Statsbudsjettet 2019 - avgifter, toll og særavgifter

Endringer i sjokoladeavgiften og flypassasjeravgiften er de mest interessante punktene på avgiftsområdet i Statsbudsjettet for 2019. I tillegg varsles det fritak for e-bøker og nærmere angitte elektroniske tidsskrift, men her gjenstår en del arbeid og nødvendige godkjennelser og fritakene vil tidligst kunne tre i kraft 1. juli 2019. Det er også signalisert endringer innenfor finansskatten i budsjettet for 2020.

350-kronersgrensen

Det gjøres ikke endringer i den såkalte 350-kronersgrensen i det fremlagte budsjettet. Næringsministeren uttalte forrige uke at det skal legges frem en stortingsmelding om handelsnæringen ved årsskiftet og det er varslet at
350-kronersgrensen vil behandles nærmere.  

Grensen innebærer at det ikke beregnes mva eller eventuelle særavgifter og toll, på forsendelser av varer fra utlandet med en verdi under 350 kroner.

Fritaket har ført til en eksplosiv vekst i netthandel fra utlandet og har fått sterk kritikk fra handelsnæringen. Fritaket innebærer en forskjellsbehandling av norske og utenlandske aktører.

Finansdepartementet er svært vage om timing av fremdriften i Statsbudsjettet, da de vil følge utviklingen i EU og globalt.

Sjokoladeavgiften

Av provenyhensyn ble sjokoladeavgiften økt med ca 80 % i budsjettforliket for 2018. Denne økningen sammenholdt med 350-kronersgrensen, har ført til en betydelig økning av handel av sukkervarer fra utlandet. Det har vært betydelig misnøye fra norske leverandører. Regjeringen foreslår nå å trekke i “nødbremsen” og redusere avgiften tilbake til 2017 nivå.

Regjeringen har imidlertid ikke foreslått noen endring i avgifter for drikkevarer, som også ble økt betydelig i fjorårets budsjettforlik. I media har det vært flere eksempler på at privatpersoner importerer brus fra Sverige (uten avgift og moms). Import av brett med brus fra Sverige til Norge vil derfor trolig fortsette.

Regjeringen vil sette ned et utvalg for å vurdere sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Utvalget skal også ha representanter fra næringen. Regjeringen varsler derfor at de vil komme tilbake til disse avgiftene i neste års budsjett.

Flypassasjeravgiften

Det gjøres endringer i flypassasjeravgiften ved at den nå blir avstandsdifferensiert og får to satser:

• Lav sats: kr 75 (innad i EU)
• Høy sats: kr 200 (utenfor EU)

Flypassasjeravgiften er hovedsakelig begrunnet med å gi staten inntekter. Det vil også være hovedbegrunnelsen fremover, men regjeringen mener endringen som nå gjøres kan ha en miljøeffekt ved at den kan redusere etterspørselen etter langdistansereiser.

Den lave satsen vil gjelde for flygninger med sluttdestinasjon i Europa. Det tas utgangspunkt i at den lave satsen skal gjelder for flyvninger til destinasjonsland som har sin hovedstad nærmere enn 2500 km fra Oslo.

Sluttdestinasjonen vil være det avgjørende for hvilken sats som skal benyttes og sluttdestinasjon vil anses som den destinasjonen som fremgår av reisedokumentene. Vi antar derfor at for eksempel mellomlandinger i Europa ikke vil føre til forskjellsbehandling så lenge passasjeren har kjøpt en sammenhengende reise med sluttdestinasjon utenfor Europa.

For å hensynta at flyselskapene allerede har solgt flybilletter langt frem i tid, foreslås det at satsendringene iverksettes fra 1. april 2019. Endringene vil også sendes til ESA for godkjenning, slik at iverksettelsen avhenger av at ESA ikke har innvendinger til endringen som gjøres.

Mva-fritak for elektroniske tidsskrift og e-bøker

Regjeringen tar sikte på å innføre mva-fritak for omsetning av elektroniske tidsskrift og e-bøker. Disse fritakene vil tidligst tre i kraft 1. juli 2019, da fritakene krever lovendringer samt godkjennelse fra EFTAs overvåkningsorgan, ESA.

Dagens fritak omfatter kun bøker trykt på papir og nærmere bestemte tidsskrift trykt på papir. Etter vårt syn er det naturlig at utgivelsesform ikke skal påvirke avgiftssats og synes at det er positivt at digitale utgaver også skal omfattes av fritaket.

Finansskatt og fellesregistrering

Siden innføringen av finansskatten har det foreligget en mulighet for et konsern til å fellesregistreres for mva, for å unngå en mva-kostnad på tjenester som leveres mellom selskapene. Dette hullet tettes overraskende nok heller ikke i årets statsbudsjett.

Regjeringen foreslår nå å utrede en ny modell for finansskatt og varsler at de vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. I den forbindelse uttaler de at de også vil følge opp varslede tiltak mot tilpasninger ved fellesregistrering av konsernforetak.  

Mva på skadeforsikring

Som en del av det arbeidet som gjøres med å utrede en ny modell for finansskatt, ser Regjeringen på muligheten for å innføre mva på skadeforsikring.

I dag er omsetning av forsikringstjenester unntatt fra mva. Skadeforsikring er imidlertid basert på innbetaling av en forsikringspremie, og egner seg derfor bedre for tradisjonell mva enn det marginbaserte tjenester gjør. Regjeringen mener derfor at mva på skadeforsikring kan være fornuftig uavhengig av hva slags finansskatt som pålegges andre deler av finansnæringen.

Det er ikke varslet noe om tidsperspektivet for en eventuell utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte skadeforsikring, utover at det er noe Regjeringen vil se nærmere på.

Avgift på elektrisk kraft

Regjeringen foreslår å redusere avgiften på strøm med 1 øre per kWh. Det påpekes at strømprisen har økt betydelig i løpet av 2018, og det kan derfor se ut til at reduksjonen i strøm-avgiften er gjort for å dempe på dette.

Bilavgifter

Regjeringen foreslår ytterligere endringer i miljøvennlig retning av engangsavgiften (motorsykler og drosjer).

Drosjer registrert på innehaver av drosjeløyve betaler redusert engangsavgift. Regjeringen ønsker å stimulere drosjeeiere til å velge drosjer med lavere utslipp og foreslår nå at drosjer skal ilegges avgift på utslipp av CO2 med de samme satser som andre personbiler.  

Regjeringen har tidligere varslet nye regler for måling og beregning av utslipp for nye personbiler og varebiler, men regelendringen er utsatt til budsjettet 2020.

Gikk du glipp av vår livestream, se opptaket her. 

                                                       ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Marit Barth, Kjetil Øpstad og Synne Hangeland.