<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Tap på krav – mva kan korrigeres selv om selger og kjøper er nærstående

‹ Tilbake til artikler

blog-bilde-avlang-marit-2

Spørsmålet om muligheten til å korrigere tidligere oppkrevd mva etter kundens konkurs ble behandlet av Høyesterett i dom avsagt 9. februar 2015. Den næringsdrivende vant og fikk adgang til å korrigere. 

Når kjøper og selger er nærstående har avgiftsmyndighetene i flere saker lagt til grunn at kravet er konvertert til gjeld og nekter korrigering av oppkrevd mva. Det finnes også mye praksis fra rettssystemet og klagesaker som støtter opp under denne praksisen.  Jeg mener derfor at dommen fra Høyesterett er positiv for de næringsdrivende og må føre til en endring av praksis.

1. Korrigering av mva ved tap på krav

Avgiftssystemet er bygget opp slik at den næringsdrivende krever inn mva på vegne av staten. Dersom kunden ikke betaler fakturaen, og den manglende betalingen skyldes kundens betalingsevne, kan oppkrevd mva korrigeres når tapet er endelig konstatert*. Motsetningsvis vil en tvist om størrelsen på fakturaen, ikke gi adgang til å korrigere**.

Eksempelvis, hvis jeg fakturerer en kunde 50 000 + mva (12 500), må jeg betale avgiften til staten selv om kunden ikke har betalt meg. Går kunden konkurs kan jeg tilbakeføre 12 500 og få disse pengene igjen av staten, forutsatt at tapet er endelig konstatert. Normalt vil kunden ha fradragsført 12 500 i mva i sitt avgiftsoppgjør og staten ender opp med regningen når jeg får korrigert. I tilfeller hvor det er et interessefellesskap mellom kjøper og selger, har skatteetaten vært veldig restriktive med å akseptere korrigering av tap på krav. Den nye dommen kan bety at skatteetaten må endre praksis på dette området.

2. Kort om saken

Høyesterett aksepterer i dommen at utleier av lokaler får korrigere oppkrevd mva i ca 1 ½ år når leietakerne går konkurs***.  Selskapene var i all hovedsak å anse som nærstående. Utleier hadde sendt fakturaer, purringer og varsel om inkasso. Selv om betaling ikke ble foretatt hadde selskapet ikke kastet ut leietaker og hadde ikke sendt fordringene til inkasso. En person med roller både på utleier og leietakersiden hadde gitt beskjed om at betaling av husleien ikke skulle foretas. Etter leietakernes konkurs korrigerte utleier oppkrevd mva.

Skattekontoret nektet å akseptere korreksjonen og mente at fordringen hadde skiftet karakter til langsiktig kreditt.

Flertallet i Høyesterett konkluderte med at det var adgang til korreksjon, og viste blant annet til at det ikke skulle stilles strengere krav til fordringer for selskaper i samme konsern enn uavhengige selskaper. Retten la også vekt på at vedkommende som hadde instruert om at fordringen ikke skulle betales, ikke hadde kompetanse til å gi en slik instruks i gårdeierselskapet. Dommen legger endelig vekt på at det ikke var særbehandling av leietaker som følge av interessefellesskapet.

3. Hva er nytt?

Som rådgiver ser jeg ofte at konsernselskaper ikke tenker på at en konvertering av en faktura til et lån fører til at avgiften ikke kan korrigeres hos selger, selv om kunden på et senere tidspunkt går konkurs. Skatteetaten har i slike tilfeller jobbet ut fra en presumsjon om at ubetalte krav mellom nærstående selskaper er konvertert til lån eller ettergitt slik at korreksjon har blitt nektet. Det er med andre ord ikke oppstilt noe krav om en aktiv avtale mellom partene om dette, passivitet eller regnskapsføring av kravet er også brukt som argument for at kravet er konvertert til gjeld. Dommen fra Høyesterett kan sette en stopper for denne praksisen. Fremover mener jeg at skattekontorene må foreta grundigere vurderinger av om fordringen faktisk er konvertert før korreksjon nektes.

Det ligger også en fin mulighet for de avgiftspliktige til å foreta korreksjon for tap på krav så lenge nærstående og eksterne kunder behandles på samme måte. Jeg tror nok at det «sitter litt inne» for skattekontorene å endre praksis over natten og anbefaler alle å dokumentere hvordan ubetalte fordringer håndteres.

 

* Mval. § 4-7 (1)
** Med mindre selger utsteder kreditnota
*** Dissens 4-1 i avgjørelsen 

Marit Barth

Marit Barth

Jeg heter Marit Barth, og er partner/advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har jobbet med mva for næringsdrivende og selskaper siden 2003 og har lyst til å blogge om mine erfaringer på dette området. Mitt mål er å gi deg informasjon, analyser og nyheter på en annen måte enn det du får gjennom nyhetsbrev og annen faginformasjon. Jeg håper også at jeg noen ganger klarer å inspirere deg, utfordre deg og kanskje provosere deg litt. Hvis du har synspunkter, innspill, kommentarer eller spørsmål til noe du leser eller ser her på bloggen blir jeg glad for å høre fra deg.

Velkommen til #norgesskatteblogg.

My name is Marit Barth and I am a lawyer and partner in PwC Tax & Legal Services. I have been working with VAT since 2003, and I would like to blog about my experiences in this area. My goal is to give you information, analyses and news in a different way than you get through newsletters. I also hope that I sometimes manage to inspire you. If you have input, comments or questions to something you read, I will be happy to hear from you.

Welcome to Norway’s Tax blog.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Store endringer i mva- justeringsreglene for utleie og leasing av personkjøretøy - forventet i kraft fra 1. juli 2024

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i merverdiavgiftsloven som har til uttalt hensikt å “gjøre reglene mer ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Utleie av fast eiendom til private og kommunale barnehager - Norge klaget inn til ESA

Norge er klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, da Klager mener at ulik mva-status for utleier av fast eiendom til kommunale og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hva må du vite om SAF-T regnskap hvis du driver virksomhet i Norge fra utlandet (med eller uten mva-representant)?

Om du som utenlandsk næringsdrivende driver skatte- og/eller avgiftspliktig virksomhet i Norge, har du bokføringsplikt etter ...

Les artikkelen