<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

USA mot røkla

Av Per Kirknes , 29. juni 2018

per-kirknes-2

USA’s handelskrig har ført til ekstraordinære tollsatser på en rekke produkter i flere land. Nå har både EU, Canada, Mexico, Tyrkia og Kina svart med mottiltak. Hvor og når vil spiralen ende? Flere norske bedrifter er allerede berørt, og skal vi tro ryktene kan, norske bilprodusenter få en kraftig smell i tiden som kommer. Her er en oversikt over dagens situasjonsbilde, og hva du kan gjøre for å sikre deg mot store tap.

Bakgrunn

Det er ikke lett å henge med i svingene i storpolitikken i 2018, etter at den amerikanske presidenten har blitt varm i trøya. En av tingene han har grepet tak i er USA’s handelsunderskudd med forskjellige land. Som et forsøk på å bedre balansen i regnskapet, har USA innført høye tollsatser på stål, aluminium, vaskemaskiner og solcelle-paneler. Dette vil sannsynligvis raskt utvides til også å gjelde andre varer.

Landene som rammes av tollsatsene har svart med å bringe USA inn for WTO, med en påstand om at de ekstraordinære tollsatsene ikke er lovlige. Disse har også selv innført straffetoll på en rekke amerikanske produkter. Selv om forhøyede tollsatser ikke er helt uvanlig, har det stort sett vært forbeholdt situasjoner der noen er blitt beskyldt for dumping. Det at et stort land har innført forhøyede tollsatser i håp om å bedre handelsstatistikken, kommer overraskende på mange, da det i mange tiår har vært en felles oppfatning om at slike tiltak vil virke negativt for alle på sikt.

Ekspertene diskuterer om vi har en handelskrig eller ikke, men hva man kaller det har liten betydning. Poenget er at den politiske brytekampen fører til uforutsette kostnader, særlig for næringslivet. I motsetning til f.eks moms, er toll noe som gir direkte utslag på bunnlinjen. Den enkelte bedrift må derfor ta grep for å forsøke å sikre seg mot dette.

Hva er det blitt mer toll på, og hvor?

Det hele startet med at USA innførte ekstraordinær toll på vaskemaskiner og solcellepaneler i januar i år, etter innspill fra bl.a. Whirlpool og GE.

Den 1. juni innførte Trump-administrasjonen også toll på aluminium og stål. Dette fikk sinnene i kok hos en del nære samarbeidspartnere/allierte. Både EU, Mexico og Canada har derfor svart med å innføre toll på mange amerikanske produkter. EU’s liste over berørte produkter trådte i kraft forrige uke, og her finner vi blant annet tradisjonelle produkter som jeans, motorsykler og whiskey. Canada’s liste vil tre i kraft 1. juli, og omfatter blant annet stål, aluminium, toalettpapir og lønnesirup. I Mexico vil blant annet diverse produkter fra svin, epler, ost og bearbeidet stål fra USA få økt toll. Siste nytt er at Tyrkia også har annonsert økt toll på diverse produkter fra USA. Felles for alle landene er at tollsatsene økes på produkter man antar vil svi mest for president Trump og hans velgerbase.

USA har også vedtatt straffetoll på en lang rekke produkter fra Kina. Dette er en separat, og egentlig større, handelskrig. Her er det foreløpig varslet økte tollsatser på 50 + 200 milliarder dollar, der de første tiltakene skal trer i kraft 6. juli. Kina har forsøkt å få USA til å unnlate disse tiltakene ved å tilby økt handel. Når straffetollen likevel ser ut til å bli gjennomført, har også Kina varslet at de vil legge toll på amerikanske varer, herunder landbruksprodukter, biler og “aquatic products”.

Den amerikanske presidenten har varslet at man kommer til å reagere på EU’s straffetoll. Under valgkampen var presidentkandidat Trump særlig opptatt av produksjon av biler i USA, og et mulig neste skritt kan være å innføre toll på biler produsert i EU og Mexico. Dersom dette realiseres, er det sannsynlig at også EU skjerper tiltakene den andre veien. Så hvor vil spiralen ende? Det har så langt vist seg vanskelig å forutse president Trumps neste trekk på mange områder. Når den amerikanske presidenten ikke lenger følger de formelle og uformelle spillereglene, er det heller ikke lett å vite hva de andre spillerne på banen vil ha som sitt neste trekk.  

Hvilke konsekvenser har handelskrigen for norske bedrifter?

Det er ikke innført ekstraordinær toll på varer inn til Norge. Foreløpig er det heller ingen tegn  som tyder på at den norske regjeringen vil innføre egne handelstiltak, selv om f.eks. straffetollen på aluminium også rammer norsk eksport. Norske importører kan enn så lenge puste lettet ut.

Men norske bedrifter og konsern som selv importerer varer i land som er omfattet av handelskrigen (USA, EU, Kina, Canada og Mexico), kan derimot rammes av nye tollsatser. Det er viktig å være klar over at straffetollen vil slå inn selv om varene sendes fra Norge, dersom de er produsert andre steder. Det vil vanligvis være avgjørende hvor varen sist ble substansielt bearbeidet, men her må reglene for såkalt ikke-preferensiell opprinnelse i hvert av landene konsulteres. Her er det også viktig å være oppmerksom på at reglene ikke bare gjelder for ferdigvarer. Norske bedrifter som får laget eller bearbeidet varer i utlandet kan derfor også bli berørt.

Norske eksportbedrifter kan også bli rammet. Dersom biler får en høy tollsats, og etterspørselen på det amerikanske markedet stuper, kan konsekvensen bli alvorlig for produsentene av norske bildeler.

Hvordan kan du sikre deg mot tap?

Vi anbefaler at bedrifter som selger og kjøper varer utenfor Norge gjør en  nøye vurdering av risikobildet knyttet til toll. Om konklusjonen er at virksomheten står i fare for å bli berørt, er det forskjellige tiltak som kan bidra til å redusere tap:

  • Bevissthet knyttet til leveringsvilkår og andre kontraktsforhold
  • Nøyaktig tollmessig klassifisering av egne varer
  • Vurdering av tollverdi
  • Bruk av tollfrie lager og andre tollprosedyrer
  • Valg mellom underleverandører fra ulike land
  • Prising av fremtidige leveranser mot kunder

Når man tar i betraktning at tollsatsene kan ligge på opp til 70% av prisen på varen, kan det være vel verdt å bruke tid på dette. Det er selvsagt lov å håpe på at partene besinner seg, men store verdier kan være tapt innen det.


 

Interesseområder: Merverdiavgift

Dele artikkelen:

Per Kirknes

Per Kirknes

Mitt navn er Per Kirknes og jeg jobber som advokat i PwC. Mitt arbeidsfelt er merverdiavgift og toll, med særlig fokus på internasjonale forhold og cross border transactions. Jeg har arbeidet i PwC siden 2010, og har også erfaring fra tollmyndighetene.

My name is Per Kirknes, and I am an Attorney at Law working in the indirect tax team in PwC Oslo. I specialize in international trade with goods, including domestic and international VAT issues, as well as customs and excise duties. My work is often related to cross-border transactions, including structuring of supply chains and analyses of intra-group transactions. I also provides advice related to specific customs issues like valuation, origin, classification and customs procedures. I have been with PwC since 2010. Prior to that I worked ten years with development of the Norwegian customs legislation in the Directorate of Customs and Excise.


per.kirknes@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter