<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Statsbudsjettet 2018 - personskatt

2.png

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 ble lagt frem klokken 10.00 i dag. Her får du en oversikt over de foreslåtte endringene knyttet til personbeskatning- og lønnsområdet.

Satser, innslagspunkter og fradrag

Det er foreslått mindre justeringer av satser og innslagspunkter:

  • Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 24 % til 23 %.
  • Oppjusteringsfaktoren for utbytte, utdelinger fra deltakerlignede selskaper, gevinster og tap ved realisasjon av aksjer og andeler økes fra 1,24 til 1,33. Dette medfører at den effektive skattesatsen på denne typen inntekter økes fra  29,76 til 30,59 %.
  • I trinnskatten oppjusteres innslagspunkt og satser:
Innslagspunkt       Sats 2018
Under 169 000 (2017: 164 100)          0
kr 169 000 - 237 900    (2017: 164 100 - 230 950)    1,4  % (2017: 0,93 %)
kr 237 900 - 598 050 (2017: 230 950 - 580 650) 3,3  % (2017: 2,41 %)
kr 598 050 - 962 050 (2017: 580 650 - 934 050) 12,4 % (2017: 11,52 %)   
kr 962 050 - (2017: 934 050 -) 15,4 % (2017: 14,52  %)   

Resultatet blir at marginalskattesatsene reduseres med 0,12 prosentpoeng: 

   2017  2018
Lønn  46,7 %  46,6 %
Pensjon  43,6 %   43,5 %
Næringsinntekt    49,9 %           49,8 %

Det er også foreslått mindre endringer i fradragene, blant annet:

  • Maksimalt minstefradrag foreslås økt fra 44% til 45%, med en øvre grense på kr 97 610 for lønnsinntekter og kr 83 000 for pensjonsinntekter.
  • Personfradraget foreslås lønnsjustert til kr 54 750 i klasse 1. Videre foreslås det å avvikle skatteklasse 2-fradraget som til nå ligger på kr 78 300 (2017).
  • Satsene i reisefradraget med kr 1,56 per kilometer inntil 50 000 kilometer og til kr 0,76 per kilometer inntil 75 000 kilometer i reiseavstand endres ikke, men bunnbeløpet foreslås øket til kr 22 350.

Det er foreslått at endringen trer i kraft fra 1. januar 2018.

Pendlerfradrag

Personer som må bo utenfor sitt hjem på grunn av sitt arbeid kan få fradrag for merutgifter til kost, losji og besøksreiser. Regjeringen foreslår nå å begrense fradragsretten slik at retten til fradrag i større grad knyttes til midlertidige pendlertilfeller hvor det samtidig er begrensede muligheter for matlaging i pendlerboligen. 

Regjeringen foreslår derfor at fradragsretten for kost oppheves fra 1. januar 2018 for skattytere som har mulighet til å kunne oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen. Departementet begrunner dette med at man i liten grad her faktisk har merutgifter. I tillegg reduseres de øvrige fradragssatsene for kost med 100 kroner. Det foreslås videre at fradraget (for kost og losji) tidsbegrenses til 24 måneder fordi man også her mener at merutgiftsargumentet svekkes når man etter en tid er etablert på nytt sted. Skattytere som på grunn av arbeidet må bytte pendlerbolig, vil kunne starte på en ny 24 månedersperiode. Det innføres ikke tidsgrense for fradrag for besøks- og arbeidsreiser (reisefradraget).

Det foreslås ingen endringer i gjeldende regler om at pendlerutgifter som dekkes av arbeidsgiver, er skattefrie for arbeidstaker (skattefritaket omfatter, trygdeavgift, skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt) etter satsene for skattefri godtgjørelse. Dette betyr at arbeidsgiver fortsatt skal kunne yte kostgodtgjørelse skattefritt etter satser på dagens nivå.

Formueskatt

Det foreslås ingen endringer i satser og innslagspunkter i formuesskatten.

Imidlertid så er det foreslått en endringer i verdsettelsen av enkelte formuesposter. 
Regjeringen foreslår også å øke verdsettingsrabatten i formuesskatten for næringsrelatert kapital, samt tilhørende gjeld for 2018 til 20 % (10 % 2017). Rabatten skal omfatte aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignende selskaper, samt driftsmidler, egenkapitalbevis, aksjeandeler i verdipapirfond, og andeler av formue i selskap med deltakerfastsettelse. Rabatten skal bare omfatte eiendeler som den formueskattepliktige eier direkte. Aksjer mv. som er eid av aksjeselskaper eller andre foretak som ikke er formueskattepliktige, er ikke omfattet. For å motvirke at verdsettelsesrabatten utnyttes til å skape netto gjeldsfradrag, reduseres verdsettelsen av gjeld tilordnet aksjer og driftsmidler ytterligere, fra 90 % av full verdi i 2017 til 80 % i 2018. 

Næringseiendom er et driftsmiddel og omfattes derfor av rabatten for aksjer og driftsmidler. For å unngå at næringseiendom eid gjennom selskap får rabatt i både formuesverdien av selve eiendommen og i aksjeverdien, avvikles verdsettelsesrabatten for slik eiendom med virkning fra 2018. Dette får den effekten at alle næringseiendommer beregnes med 20% rabatt.

Sammen med aksjerabatten på 10 % for den skattepliktige eieren får næringseiendom eid av ikke-børsnotert selskap en verdsettelsesrabatt på tilnærmet 20 %. Når ikke-børsnoterte aksjer etter forslaget skal få en verdsettelsesrabatt på 20 % er det ikke lenger behov for en særskilt rabatt for næringseiendom eid av ikke-børsnoterte selskap. Ettersom selskapets formuesverdi inntektsåret 2017 som hovedregel brukes ved fastsettelse av aksjens formuesverdi i inntektsåret 2018, foreslår departementet å oppheve skatteloven 4-12.

Verdsettelsesrabatten for sekundærboliger og næringseiendom direkte eid av formuesskattepliktige opprettholdes på henholdsvis 10% og 20%.

Forslaget om å oppheve skatteloven 4-12 oppheves fra 2017. Øvrige endringer trer i kraft fra og med 2018.

Avvikling av skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig

Den fremvoksende delingsøkonomien har medført en vurdering av skattereglene for utleie av egen privat bolig. Utleieinntekt fra egen bolig er etter gjeldende regler skattefri dersom eieren bruker minst halvparten av boligen selv (regnet etter utleieverdien). Ved utleie av mer enn halvparten av boligen, er inntekten skattefri dersom samlet utleieinntekt kke overstiger 20 000 kroner i inntektsåret. Nå foreslås det et skille på 1) sammenhengende utleie over 30 dager og 2) korttidsutleie (utleie inntil 30 dager). Det vil kun være mulig å benytte seg av de skattefritaksreglene som gjelder i dag ved utleie over 30 dager. 

Beskatningen ved korttidsutleie skal skje ved å benytte samme sjablong som ved utleie av fritidseiendom hvor eieren også bruker eiendommen selv. De første 10.000 kroner er skattefrie. Av overskytende skattlegges 85 % av inntektene. 

Aksjesparekonto - utvidelse av overgangsregelen

Fra 1. september ble det mulig å investere i kvalifiserende aksjer mv. på en aksjesparekonto, ofte omtalt som en fritaksmetode for småsparere. Les mer om dette her. En overgangsregel gjør det mulig å overføre aksjer mv. man i dag eier privat til en aksjesparekonto uten realisasjonsbeskatning. Denne overgangsregelen gjaldt i utgangspunktet ut 2017, men er i budsjettet foreslått å gjelde ut 2018.

Fondskonto - endret beskatning

Det foreslås å endre beskatningen av fondskontoer. En fondskonto (eks. Unit Link eller Investeringskonto) er et kombinert forsikrings- og investeringsprodukt. Gjennom fondskontoen kan man investere i verdipapirer som aksjer, samtidig som det er et forsikringselement på kontoen. Dersom investeringsformålet har vært det sentrale, har ofte forsikringselementet vært lite. Fram til nå har fondskontoer blitt beskattet som ordinære kapitalforsikringer, med utsatt beskatning av avkastningen på kontoen, inntil kontoen eventuelt opphører eller det tas ut midler fra kontoen. Forslaget går ut på at avkastningen av aksjer i en fondskonto skal skattlegges på samme måte som verdipapirfond med oppjusteringsfaktor for utbytter og gevinst/tap. Dette såfremt det ikke er et betydelig forsikringselement på kontoen. (Dvs. et forsikringselement på minst 50% / at utbetaling på kontoen utgjør minst 150 % av innestående dersom det inntrer en forsikringsutløsende begivenhet. Dersom det er avtalt et fast utbetalingsbeløp må dette minst tilsvare 100 % av gjenværende innbetalt sparebeløp på kontoen.)

Investeringer på fondskontoer uten vesentlig forsikringselement vil dermed bli likestilt med investeringer i verdipapirfond, og man må velge ordningen med aksjesparekonto dersom man som privatperson ønsker et produkt skreddersydd for investering i aksjer med utsatt beskatning.

Endringene er foreslått å tre i kraft fra 2019. Det legges ikke opp til overgangsregler for skattefri overgang fra fondskonto til aksjesparekonto.

Lønnsområdet

Firmabil - slutt på “el-bil-rabatten”

Etter dagens regler lønner det seg å ha el-bil som firmabil fremfor en bil som bruker fossilt drivstoff, fordi den skattemessige fordelen kun beregnes av halve listeprisen. Nå mener regjeringen at tiden er moden for å likestille el-biler med andre biler. Begrunnelsen for at man fikk denne rabatten var at el-bilene ble ansett å ha en lavere bruksverdi enn andre biler på grunn av dårligere rekkevidde og mindre komfort. Dagens el-biler har en mye bedre standard, og man ønsker derfor ikke lenger å gjøre forskjell. Reglene foreslås endret fra 1. januar 2018.

Naturalytelser

I vinter ble forslag om endring i reglene for beskatning av naturalytelser sendt på høring, nærmere bestemt reglene for gaver i arbeidsforhold, personalrabatter, fri avis, overtidsmat, flybonuspoeng og andre tredjepartsytelser. Særlig når det gjelder tredjepartsytelser og personalrabatter har det fra flere hold kommet kritikk av forslaget. Kritikken har i stor grad gått på at forslagene vil føre til mer administrasjon og vanskeliggjøre praktisk gjennomføring.

Det lå an til at det skulle komme forslag til konkrete endringer i forbindelse med budsjettet, men Finansdepartementet innser at dette er vanskelig og at man trenger mer tid på dette. Departementet sier at det i det videre arbeidet skal tas utgangspunkt i at arbeidsgiver er ansvarlig for innrapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for alle skattepliktige ytelser arbeidstakeren mottar i arbeidsforholdet, også når ytelsen kommer fra/via tredjeparter. Det skal arbeides videre med forslaget om å oppheve særreglene for verdsettelse av naturalytelser, slik at verdsettelsen i flest mulig tilfeller skal følge hovedregelen om verdsettelse til omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet. Det vil også bli vurdert om skattleggingen kan innrettes på en måte som forenkler etterlevelsen sammenlignet med høringsforslagene.

Mer om forslagene i høringen kan du lese her, og våre høringsinnspill kan du lese her.

Opplysningsplikten om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Finansdepartementet sendte i oktober 2016 på høring nye regler om opplysningsplikten for oppdrag som er gitt til utenlandske oppdragstakere. Bakgrunnen for det nye forslaget var to klager som EFTA's overvåkningsorgan hadde mottatt i 2015, der hvor det ble anført at opplysningsplikten var i strid med EØS-avtalen. Nærmere bestemt var det restriksjoner i adgangen til å yte tjenester over landegrensene som ble anført. ESA uttalte allerede i januar 2016 at deres foreløpige konklusjon var at gjeldende regler er i strid med EØS-avtalen. Skattedirektoratet har senere konkludert med at regelverket ikke er i strid med EØS-retten. Likevel velger Departementet nå å foreslå nye forenklede regler - skjønt det er beskjedne forenklinger...

Gjeldende regelverk har bestemmelser både om rapportering av oppdraget og om ansatte som utfører oppdraget i Norge. Følgende endringer foreslås:

  • Ansvar for rapporteringen begrenses til underleverandører i to ledd nedover og ett ledd oppover. Tidligere har det vært ubegrenset ansvar for rapportering av oppdrag nedover i en leverandørkjede.
  • Man skal bare skal ha ansvar for rapportering av egne ansatte, dvs at man ikke har et ansvar for å rapportere underleverandørens ansatte. Skattemyndighetene foreslår likevel å få en adgang til å innhente slike opplysninger dersom disse er lett tilgjengelige hos oppdragsgiveren. 
  • Den beløpsmessige begrensningen for å rapportere oppdrag økes fra kr 10 000 til 20 000. 
  • Unntaket fra rapportering for oppdrag som utføres på et sted som ikke står under oppdragsgivers kontroll oppheves.
  • Underleverandørens ansvar for skatteforpliktelser ved manglende rapportering oppheves. Dette ansvaret har sjelden vært benyttet og var nok problematisk EØS-rettslig.

Rapportering av oppdrag gitt til utenlandske virksomheter er viktig for norske skattemyndigheter og vi forstår at norske myndigheter ikke ønsker å gjøre nevneverdige endringer. Vi kunne likevel ha ønsket at unntaket mht oppdragets størrelse hadde blitt økt vesentlig fra kr 10 000 for at opplysningsplikten kun skulle ramme oppdrag som er av økonomisk betydning.

Differensiert arbeidsgiveravgift

ESA har godkjent unntaksordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for ambulerende virksomheter, og Finansdepartementet har tidligere varslet at ordningen som har vært suspendert siden 2016 skulle gjeninnføres fra 2018. Les mer om dette her.

ESA vurderer nå om unntaksregelen er nødvendig for å ivareta fri flyt av tjenester. Det er ikke avklart når ESAs vurdering vil foreligge men det er forventet i løpet av oktober 2017. Hvis det viser seg at unntaksregelen er nødvendig for at ESA kan opprettholde godkjenningen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, må unntaksregelen gjeninnføres. Dette er likevel ikke prioritert å gjeninnføre unntaksregelen nå.

Opsjoner i arbeidsforhold (i små, nyetablerte bedrifter)

I revidert budsjett for 2017 i mai ble det varslet at regjeringen i statsbudsjettet for 2018 vil foreslå endringer i reglene for beskatning av ansatteopsjoner i små, nyetablerte selskaper.

Dagens regler går ut på at fordelen av opsjonen beskattes som lønnsinntekt på innløsningstidspunktet, det vil si når opsjonen utøves og den ansatte kjøper aksjer. Beskattet lønnsfordel ved innløsning av opsjonen tillegges aksjenes inngangsverdi i tillegg til innløsningsprisen. Senere verdistigning på aksjen skattlegges kun som alminnelig inntekt.

I et nøtteskall

Forslaget går i korte trekk ut på å endre beskatningstidspunktet for opsjoner i slike selskaper til tidspunktet for realisasjon av aksjen. En slik endring vil innebære utsatt arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver og utsatt beskatning for den ansatte. På realisasjonstidspunktet skal eventuell gevinst opptil opsjonsfordelen innrapporteres og skattlegges som lønnsinntekt. Arbeidsgiver skal da betale arbeidsgiveravgift av dette beløpet.

Eventuell overskytende gevinst på aksjen(e) skal skattlegges som aksjegevinst. Dersom realisert gevinst er lavere enn den beregnede opsjonsfordelen, bortfaller skatte- og arbeidsgiveravgiftsplikten for det overskytende. Dersom aksjene realiseres med tap, skattlegges ikke opsjonsfordelen. Eventuelt tap kan fradragsføres i alminnelig inntekt.

Hvilke investeringer/selskaper omfattes?

Ordningen foreslås begrenset til ansatte i aksjeselskap som oppfyller følgende vilkår:

  • Seks år eller yngre,
  • Ti ansatte eller færre (beregnet ut fra årsverk),
  • Driftsinntekter og balansesum på 16 mill. kroner eller mindre.
  • Offentlig eierskap kan ikke overstige 24 %
  • Ansatte kan ikke eie mer enn 5 %
  • Selskapet må være et norsk aksjeselskap hjemmehørende i riket eller tilsvarende utenlandske selskap som har begrenset skatteplikt til Norge etter skatteloven § 2-3, gitt at de er hjemmehørende i et annet EØS-land eller et land Norge har inngått skatteavtale med som inneholder en artikkel om informasjonsutveksling.

Krav til ansatte

Det foreslås å stille følgende krav til ansatte:

  • Ordningen er begrenset til personer som er ansatt 1. januar 2018 eller senere.
  • Opsjonsinnehaveren må arbeide minst 25 timer for selskapet per uke, beregnet gjennomsnittlig per år, i hele opsjonsperioden.
  • Den ansatte må arbeide for selskapet i minst tre år etter inngåelsen av opsjonsavtalen før den kan innløses
  • Opsjonen må innløses innen ti år fra tildelingstidspunktet.

Maksbeløp

Opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, kan maksimalt være 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet. 

Dersom opsjonsfordelen utgjør mer enn 30 000 kroner, må det overskytende beløpet skattlegges på innløsningstidspunktet som lønnsinntekt for den ansatte, med tilhørende arbeidsgiveravgift for selskapet, i tråd med de ordinære reglene. 

Unntak: Skattlegging før realisasjon

Det foreslås at opsjonsfordelen likevel skal beskattes før faktisk reallisasjon i enkelte tilfeller:

  • Når arbeidstakeren har eiet aksjene i fem år regnet fra innløsningstidspunktet for opsjonen. 
  • Når opsjonsinnehaverens arbeidsforhold i oppstartsselskapet opphører. 
  • Dersom arbeidstakeren flytter utenlands. I dette tilfellet vil eventuell overskytende fordel behandles etter reglene om utflyttingsskatt, noe som tilsier at denne kun beskattes dersom samlede aksjegevinster overstiger kr 500 000.

Ikrafttredelse

Regjeringen foreslår at ordningen skal gjelde fra og med inntektsåret 2018. Ordningen vil imidlertid innebære statsstøtte og må derfor notifiseres til og godkjennes av ESA før den kan iverksettes.

Opphevelse av adgangen til å sende a-melding på papir

A-meldingen skal som hovedregel leveres elektronisk. Det har eksistert en overgangsregel hvor særlig enkelte private arbeidsgivere har kunnet levere på papir. Ordningen foreslås nå opphevet da dette kun var ment for en overgangsperiode.

Delingsøkonomi og skatt

Departementet vil undersøke mulighetene for å endre skatteregelverket slik at det blir bedre tilpasset kjøp av tjenester både innenfor og utenfor delingsøkonomien. Et alternativ som vurderes nærmere er å fjerne arbeidsgiverplikter (arbeidsgiveravgift, lønnsrapportering og forskuddstrekk) for lønn fra tjenester som utføres av privatpersoner utenfor ansettelsesforhold. 

Statsbudsjettet i sin helhet finner du her

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Therese Karoline Larsen Advokat | Partner

Therese Karoline Larsen Advokat | Partner

Jeg heter Therese Karoline Larsen og jeg jobber som advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Mitt spesialområde er alle de skattespørsmål som kan oppstå i arbeidsgiver-/arbeidtakerforhold og for oss som personer. Eksempler på områder jeg jobber mye med er arbeidsgiverplikter som rapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, beskatning av lønn og fordeler, representasjon/kundepleie, incentiv- og bonusordninger, naturalytelser, reiseregninger, firmabilbeskatning, arbeid/virksomhet over landegrensene og mye, mye mer. Jeg har jobbet med dette området siden 2002, og jeg har erfaring fra både Oslo likningskontor og Skattebetalerforeningen.

Jeg blogger fordi jeg synes at det jeg jobber med er spennende og jeg elsker jobben min! Jeg vil gjerne dele min entusiasme for mitt fagområde med andre og spre kunnskap videre. Skatteregler trenger også et kritisk øye, noe jeg gjerne gir.


therese.karoline.larsen@pwc.com
Du finner meg på:

Torbjørn Sven Stokke

Jeg heter Torbjørn Stokke og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber med de fleste spørsmål som dukker opp i forbindelse med internasjonal mobilitet av arbeidskraft. Det er likevel ikke til å komme bort fra at jeg engasjerer meg aller mest i internasjonal personbeskatning. Jeg har også en god del erfaring innenfor nasjonal personbeskatning og kan være en god diskusjonspartner også her.

Jeg startet min arbeidskarriere med personbeskatning i Skattedirektoratet. Senere har jeg fått erfaring fra to andre revisjons- og rådgivningsfirmaer samt som intern skatterådgiver i Aibel, før jeg fant veien til PwC.

Enkelte ganger så dukker det opp spørsmål, nye lovregler, endret praktisering, rettssaker eller enkeltvedtak som virkelig engasjerer. Når jeg blir engasjert så har jeg et formidlingsbehov. Du kan være trygg på at kommer det et blogginnlegg fra meg, så står det en engasjert skatteadvokat bak!


torbjorn.stokke@pwc.com

Kristine Veiteberg Braaten

Jeg heter Kristine Veiteberg Braaten og jeg jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har jobbet med skatt siden 2011, og jobber i det daglige med nasjonal og internasjonal personbeskatning. I all hovedsak bistår jeg nasjonale og internasjonale selskaper, så vel som privatpersoner, med ulike problemstillinger og forpliktelser som kan oppstå når arbeidstakere sendes over landegrensene. Jeg jobber særlig opp mot utsendt eller innstasjonert personell, utsendelsesavtaler, skatteavtaler og arbeidsgivers rapporteringsforpliktelser. Regelverket er ofte komplisert, med stadige lovendringer. Målet mitt er derfor å spre kunnskap, samt å gi gode og nyttige råd.

Ta gjerne kontakt med meg dersom du har noe du lurer på.

My name is Kristine Veiteberg Braaten and I work as a lawyer in PwC Tax and Legal Services. I have worked with tax since 2011, and on day to day basis I work with national and international personal taxation. I mainly assist national and international companies, as well as private persons, with different issues or obligations that can arise when employees are sent cross-boarder. I especially work with seconded personnel, secondment agreements and policies, tax treaties, and employer’s reporting obligations. The legislation is often complex, and constantly changing. Therefore, my goal is to share knowledge, in addition to give useful advice.


kristine.braaten@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter