Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

EUs andre betalingstjenestedirektiv trådte i kraft i EU i februar 2018, men gjennomføres nå i Norge med virkning fra 1. april 2019. Dette innebærer endringer i finansforetaksloven og tilhørende forskrifter, og som åpner for nye typer konsesjoner og betalingstjenester.

Mesaninfinansiering er hybridkapital, det vil si at finansieringen ligger mellom egenkapital og ordinær gjeld i selskapets balanse. Denne type finansiering har altså egenskaper som på den ene side gjør at den ligner på egenkapital, mens andre egenskaper gjør at det mer ligner på ordinær bankfinansiering. Dette gjør at denne type finansiering fremstår som eksotisk, men mesaninlån¹ har også noen ganske kule egenskaper. Slik finansiering kan være relevant for selskaper (og gründere) som ønsker mer finansiering men ikke får tak i tilstrekkelig med ordinære lån, og hvor aksjonærene ikke har midler til å skyte inn mer kapital. I dette blogginnlegget beskriver jeg nærmere fordelene med slik mesanin finansiering².

Vår gjennomgang av bankenes delårsregnskap for 3. kvartal 2018 viser at tapene i banknæringen fortsatt er lave. Annualisert tap YTD Q3 2018 utgjorde henholdsvis 2,24% (forbrukslånsbanker), 0,1% (sparebanker) og 0,0% (øvrige banker).

Finanstilsynet sendte fredag 19.10 ut forslag til nye regler for å identifisere systemviktige foretak som kom overraskende på bransjen. Dersom forslaget gjennomføres vil det føre til at flere regionbanker vil bli definert som systemviktige, og dermed føre til økte kapitalkrav for disse.

Statsbudsjettet ble lagt frem i dag. Forslaget innebærer store endringer i skattereglene for forsikringsselskaper.

Jeg var tidligere i år med på en av hovedstadens mange konferanser om shipping og offshore hvor en rekke selskaper ble presentert. Shipping og offshore er sykliske industrier hvor tilbudssiden ofte blir ødelagt av overkontrahering ¹. En av tilbakemeldingene fra konferansen er at det derfor er viktig for investor å ta pengene av bordet når investeringen er «in the money». I bloggen under har jeg beskrevet hvordan en kontrollerende eier i et børsnotert selskap kan gjøre en exit på investeringen, uten å miste kontrollen i selskapet ².      

Finanstilsynet har foreslått en ny forskrift som en motreaksjon til den økende bruken av småkreditt og forbrukslån blant husholdninger i Norge. Forskriften har som formål blant annet å forhindre lån med løpetid på over fem år, samt sørge for at utenlandske aktører følger norske retningslinjer. Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og finansforetak som Bank Norwegian og Monobank reagerer blant annet sterkt på at det ikke er adgang til unntak fra forskriften slik det er i boliglånsforeskriften. Vi tar en kikk på hva som er positivt og negativt med den nye forskriften, samt hvilke implikasjoner den kan ha for bransjen.

Payment Services Directive 2 (PSD2) er starten på en ny fremtid for finansbransjen. Tiden der vi gjør alle våre finansielle transaksjoner via banken er forbi. PSD2 åpner opp for helt nye muligheter, og for noen vil det nye regelverket bety en helt ny business. Men hvordan skal man forstå hva regelverket tillater og ei, i lys av det siste høringsnotatet sluppet ifm Prop 110 L (2017-2018)? Og hva er forholdet mellom PSD2 og GDPR?