Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Statsbudsjettet 2018 - næringsbeskatning

Av Trine Agathe Lorentzen og Einar Riddervold , 12. oktober 2017

1.png

Statsbudsjettet for 2018 ble lagt frem kl 10 i dag. Den største nyheten på næringsområdet knytter seg til forslag om lemping i reglene om eiendomsskatt for produksjonsanlegg.

Hovedtrekkene i endringsforslagene for næringsbeskatningen

Ellers kan vi melde at satsen for alminnelig inntekt som forventet settes ned til 23 %, nye rentebegrensningsregler utsettes til 2019, mens lovfestet gjennomskjæringsbestemmelse trolig kommer i løpet av 2018. Det kom ingen forslag om begrensninger i adgangen til tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital, kildeskatt på renter og royalty eller endringer i SkatteFUNN-reglene. Oppfølgingen av delingsøkonomiutvalget er også foreløpig svært begrenset.

Skattesatsen for alminnelig inntekt settes ned til 23%

I tråd med skatteforliket er det foreslått å redusere skattesatsen for alminnelig inntekt til 23% mot dagens 24%.

Eiendomskatt

Med stor praktisk betydning for næringslivet foreslår regjeringen at «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner» fritas for eiendomsskatt fra 2019, med en overgangsperiode på fem år. Forslaget innebærer i praksis at det stort sett kun blir grunnarealer og bygningskropper som kan eiendomsbeskattes. Vindkraftverk, vannkraftverk og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum omfattes ikke av forslaget. Forslaget er nærmere omtalt i eget innlegg.

Formuesskatt

Formuesskatten er omdiskutert, men det er ikke foreslått store endringer i årets budsjettforslag. Departementet følger opp skatteforliket og foreslår å øke verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler, samt tilhørende gjeld til 20%. Bunnfradraget i formuesskatten videreføres nominelt.

Verdsettelsesrabatten ble innført med 10% i 2017.

Før verdsettelsesrabatten på 10% ble innført, ble næringseiendommer verdsatt med en rabatt på 20%. For å beholde denne rabatten ble det laget en spesialregel om at næringseiendom eid av et ikke-børsnotert selskap skulle medregnes til 89% av full verdi. Sammen med aksjerabatten på 10% for den personlige eieren ville rabatten samlet sett tilnærmet bli 20%.

Når verdsettelsesrabatten for aksjer nå settes til 20% vil det ikke lenger være behov for en særskilt rabatt for næringseiendom eid av ikke-børsnoterte selskaper.

Grunrenteskatt

Provenyet fra grunnrentenæringene skal ikke reduseres ytterligere når selskapsskatten settes ned. For vannkraftsektoren må grunnrenteskattesatsen økes med 1,4 prosentenheter, til 35,7%, for at det etter Finansdepartementets mening skal oppnås provenynøytralitet samlet sett.

Reduksjon i friinntekten i særskatten for petroleumsvirksomhet

Det foreslås at friinntektssatsen i særskatten for petroleumsvirksomhet reduseres fra 5,4% til 5,3% per år over fire år. Samlet friinntekt vil dermed utgjøre 21,2% av kostprisen for driftsmiddelet. Bakgrunnen for forslaget er at særskattesatsen økes fra 54 % til 55 % når selskapsskattesatsen settes ned til 23%, slik at marginalskatten for petroleum holdes uendret på 78%. Ettersom friinntekten bare er fradragsberettiget i særskatten og ikke i selskapsskatten, må friinntektssatsen reduseres. Departementet  legger til grunn at økningen i særskattesatsen og reduksjonen i friinntekten samlet er provenynøytral. Reduksjonen i friinntektssatsen vil tre i kraft virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra 1. januar 2018.

Endringer i rentebegrensningsreglene

De varslede endringene i rentebegrensningsreglene blir utsatt til 2019 og det foreslås bare mindre endringer for 2018.

Finansdepartementet sendte våren 2017 et forslag på høring om omfattende endringer i rentebegrensningsreglene. Høringsnotatet innebar at gjeldende bestemmelser ville bli utvidet til å omfatte renter på lån til ekstern långiver, samtidig som det ble foreslått en unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold. Etter høringsforslaget skulle endringene tre i kraft fra 2018. Under høringen har det kommet kritikk mot forslaget, både om at det ikke gikk langt nok i å skjerme ordinære låneforhold og at det åpnet for uheldige tilpasninger. Departementet skriver at de vil komme tilbake med et særskilt lovforslag om endringer i rentebegrensningsreglene så snart som mulig, med sikte på at nye regler kan tre i kraft fra 2019.

For 2018 foreslår departementet enkelte tilpasninger i rentebegrensningsreglene som følge av ny finansforetakslov. Endringene tar sikte på å samordne reglene med endret begrepsbruk i den nye loven. I tillegg foreslås en endring i avgrensningen av unntaket for finansforetak ved at låneformidlingsforetak ikke lenger skal være unntatt fra rentebegrensningsreglene.

Justering i konsernbidragsreglene – utenlandsk selskap med underskudd fra tidligere virksomhet i Norge

Det foreslås en endring i konsernbidragsreglene slik at det kan ytes konsernbidrag til norsk filial av EØS-selskap med udekket underskudd etter opphør av skatteplikten til Norge. Konsernbidragsreglene gjelder i utgangspunktet mellom norske selskaper. I tillegg kan det på visse vilkår ytes konsernbidrag til eller fra norske filialer av EØS-selskaper, samt filialer fra selskaper fra enkelte andre land baserte på skatteavtalene. Skattemyndighetene har tolket vilkåret om skatteplikt i Norge slik at EØS-filialen må ha skattepliktig virksomhet i Norge i det året filialen mottar konsernbidrag. Dette har skapt en forskjellsbehandling av EØS-selskaper som har norske filialer med skattemessig underskudd til fremføring, sammenlignet med norske selskaper i tilsvarende situasjon. Departementet foreslår derfor å innføre en regel om at giverselskapet kan få fradrag for konsernbidrag, når et mottakerselskap innenfor EØS har et fremførbart underskudd fra tidligere virksomhet i Norge. Selskapet som mottar konsernbidrag, må redusere sitt fremførbare underskudd tilsvarende. Det stilles ikke noe vilkår om at mottakerselskapet ikke har fått fradrag for underskuddet i hjemlandet. Endringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra 2018.

Det foreslås ikke andre endringer i bestemmelsene om konsernbidrag over landegrensene. EFTA-domstolen har i en avgjørelse av  13. september 2017 konkludert med at det kan være i strid med den frie etableringsretten å nekte fradrag for konsernbidrag til et konsernselskap i utlandet når underskuddet hos mottaker er endelig.

Vi har tidligere blogget om konsernbidrag over landegrensene her.

Avskrivningssats for varebiler som bruker elektrisitet til fremdrift

Fra 1. januar 2017 ble det innført en forhøyet avskrivningssats for varebiler i saldogruppe c som bruker elektrisk fremdrift, og kan avskrives med inntil 30%. Dersom regelen skal oppfylle kravet til insentiveffekt i ESAs retningslinjer for miljøstøtte, kan ikke forhøyet avskrivningssats gis til varebiler som er ervervet før de nye reglene ble vedtatt av Stortinget. Departementet foreslår derfor at reglene om forhøyet avskrivningssats kun skal gjelde for elvarebiler ervervet fra og med 20. desember 2016.

Begrense muligheten for tapsfradrag når utbytte er skattefritt etter skatteavtale

Enkelte skatteavtaler Norge har inngått med andre land, inneholder bestemmelser som medfører avvik fra sentrale hensyn bak skattereglene mer generelt. Under disse avtalene kan utbytte utdelt til norsk selskap være skattefritt, hvis selskapsaksjonæren oppfyller eiergrensene i skatteavtalene. Samtidig gir avtalene Norge beskatningsrett til gevinster ved realisasjon av aksjer, og tilsvarende vil skattyter ha rett til fradrag ved tap ved realisasjon av aksjer. Den mest sentrale av disse avtalene er skatteavtalen med Singapore. Denne kombinasjonen gir etter departementets oppfatning opphav til uønsket skatteplanlegging. 

På denne bakgrunnen foreslår departementet en endring i skatteloven som justerer beregnet tapsfradrag med skattefrie utdelinger i aksjonærens eiertid. Reduksjonen skal skje på bakgrunn av mottatt utbytte de siste ti år knyttet til de aksjer som realiseres. Tidsbegrensingen begrunnes ut fra administrative hensyn. Regelen foreslås inntatt i skatteloven § 10-32 nytt fjerde ledd. Vi antar at reglene hovedsakelig vil ha størst betydning for norske investeringer i Singapore.

Hvis en norsk eier tidligere er blitt skattlagt etter NOKUS-reglene for den samme investeringen (gitt hovedsakelig passive inntekter), skal det ikke foretas en reduksjon på bakgrunn av utdelt overskudd som er skattlagt etter skatteloven § 10-63. Utbytte som er utdelt skattefritt før eieren ble skattlagt etter NOKUS-reglene, skal inngå ved reduksjon av et beregnet tapsfradrag. Hvis eieren er underlagt NOKUS-beskatning på tidspunktet for realisasjon av aksjene, skal gevinst og tap beregnes etter skatteloven § 10-68 første ledd.

Departementet foreslår at reglene trer i kraft straks med virkning fra og med 12. oktober 2017.

Lovfestet gjennomskjæringsbestemmelse på trappene

Zimmer sitt forslag til lovfesting av gjennomskjæringsregelen ble sendt på høring med høringsfrist 15. juni 2016. Det har kommet inn mange og omfattende merknader under høringen. Departementet har forslaget til behandling og tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget i 2018.

Endring i skatteloven § 2-2 første ledd (hjemmehørendebegrepet for selskap mv.) 

Finansdepartementet sendte 16. mars 2017 på høring et forslag om endring av hjemmehørendebegrepet i skatteloven § 2-2 første ledd. I høringsnotatet ble det foreslått at et selskap stiftet i Norge alltid skal anses skattemessig hjemmehørende her, og at vurderingen av når et selskap stiftet i utlandet skal anses hjemmehørende i Norge skal skje etter en noe bredere vurdering enn etter gjeldende rett. Det kom ikke noe lovforslag om dette nå, men departementet skriver at de vil fremme et lovforslag så snart som mulig. 

Vi har tidligere blogget om høringsnotatet her.

Anmodningsvedtak om grønn omlegging av saldoavskrivningssysteme

Stortinget fattet i desember 2016 et anmodningsvedtak om at regjeringen vurderer en grønn omlegging av det skattemessige saldoavskrivningssystemet der det innføres økt avskrivningssats for nye kjøretøy med nullutslipp i saldogruppe c, d og e.

Departementet foreslår ikke å gjennomføre en slik omlegging av saldoavskrivningssystemet. Begrunnelsen er blant annet at omfanget av eksisterende og planlagte støtteordninger taler mot å innføre nye tiltak gjennom avskrivningssystemet. En omlegging vil etter departementets syn være lite treffsikkert og bidra til å gjøre støtteregimet komplisert og uoversiktlig.

Forenklinger i skatte- og avgiftssystemet

Departementet erkjenner at dagens skattesystem inneholder en rekke ordninger som er administrativt krevende for næringslivet, personlige skattepliktige og Skatteetaten. Dette skaper administrative kostnader, unødvendig byråkrati og svekker næringslivets konkurransekraft.

På denne bakgrunn ser departementet behovet for å vurdere forenklinger på skatte- og avgiftsområdet. Departementet vil derfor sammen med Skatteetaten igangsette et arbeid for å identifisere og legge grunnlag for forslag om regelforenklinger. Formålet vil være enklere regler for næringslivet og personlige skattepliktige, og et enklere og mer effektivt skatte- og avgiftssystem som er mindre ressurskrevende å forvalte for Skatteetaten.

                                                          ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Emil Dragvold, Einar Riddervold, Mats Hestad og Trine Agathe Lorentzen. 

Interesseområder: Næringsbeskatning

Dele artikkelen:

Trine Agathe Lorentzen

Trine Agathe Lorentzen
Jeg heter Trine Agathe Lorentzen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber med skattespørsmål for næringslivet og har mer enn 16 års erfaring innenfor skatterett, selskapsrett og skatteforvaltning. Før jeg startet i PwC i 2005 jobbet jeg i Skatteetaten. Skattereglene er i stadig endring og er en viktig rammebetingelse for virksomheter i Norge. Jeg er redaktør for Norges skatteblogg og ønsker å dele nyheter, analyser og refleksjoner med deg. Hvis du har kommentarer, spørsmål eller innspill til noe du ser eller leser her på Norges Skatteblogg håper jeg å høre fra deg. God fornøyelse!

Skattereglene er i stadig endring og er en viktig rammebetingelse for virksomheter i Norge. Jeg gleder meg til å dele nyheter, analyser og refleksjoner med deg. Hvis du har kommentarer, spørsmål eller innspill til noe du ser eller leser her på Norges Skatteblogg håper jeg å høre fra deg.

God fornøyelse!

Transcript av filmen
My name is Trine Agathe Lorentzen and I work as a lawyer and partner in PwC Tax & Legal Services. I work with corporate tax issues and have more then 16 years of experience with tax law, company law and tax assessment law.

The tax rules are constantly changing and are an important framework condition for businesses in Norway. I look forward to sharing news, analyses and reflections with you. If you have any comments, questions or input to something you see or read here on Norway’s Tax blog I hope to hear from you.

Enjoy!

[email protected]
Du finner meg på:

Einar Riddervold

Jeg heter Einar Riddervold og er advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har omfattende erfaring fra nasjonal og internasjonal skatterådgivning, både internt i bedrift og fra advokatfirma. Før jeg begynte i PwC, var jeg leder for skatteavdelingen i Hydro.

Jeg bistår særlig større industri- og energibedrifter med problemstillinger innenfor norsk og internasjonal skatterett, skattetvister og restruktureringer etc.

Ta gjerne kontakt om du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Einar Riddervold and I work as a lawyer in PwC Tax and Legal Services. I have extensive experience from national and international tax, both in-house and as an external advisor. Prior to joining PwC, I was Head of Tax at Norsk Hydro ASA.

I advise in particular industry and energy corporations on Norwegian and international tax matters, tax disputes, restructurings etc.

Please contact me if you have any questions or comments.


[email protected]
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter