<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Finansbloggen

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Seminar IFRS for unoterte banker

Av Ola Anfinsen , 23. mai 2019

PwC inviterer, i samarbeid med Spama, til et fagseminar om det nye regelverket for unoterte banker.


Finansdepartementet fastsatte 20. desember 2018 endringer i årsregnskapsforskriften for banker, kredittforetak og finansieringsforetak.

Fra 1. januar 2020 skal IFRS gjelde direkte for unoterte foretak, med unntak og forenklinger regulert gjennom årsregnskapsforskriften. IFRS 9 innebærer blant annet vesentlige endringer i regelverket for nedskriving av tap på utlån.

Seminaret vil gi en oversikt over endringene i forskriften og hvilke konsekvenser de vil ha for regnskapet. Vi vil gjennomgå relevante standarder med hovedvekt på IFRS 9 og IFRS 7 samt illustrere med praktiske eksempler.

Målgruppen for seminaret er regnskaps- og økonomiansvarlige, regnskapsmedarbeidere og revisorer for bankene.

Dato: 20. juni 2019
Tid: 09.30 til 15.30
Sted: Thon Hotel Vika Atrium, Munkedamsveien 45, Oslo

Påmelding:
https://spama.no/kursoversikt/kommende-kurs-konferanser-og-seminarer/Seminar-IFRS/

Foredragsholdere:
  • Partner Magne Sem, PwC
  • Partner Erik Andersen, PwC
Fagansvarlig Henrik Eriksen, Økonomiservice Eika Gruppen
Les artikkel

Interesseområder: IFRS 9, IFRS

Dele artikkelen:

Nye regler for lånebasert folkefinansiering ("crowdlending")

Av Daniel Næsse , 20. mai 2019

Finansdepartementet lanserte 26. april 2019 en høring regler til for folkefinansieringsplattformer. Bakgrunnen er et ønske om en sterkere forbrukerbeskyttelse ved slik låneformidling.

Samtidig fastsatte Finansdepartementet unntak fra konsesjonsplikt som gjelder den som yter lån gjennom folkefinansieringsplattformer, begrenset til kr 1 000 000 per år.

Les artikkel

Interesseområder: Bank og finans

Dele artikkelen:

Seminar: Konkurranserett og innovasjon – et minefelt?

Av Even Tukun , 16. mai 2019

PwC inviterer, i samarbeid med Konkurransetilsynet, Handelshøyskolen BI og Finance Innovation, til et fagseminar om konkurranserett og innovasjon.

Les artikkel

Dele artikkelen:

Bærekraft i finansbransjen - regelverk under arbeid i EU

Av Daniel Næsse , 10. mai 2019

Det pågår for tiden et omfattende og hurtiggående arbeid i EU med regelverk for å gjøre finansnæringen “grønnere”. Etter Paris-avtalen i 2015 ble det nedsatt en “high-level expert group” fra kommisjonen i 2016, som leverte sin rapport i januar 2018. Deretter lanserte EU-kommisjonen 8. mars 2018 en “Action Plan”  (Financing Sustainable Growth) for bærekraft i finansbransjen og bærekraftig finansiering. Forslagene ble videre fulgt opp allerede i mai 2018 med utarbeiding av tre ulike forslag til forordninger, samt i januar 2019 med to forordninger som gjør endringer i allerede eksisterende regelverk for verdipapirhandel og forsikringsformidling. Disse er så fulgt opp med anbefalinger fra ESMA (EU’s “Finanstilsyn” for verdipapirmarkedet) den 30. april 2019 for hvordan endringer i MiFID II skal gjøres.

Les artikkel

Interesseområder: Bank og finans, bærekraft, EU

Dele artikkelen:

Vil du bli betalingsfullmektig eller opplysningsfullmektig?

Av Stine Seljeseth Aase , 8. mai 2019

PSD2-direktivet trådte i kraft i Norge den 1. april 2019. Dette medfører at såkalte tredjepartsaktører, som ikke er banker, kan søke om konsesjon for å bli henholdsvis betalingsfullmektig («Payment Initiation Service Provider - PISP») og opplysningsfullmektig («Account Information Service Provider - AISP»). For å få konsesjon som PISP og AISP, må søker innfri visse krav, samt ha på plass nødvendige rutiner og retningslinjer.

Les artikkel

Dele artikkelen:

Fortrinnsrettemisjon - hvordan sette tegningskursen?

Av Per Fossan-Waage , 16. april 2019

I en emisjon som et børsnotert selskap gjør, vil det normalt utstedes tegningsretter. Men tegningskursen som settes er ofte betydelig lavere enn aksjekursen i markedet, hvorfor det?

Å utstede tegningsretter vil jo i seg selv ikke tilføre selskapet eller aksjonærene noen merverdi. Tegningsretter omfatter derfor en del interessante, finansielle vurderinger for både investorene og selskapet.

Tegningsrettene må også sees i lys av de to dimensjonene som gjelder for emisjoner; fortrinnsrettsemisjon vs. rettet emisjon, og emisjon på gode vs. dårlige nyheter.

Les artikkel

Interesseområder: Emisjon

Dele artikkelen:

LIBOR opphører som referanserenter. Hva skjer med kontrakter som bygger på LIBOR?

Av Øyvind Neteland , 26. mars 2019

Når LIBOR opphører vil kontrakter som bygger på referansen ikke lenger gi konkret anvisning på innholdet i kontrakten. Det betyr at avtalen må endres. Det er tvilsomt om LIBOR vil bli erstattet av en entydig ny referanserente, og kontraktspartene vil således kunne ha ulike interesser i hvordan kontrakten skal endres. Altså vil det kunne ha stor betydning for innholdet i LIBOR-avtaler å ha kontroll på konsekvenser og alternativer, slik at man står sterkest mulig rustet ved forhandlinger om endret kontrakt. 

Les artikkel

Interesseområder: Bank og finans

Dele artikkelen:

Fagseminar > Styring og kontroll i norske banker

Av Henrik Bredholt Flygind , 4. mars 2019

PwC inviterer, i samarbeid med Spama, til fagseminar som gir en grunnleggende innføring i regulatorisk rammeverk og god praksis for styring og kontroll i norske banker.

Les artikkel

Interesseområder: Bank og finans

Dele artikkelen:

PSD2 i Norge fra 1. april 2019

Av Daniel Næsse , 18. februar 2019

EUs andre betalingstjenestedirektiv trådte i kraft i EU i februar 2018, men gjennomføres nå i Norge med virkning fra 1. april 2019. Dette innebærer endringer i finansforetaksloven og tilhørende forskrifter, og som åpner for nye typer konsesjoner og betalingstjenester.

Les artikkel

Interesseområder: Bank og finans

Dele artikkelen:

Mesaninfinansiering - en eksotisk men spennende kapitalkilde

Av Per Fossan-Waage , 5. februar 2019

Mesaninfinansiering er hybridkapital, det vil si at finansieringen ligger mellom egenkapital og ordinær gjeld i selskapets balanse. Denne type finansiering har altså egenskaper som på den ene side gjør at den ligner på egenkapital, mens andre egenskaper gjør at det mer ligner på ordinær bankfinansiering. Dette gjør at denne type finansiering fremstår som eksotisk, men mesaninlån1 har også noen ganske kule egenskaper. Slik finansiering kan være relevant for selskaper (og gründere) som ønsker mer finansiering men ikke får tak i tilstrekkelig med ordinære lån, og hvor aksjonærene ikke har midler til å skyte inn mer kapital. I dette blogginnlegget beskriver jeg nærmere fordelene med slik mesanin finansiering2.

Les artikkel

Dele artikkelen:

Følg bloggen