i Norge. Tidligere forslag fra næringsorganisasjoner og andre har tidligere blitt politisk avvist. Stoltenberg II-regjeringen vurderte og forkastet slike endringer. Kommunenes reduserte skatteinntekter, spesielt enkeltkommuner med større bortfall, vil ventelig være en sentral del av den politiske behandlingen av forslaget.

Redusert eiendomsskattesats ved første gangs utskriving og senere økninger

Når en kommune første gang skriver ut eiendomsskatt kan maksimal skattesats være to promille det første året. Deretter kan satsen økes årlig med inntil to promille til lovens maksimalsats på 7 promille er nådd.

Det er i dag foreslått følgende endringer: maksimal skattesats det første året skal være én promille og den årlige økningen inntil maksimalsatsen er nådd kan ikke overstige en promille. Forslaget skal ha virkning for eiendomsskatt som utskrives i 2019.

Vannkraftanlegg

Skatteloven har egne regler om verdsettelse av vannkraftanlegg. I forhold til eiendomsskatt verdsettes vannkraftanlegg på over 10 MVA etter en nærmere definert kontantstrømsmodell. Driftsmidler som inngår i kraftanlegget kan ikke eiendomsbeskattes særskilt. 

En høyesterettsdom av 24. september 2015 omhandler avgrensningen av begrepet kraftanlegg, og dermed hvilke driftsmidler som kan verdsettes og eiendomsbeskattes separat. Høyesterett mente at produksjonslinjer for eiendomsskatteformål ikke er en del av kraftanlegget de betjener, med den konsekvens at produksjonslinjene kan beskattes separat som selvstendige nettanlegg. Direkte funksjon i den løpende kraftproduksjonen ble oppstilt som kriterium for å bli ansett som en del av kraftanlegget i denne sammenheng. Det har vært uenighet i forholdet mellom skattytere og skattemyndighetene om den nærmere rekkevidden av dommen. Spørsmålet har også betydning for hvilke driftsmidler som skal inngå med fradrag for utskiftingskostnad i kontantstrømsmodellen.

Som tidligere varslet foreslås det i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 endringer som reverserer resultatet i nevnte dom. Det er foreslått at at tilknytningskravet for driftsmidler skal være likt for grunnrenteinntekt og formuesverdi/eiendomsskattegrunnlag. Dette foreslås teknisk gjort ved at det i eiendomsskatteloven § 8 B-1 formuleres et eget tilknytningskrav for driftsmidlene likt med tilknytningskravet for fradrag for frinntekt i grunnrenteinntekten (“knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket”) kombinert med at det tas inn i loven at tilknytningskravet for eiendomsskatt bestemmes uavhengig av definisjonen av kraftanlegg i skatteloven  18-1.

De fysiske driftsmidlene i et kraftanlegg kan strekke seg over flere kommuner. Det foreslås en modifikasjon i form av at kommunene kan beskatte driftsmidler beliggende i egen kommune og som har tilknytning til kraftproduksjonen. Dette forutsetter at driftsmidlene ikke er en del av kraftanlegget, da det er egne fordelingsregler for eiendomsskatten fra kraftanlegg som strekker seg over flere kommuner. Slike driftsmidler skal fortsatt inngå med utskiftingskostnad i verdsettelsen da tilknytningsvilkåret som nevnt ikke lenger skal knytte seg til definisjonen av kraftanlegg i skatteloven  18-1.

Forslaget skal ha virkning fra og med inntektsåret 2017/eiendomsskatteåret 2019.  

For øvrig er det gitt en omtale av kommunenes innsyns-, klage- og søksmålsrett for verdsetting av kraftanlegg. Saken ble omhandlet i et høringsnotat av desember 2016. Etter en nærmere vurdering av høringsinstansenes merknader fraråder Finansdepartementet at det innføres innsyns- og klagerett for kommunene.

                                                                              ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Knut Ekern.

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny skattemelding for selskap fra inntektsåret 2023: Dette MÅ du vite!

De siste årene har det vært endringer i vår personlige skattemelding. Vi får i større grad veiledning underveis, og flere opplysninger er ...

Les artikkelen