Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

To nye lovforslag på likestillings- og diskrimineringsfeltet

Av Helga Aune, 24. april 2017

644x220_bloggbilde_hvit.png

Rett før påske la regjeringen frem sine lovforslag om ny lov for likestillings- og diskriminering og ny lov for håndhevingsapparatet med et ombud og nemnd. Helt kort oppsummert foreslår regjeringen å samle dagens ulike diskrimineringslover i en felles lov. De fleste som kan litt likestillings- og diskrimineringsjuss vil se at det er mye som videreføres av tidligere lover, men at det er visse presiseringer som må anses som forbedringer: Det er for eksempel et sterkere rettslig vern mot graviditetsdiskriminering. Det innføres et vern mot aldersdiskriminering også utenfor arbeidslivet og den nye nemnda får kompetanse til å ilegge erstatning og oppreisning for brudd på diskrimineringsforbud.

De største endringene foreslås i ombud- og nemndstrukturen. Dagens ordning, der ombudet både har en håndhever- og en pådriverfunksjon, endres til at ombudet kun skal ha en pådriverfunksjon. Håndhevingen samles i en en-instansnemnd.

Regjeringens lovforslag skal behandles i stortinget før sommerferien. Dersom lovene blir vedtatt forventes ikrafttredelse fra 1. januar 2018.

Ny likestillings- og diskrimineringslov

Forslaget om ny felles likestillings- og diskrimineringslov innebærer at likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering erstattes av én samlet lov. I den nye loven forbys diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Å lese lovforslaget er en fin måte å få oversikt over de rettsregler som gjelder for likestilling og ikke-diskriminering både etter nasjonale og internasjonale regler. Likestilling er ikke bare snakk om vilje og politikk, men om rettslige forpliktelser.

Samme rettslige verktøy: individuelt og strukturelt vern mot diskriminering

Alle lovene som nå foreslås samlet i en felles lov, opererer med det samme rettslige verktøyet, der analysen i bunn og grunn handler om å vurdere om en handling virker direkte eller indirekte diskriminerende. Felles for alle vernede diskrimineringsgrunnlag er at for å lykkes med å nå målet om like muligheter uavhengig av kjønn, kvinnenes biologiske funksjoner, omsorgsoppgaver, adopsjon, etnisitet, alder, nedsatt funksjonsevne, religiøsitet eller trosoppfatning, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller en kombinasjon av disse grunnlagene, så nytter det ikke alene å sikre personer et individuelt vern mot diskriminering. Det må i tillegg gjøres noe med de underliggende strukturene, enten dette handler om forventninger til kjønnsroller og begrensninger som skapes gjennom stereotype holdninger til hva en person kan eller ikke kan gjøre som følge av sine ytre kjennetegn. Derfor er det svært viktig at disse sterke strukturelle forholdene som ligger gjemt i normer, kultur, de vernede grunnlagene i samspill med økonomi og sosiale lag blir adressert i lovens formålsbestemmelse i § 1 og de oppgaver som ombudet skal ha i fremtiden.

Lovens formålsbestemmelse

Formålsbestemmelsen sier at med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging. Loven tar også særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. I praksis er det viktig å få frem sammenhengen mellom det strukturelle og individuelle vernet som vil være en viktig oppgave for det nye ombudet i dets pådriverarbeid. Denne forståelsen av diskrimineringsjussen er viktig å ha med for den nye nemnda i sitt arbeid. Loven foreskriver ikke alene et individuelt diskrimineringsvern, men like muligheter som presisert i formålsbestemmelsen.

Nytt i lovforslaget

  • Vern mot diskriminering på grunn av alder utvides til å gjelde også utenfor arbeidslivet, jf. lovforslagets § 1 jf. § 9. Det presiseres at aldersgrenser som følger av lov eller forskrift, og fordelaktige priser på grunn av alder, ikke er i strid med diskrimineringsforbudet i § 6.
  • Vernet mot diskriminering på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon ved fødsel eller adopsjon er blitt ytterligere presisert, se lovforslagets § 10. For å gjøre det tydeligere at forbudet mot graviditetsdiskriminering er svært strengt, foreslår departementet å lovfeste en egen bestemmelse som angir når forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon ved fødsel eller adopsjon er lovlig. Forslaget innebærer en lovfesting av det som allerede er gjeldende rett på området.
  • Utdanningsområdet har fått en presisering om at ikke bare læremidlene, men også undervisningen skal bygge på lovens formålsbestemmelse jf. lovforslagets § 27 og § 1.
  • Sammensatt diskriminering er når mer enn ett diskrimineringsgrunnlag samspiller i en konkret hendelse, og slik diskriminering er uttrykkelig forbudt, jf. lovforslagets § 6.
  • Arbeidsgivers aktivitetsplikt foreslås videreført, mens redegjørelsesplikten bortfaller.
  • Ombudet skal fortsatt ha veiledningskompetanse overfor privatpersoner og arbeidsgivere om hvordan loven er å forstå.
  • Lik behandling av private og offentlige arbeidsgivere. Den tidligere forståelsen av vedtaksdefinisjonen hindret tidligere nemnd i å konstatere brudd på loven dersom det handlet om et vedtak fra et annet forvaltningsorgan.
  • Nemnda gis kompetanse til å gi oppreisning og erstatning for brudd på diskrimineringsforbudene. Dette er nytt med lovforslaget og er en kraftig forbedring diskrimineringsvernet. Etter tidligere ordning var det kun mulig å få erstatning ved å gå til domstolene.

Et viktig punkt til refleksjon: familieliv

Loven skal gjelde på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold, jf. lovforslagets §2 første ledd. Dette utgjør et svekket vern mot forskjellsbehandling sammenlignet med den tidligere loven som sa at lovene gjaldt også i familieliv og personlige forhold, men at ombudet ikke håndhevet loven «innenfor «husets fire vegger». Jeg syns det er grunn til å trekke en parallell til strafferetten som ikke har tilsvarende begrensning til hvor vern mot brudd på straffeloven gjelder hva gjelder familie- og personlige forhold. Det er enkeltpersoner som lever under sterk diskriminerende praksis som følge av ugreie tradisjoner. Disse personene bør i det minste vite at det ikke er greit at de blir diskriminert selv om det er innenfor husets fire vegger.

Ny lov om ombud og nemnd

Forslaget til ny diskrimineringsombudslov handler om ombudets og nemndas oppgaver. Det mest omstridte forslaget er å endre dagens ordning der ombudet behandler enkeltklager fra personer som mener seg diskriminert til at ombudet for fremtiden ikke skal behandle enkeltsaker. Ombudet skal i stedet ha en pådriverrolle. Det vil si at ombudet skal arbeide systematisk for at plikten til å sikre like muligheter uavhengig de vernede grunnlagene (kjønn, etnisitet etc.) og at diskrimineringsforbudene respekteres på alle samfunnsområder. Dette medfører informasjonsarbeid og et aktivt holdningsendringsarbeid slik at folk forstår hvorfor enkelte holdninger i praksis kan hindre like muligheter. De mest sentrale hovedpunktene i lovforslaget er:

Ombudet

  • Det foreslås å skille ut lovhåndheverrollen fra ombudets oppgaveportefølje. Begrunnelsen er at en tydelig rolledeling vil gi bedret legitimitet og økt profesjonalitet både for pådriver- og lovhåndheverrollen. Lovhåndheveroppgavene foreslås overført til et nytt håndhevingsapparat som er «den nye nemnda».
  • Ombudet som pådriverorgan, vil ha ansvar for å bidra til økt likestilling i samfunnet gjennom bl.a. bevisstgjøring og holdningsendringer, informasjonsarbeid, formidling av kunnskap om likestilling og overvåkning av hva slags diskriminering som skjer. Å skille ut dagens lovhåndheveroppgaver vil etter departementets vurdering bidra til at ombudet har en klar og samfunnskritisk røst i pådriverarbeidet.
  • Ombudet skal fremdeles gi rettighetsveiledning om diskrimineringslovgivningen til både privatpersoner og til virksomheter, herunder gi veiledning om arbeidsgivers aktivitetsplikt.
  • Ombudet skal i tillegg føre tilsyn med nasjonal gjennomføring av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Den nye nemnda

  • Et nytt håndhevingsapparat vil bestå av en nemnd – der alle saker behandles i én instans. Den som ønsker å bestride nemndas vedtak må bringe saken inn for domstolene. Nemndlederne, skal i tillegg til juridisk utdannelse, som hovedregel ha dommererfaring.
  • Effektivisering av saksbehandling og prosess:

    -Nemndleder gis myndighet til i særlige tilfeller å henlegge en sak hvis den ikke finner grunn til videre behandling. Dette gjelder blant annet saker som etter bevisets stilling ikke lar seg opplyse tilstrekkelig, eller som er åpenbart grunnløse.

    -Nemndleder gis myndighet til å avvise saker der det diskriminerende forhold ligger mer enn tre år tilbake i tid.

    -Nemndleder gis myndighet til å avgjøre enklere saker som en ren kontorforretning, blant annet saker om pålegg, avvisning og henleggelse.

    -Saksbehandlingen i nemnda skal som hovedregel være skriftlig, men med mulighet for en utvidet muntlig bevisførsel i saker der muntlig behandling er nødvendig for å opplyse saken. Partene skal ha en ubetinget rett til å kreve muntlig behandling i saker der det er krevd oppreisning.

    -Hovedregelen skal fortsatt skal være at nemnda ikke kan treffe bindende vedtak om at vedtak fattet av andre forvaltningsorganer er i strid med diskrimineringslovgivningen. Det forslås imidlertid at nemnda skal gis myndighet til å treffe bindende vedtak der forvaltningsorganer har agert som arbeidsgiver. Nemndas myndighet vil være begrenset til å treffe bindende vedtak der hvor det konstateres at det har skjedd diskriminering og eventuelt tilkjenne oppreisning og erstatning i enkle saksforhold. Nemnda vil ikke ha myndighet til å omgjøre et tilsettingsvedtak eller oppsigelsesvedtak.
  • Ny nemnd gis myndighet til å ilegge oppreisning og erstatning i diskrimineringssaker innenfor arbeidslivet.

Et punkt til refleksjon: PwC-rapporten anbefalte at det er på tide å opprette en nemnd med to fast ansatte ledere («dommere») med henvisning til at det er behov for spesialkompetanse i diskrimineringsrett med en forståelse for den rettslige sammenhengen mellom det strukturelle og individuelle diskrimineringsvernet.

For øvrig foreslår departementet at nemnda flyttes til Bergen.

PwC inviterer til seminar, hvor vi ser på likestilling og mangfold fra et bredt spekter av innfallsvinkler. Påmelding skjer ved å følge denne linken her

Nyttige lenker:

Se lovforslag: Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), Prop. 81 L (2016–2017)

Økland rapporten (McClimans, Aune og Ranheim) om aldersdiskriminering

Se lovforslag: Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven), Prop. 80 L (2016–2017).

Se PwC-rapporten (Aune, Gabrielsen, Støve og McClimans) om ny struktur på håndhevingsapparatet.

 

Interesseområder: Forretningsjus

Dele artikkelen:

Skriv ut artikkelen:

Helga Aune

Helga Aune

Jeg heter Helga Aune, jobber som advokat og er faglig leder for arbeidsrettsgruppen i Advokatfirmaet PwC. Jeg arbeider med hele bredden av arbeidsrettslige problemstillinger for norske og internasjonale selskaper. I tillegg har jeg særskilt kompetanse innen likestilling og diskriminering. Jeg er medlem av to av EU-kommisjonens ekspertnettverk: både likestilling og arbeidsrett. Jeg er også redaktør for kommentarutgaven til arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven, se www.arbeidsrett.no.

Dersom du har spørsmål eller kommentarer til noe av det jeg har skrevet her på bloggen, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt!


helga.aune@pwc.com

Kommentere

Følg bloggen