Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

PwC inviterer, i samarbeid med Spama, til et fagseminar om det nye regelverket for unoterte banker.

Finansdepartementet fastsatte 20. desember 2018 endringer i årsregnskapsforskriften for banker, kredittforetak og finansieringsforetak.

Fra 1. januar 2020 skal IFRS gjelde direkte for unoterte foretak, med unntak og forenklinger regulert gjennom årsregnskapsforskriften. IFRS 9 innebærer blant annet vesentlige endringer i regelverket for nedskriving av tap på utlån.

Seminaret vil gi en oversikt over endringene i forskriften og hvilke konsekvenser de vil ha for regnskapet. Vi vil gjennomgå relevante standarder med hovedvekt på IFRS 9 og IFRS 7 samt illustrere med praktiske eksempler.

Målgruppen for seminaret er regnskaps- og økonomiansvarlige, regnskapsmedarbeidere og revisorer for bankene.

Dato: 20. juni 2019
Tid: 09.30 til 15.30
Sted: Thon Hotel Vika Atrium, Munkedamsveien 45, Oslo

Påmelding:
https://spama.no/kursoversikt/kommende-kurs-konferanser-og-seminarer/Seminar-IFRS/

Foredragsholdere:

• Partner Magne Sem, PwC
• Partner Erik Andersen, PwC

Fagansvarlig Henrik Eriksen, Økonomiservice Eika Gruppen

Finansdepartementet lanserte 26. april 2019 en høring regler til for folkefinansieringsplattformer. Bakgrunnen er et ønske om en sterkere forbrukerbeskyttelse ved slik låneformidling.

Samtidig fastsatte Finansdepartementet unntak fra konsesjonsplikt som gjelder den som yter lån gjennom folkefinansieringsplattformer, begrenset til kr 1 000 000 per år.

PwC inviterer, i samarbeid med Konkurransetilsynet, Handelshøyskolen BI og Finance Innovation, til et fagseminar om konkurranserett og innovasjon.

Det pågår for tiden et omfattende og hurtiggående arbeid i EU med regelverk for å gjøre finansnæringen “grønnere”. Etter Paris-avtalen i 2015 ble det nedsatt en “high-level expert group” fra kommisjonen i 2016, som leverte sin rapport i januar 2018. Deretter lanserte EU-kommisjonen 8. mars 2018 en “Action Plan”  (Financing Sustainable Growth) for bærekraft i finansbransjen og bærekraftig finansiering. Forslagene ble videre fulgt opp allerede i mai 2018 med utarbeiding av tre ulike forslag til forordninger, samt i januar 2019 med to forordninger som gjør endringer i allerede eksisterende regelverk for verdipapirhandel og forsikringsformidling. Disse er så fulgt opp med anbefalinger fra ESMA (EU’s “Finanstilsyn” for verdipapirmarkedet) den 30. april 2019 for hvordan endringer i MiFID II skal gjøres.

PSD2-direktivet trådte i kraft i Norge den 1. april 2019. Dette medfører at såkalte tredjepartsaktører, som ikke er banker, kan søke om konsesjon for å bli henholdsvis betalingsfullmektig («Payment Initiation Service Provider - PISP») og opplysningsfullmektig («Account Information Service Provider - AISP»). For å få konsesjon som PISP og AISP, må søker innfri visse krav, samt ha på plass nødvendige rutiner og retningslinjer.

I en emisjon som et børsnotert selskap gjør, vil det normalt utstedes tegningsretter. Men tegningskursen som settes er ofte betydelig lavere enn aksjekursen i markedet, hvorfor det?

Å utstede tegningsretter vil jo i seg selv ikke tilføre selskapet eller aksjonærene noen merverdi. Tegningsretter omfatter derfor en del interessante, finansielle vurderinger for både investorene og selskapet.

Tegningsrettene må også sees i lys av de to dimensjonene som gjelder for emisjoner; fortrinnsrettsemisjon vs. rettet emisjon, og emisjon på gode vs. dårlige nyheter.

Når LIBOR opphører vil kontrakter som bygger på referansen ikke lenger gi konkret anvisning på innholdet i kontrakten. Det betyr at avtalen må endres. Det er tvilsomt om LIBOR vil bli erstattet av en entydig ny referanserente, og kontraktspartene vil således kunne ha ulike interesser i hvordan kontrakten skal endres. Altså vil det kunne ha stor betydning for innholdet i LIBOR-avtaler å ha kontroll på konsekvenser og alternativer, slik at man står sterkest mulig rustet ved forhandlinger om endret kontrakt. 

PwC inviterer, i samarbeid med Spama, til fagseminar som gir en grunnleggende innføring i regulatorisk rammeverk og god praksis for styring og kontroll i norske banker.

EUs andre betalingstjenestedirektiv trådte i kraft i EU i februar 2018, men gjennomføres nå i Norge med virkning fra 1. april 2019. Dette innebærer endringer i finansforetaksloven og tilhørende forskrifter, og som åpner for nye typer konsesjoner og betalingstjenester.

Mesaninfinansiering er hybridkapital, det vil si at finansieringen ligger mellom egenkapital og ordinær gjeld i selskapets balanse. Denne type finansiering har altså egenskaper som på den ene side gjør at den ligner på egenkapital, mens andre egenskaper gjør at det mer ligner på ordinær bankfinansiering. Dette gjør at denne type finansiering fremstår som eksotisk, men mesaninlån¹ har også noen ganske kule egenskaper. Slik finansiering kan være relevant for selskaper (og gründere) som ønsker mer finansiering men ikke får tak i tilstrekkelig med ordinære lån, og hvor aksjonærene ikke har midler til å skyte inn mer kapital. I dette blogginnlegget beskriver jeg nærmere fordelene med slik mesanin finansiering².