<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Statsbudsjettet 2019 - rentebegrensning på banklån mv

Av Einar Riddervold og Steinar Hareide , 8. oktober 2018

TLS gruppebilde

Statsbudsjettet for 2019 inneholder forslag til nye rentebegrensningsregler. De nye reglene gjelder for selskap som inngår i konsern, og begrenser fradragsretten for rentekostnader på banklån, obligasjonslån og annen gjeld til eksterne långivere. Det foreslås et terskelbeløp på MNOK 25 for at reglene skal komme til anvendelse. Overskrides terskelbeløpet, begrenses fradragsretten til 25 % av skattemessig EBITDA. Det blir unntak fra begrensning av renter på ekstern gjeld der skattyter kan dokumentere at gjeldsgraden i den norske delen av konsernet ikke er høyere enn i konsernet som helhet. Forslaget er i hovedsak i tråd med Finansdepartementets høringsnotat fra 4. mai 2017. Det er viktig at konsern som kan rammes av de nye reglene kartlegger sin situasjon og gjør eventuelle tilpasninger.     

Rentebegrensningsreglene utvides til også å omfatte eksterne renter

I 2014 ble det innført en begrensning på selskapers rett til fradrag for rentekostnader på gjeld til nærstående parter. Disse reglene gjelder der årlig netto rentekostnad overskrider et terskelbeløp på MNOK 5 per selskap. Når terskelbeløpet overskrides, begrenses fradragsretten til interne renter innenfor en ramme tilsvarende 25 % av skattemessig EBITDA, dvs resultat før rentekostnad, skatt og skattemessig av- og nedskrivning. Gjeldende regler begrenser ikke fradragsretten for renter på banklån og andre eksterne rentekostnader.

De foreslåtte reglene i statsbudsjettet omfatter rentekostnader på all gjeld, herunder også rentekostnader på lån fra uavhengige parter, slik som banklån og obligasjonsgjeld. Terskelbeløpet økes imidlertid til MNOK 25. Fradragsrammen når terskelbeløpet overskrides blir som tidligere 25 % av skattemessig EBITDA. Oppfyller det enkelte selskap eller den norske delen av konsernet bestemte krav til egenkapitalgraden, gis det likevel fullt fradrag for renter til eksterne parter. Se mer om dette nedenfor.

Bakgrunnen for utvidelsen

Bakgrunnen for regelutvidelsen er OECDs arbeid mot overskuddsflytting i det såkalte BEPS-prosjektet ("Base Erosion and Profit Shifting"). OECD og G20 har i flere år drevet et omfattende prosjekt for å hindre at  skattegrunnlagene uthules ved at fortjeneste på ulike måter flyttes til lavskatteland eller unntas helt fra skattlegging. Lignende resonnementer ble fremmet av Scheel-utvalget i 2014 og er bakgrunnen for EUs direktiv mot skatteomgåelse.

OECD identifiserte tidlig at en av de enkleste måtene slik overskuddsflytting kan gjøres, er ved at konsernselskaper låner penger av hverandre. I Norge mente man at problemstillingen var presserende nok til å begrense fradrag for rentekostnader betalt til nærstående fra 2014.

Overskuddsflytting i internasjonale konsern kan også skje ved at en uforholdsmessig stor andel av konsernets gjeld til uavhengige parter plasseres i høy- eller normalskatteland. Finansdepartementet fremmet et høringsnotat 4. mai 2017 med forslag om å utvide rentebegrensningsregelen til å gjelde eksterne renter. Reglene som kommer nå er i hovedsak i tråd med forslagene i høringsnotatet.

Terskelbeløp på MNOK 25

De nye reglene vil ikke gjelde dersom de årlige netto rentekostnadene er mindre enn et terskelbeløp på MNOK 25 innenfor den norske delen av konsernet. Hvis man forutsetter en rentesats på 5 %, tilsvarer terskelbeløpet et lån på hele MNOK 500. Dette gjør at mindre og mellomstore konsern i de fleste tilfeller unntas fra reglene. Dette er positivt. Høringsnotatet foreslo til sammenligning et terskelbeløp på MNOK 10.

Dersom konsernet har flere selskaper i Norge, gjelder terskelbeløpet som nevnt for de norske selskapene samlet.

Konserner med netto rentekostnader under MNOK 25 fortsatt vil være omfattet av den gjeldende begrensningsregelen for rentekostnader til nærstående utenfor konsernet, jf nedenfor.

Unntak basert på egenkapitalandel

Det har vært en målsetning med reglene å unnta renter på ordinære låneforhold. For å oppnå dette, blir det innført en unntaksregel som vil gi fullt fradrag for eksterne rentekostnader. Unntaksregelen vil gjelde der egenkapitalandelen i Norge er omlag like høy som i konsernet som helhet. Synspunktet er at det ikke foreligger noen uthuling av det norske skattegrunnlaget i de tilfellene hvor det ikke er lagt mer gjeld i de norske selskapene enn i konsernet for øvrig.

Sammenligningen av egenkapitalandel etter unntaksregelen kan skje på to måter. Man kan enten sammenligne egenkapitalandelen for det enkelte norske selskapet med konsernets egenkapitalandel, eller sammenligne den norske delen av konsernet med hele konsernet. I begge tilfeller tillates det at den norske egenkapitalandelen kan være inntil 2 prosentpoeng lavere enn i konsernet som helhet og fortsatt være innenfor unntaket. Merk at unntaksregelen er en enten/eller-regel, slik at rentebegrensning gjelder fullt ut dersom den norske egenkapitalandelen er mer enn 2 prosentpoeng lavere enn i konsernet.

For å sikre riktig sammenligningsgrunnlag skal det gjøres flere justeringer når egenkapitalandelen skal beregnes. Ved forskjell i regnskapsprinsipper mellom selskapsregnskapet og konsernregnskapet, skal selskapsregnskapet omarbeides i tråd med prinsippene som er anvendt i konsernregnskapet. Det kan for eksempel være at gjelden er vurdert til nominell verdi i selskapsregnskapet og virkelig verdi i konsernregnskapet. I tillegg skal konserngoodwill og andre merverdier som relaterer seg til det norske selskapet eller den norske delen av konsernet legges til det norske selskapsregnskapet eller konsernregnskapet for den norske virksomheten. Tilsvarende skal badwill og mindreverdier trekkes fra.

Egenkapitalandelen skal også justeres for aksjer og andeler i og fordringer mot andre konsernselskaper, eventuelt konsernselskaper som ikke inngår i den norske delen av konsernet. Aksjer og andeler reduserer egenkapital og balansesum, mens fordringer reduserer gjeld og balansesum. Formålet med justeringene er å sikre at de to unntaksreglene skal gi best mulig sammenligningsgrunnlag. Eksempelvis skal det ikke skal lønne seg å plassere utenlandske døtre inn under norske konsernselskaper for å øke egenkapitalandelen.

Sammenligningen av egenkapitalandeler må skje mot konsernregnskap utarbeidet i henhold til regnskapsstandardene i NGAAP, IFRS, IFRS for SME, GAAP i et EØS-land, US GAAP eller japansk GAAP. Det at det åpnes for å sammenligne med konsernregnskap etter US GAAP eller japansk GAAP er nytt i forhold til høringsnotatet. US GAAP er praktisk viktig for norske datterselskaper som inngår i amerikanske børsnoterte konsern.

Rene norske konsern

Et rent norsk konsern vil naturligvis alltid ha samme egenkapitalandel i Norge som i konsernet som helhet. Slike konsern vil derfor alltid omfattes av unntaksregelen.

Dokumentasjonskrav

Kravene om revisorgodkjennelser som ble foreslått i høringsnotatet, opprettholdes. Dette innebærer at unntaket basert på egenkapitalandel forutsetter at det foreligger et revisorgodkjent konsernregnskap, samt at et revisorgodkjent regnskap for det norske selskapet eller det norske delkonsernet, med slike justeringer som omtalt ovenfor.

For rent norske konsern vil det være tilstrekkelig at disse godtgjør at konsernet ikke består av utenlandske selskaper, mv.

Kravene til dokumentasjon kan isolert sett oppfattes som tyngende, men er etter vår oppfatning ikke urimelige når de begrenses til å gjelde konsern med netto rentekostnader i Norge på mer enn MNOK 25.

Rentekostnader til nærstående utenfor konsernet

Den gjeldende rentebegrensningsregelen for renter til nærstående videreføres for selskap som ikke inngår i konsern.

Merk også at den også vil fortsette å gjelde for selskap i konsern som har rentekostnader til nærstående utenfor konsernet. Dette innebærer at man kan rammes av rentebegrensning selv om man er et rent norsk konsern, eller man kvalifiserer for den balansebaserte unntaksregelen. Nærstående utenfor konsernet vil typisk omfatte personlig aksjonær.

Vil du vite mer?

Vil du vite mer om de nye rentebegrensningsreglene? Vi holder et kurs om dette fredag 12. oktober kl 8-10. Vi vil da også gå gjennom en del praktiske typetilfeller. Du kan melde deg på seminaret her.

                                                          ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Einar Riddervold, Michael Anderson og Steinar Hareide. 

Interesseområder: Næringsbeskatning

Dele artikkelen:

Einar Riddervold

Einar Riddervold

Jeg heter Einar Riddervold og er advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har omfattende erfaring fra nasjonal og internasjonal skatterådgivning, både internt i bedrift og fra advokatfirma. Før jeg begynte i PwC, var jeg leder for skatteavdelingen i Hydro.

Jeg bistår særlig større industri- og energibedrifter med problemstillinger innenfor norsk og internasjonal skatterett, skattetvister og restruktureringer etc.

Ta gjerne kontakt om du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Einar Riddervold and I work as a lawyer in PwC Tax and Legal Services. I have extensive experience from national and international tax, both in-house and as an external advisor. Prior to joining PwC, I was Head of Tax at Norsk Hydro ASA.

I advise in particular industry and energy corporations on Norwegian and international tax matters, tax disputes, restructurings etc.

Please contact me if you have any questions or comments.


einar.riddervold@pwc.com
Du finner meg på:

Steinar Hareide

Jeg heter Steinar Hareide og er partner i Advokatfirmaet PwC. Jeg har nesten 20 års erfaring med å gi råd til norske og internasjonale konserner vedrørende kompliserte problemstillinger innenfor norsk og internasjonal bedriftsbeskatning. Mine spesialområder er M&A, shipping/offshore, transfer pricing samt generell bedriftsbeskatning.

My name is Steinar Hareide and I am a partner within Tax and Legal Services in PwC. I have almost 20 years of experience advising Norwegian and international groups on complex issues within Norwegian and international taxation. My areas of expertise are within M&A, shipping/offshore, transfer pricing and general corporate taxation.


steinar.hareide@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter