<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Åpenhetsloven - strengere krav til virksomhetenes kontroll med verdikjeden

Mann jobber ved laptop og ser ut av vinduet ‹ Tilbake til artikler

Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget 9. juni, og ikrafttredelsesdato er ennå ikke klar. Innholdet i loven er imidlertid klart, og virksomheter som omfattes kan og bør derfor begynne å forberede seg på hva som kommer. 

 

Det er et stadig økende fokus på krav til virksomheters arbeid med hensyn til hvilken påvirkning virksomhetens produkter og tjenester har på samfunnet. Vi ser dette eksempelvis på områdene for miljø-, klima og sosiale forhold. Det er særlig større virksomheter som pålegges ansvar for å kartlegge og motvirke negativ påvirkning, men slike krav vil også påvirke mindre virksomheter som er leverandører til de større. 

Hva skal den nye Åpenhetsloven regulere? 

Åpenhetsloven har som formål å:

fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester.” 

I tillegg skal loven sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. 

Dette ivaretas ved å ilegge virksomhetene en plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger, en plikt til å redegjøre for disse og til å gi informasjon til enhver som etterspør det.  

I Norge har menneskerettigheter og rettigheter for arbeidstakere hatt et sterkt vern og fokus i lang tid. Mange tar nok derfor for gitt at næringslivet i Norge oppfyller minimumsstandarder til både menneskerettigheter og rettigheter for arbeidstakere. Arbeidsmiljølovgivningen i Norge pålegger arbeidsgivere strenge regler for ivaretakelse av HMS, og det er klare grenser for blant annet arbeidstid, krav til arbeidsplassen og arbeidstakeres medvirkning. På enkelte områder har vi også ytterligereregler, som for eksempel krav til blant annet minimumslønn innenfor bransjer som er omfattet av allmenngjorte tariffavtaler og forpliktelser til å kontrollere dette for bestiller/hovedleverandører som benytter underleverandører som er omfattet av disse reglene.   Åpenhetsloven gjelder imidlertid uavhengig av bransje og type virksomhet, og stiller krav til at  virksomheter som omfattes av loven skal ta stilling til hele verdikjeden.

Hva ligger i grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold? 

I definisjonen av grunnleggende menneskerettigheter, henviser loven til internasjonalt anerkjente menneskerettighetene, herunder blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.  

Anstendige arbeidsforhold defineres i loven som arbeid som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter, HMS på arbeidsplassen og som gir arbeidstakeren en lønn å leve av. 

Aktsomhetsvurderinger - hva innebærer det? 

Åpenhetsloven krever at virksomheter som omfattes skal utføre aktsomhetsvurderinger. I utgangspunktet kan “aktsomhetsvurderinger” fremstå vagt og upresist. I åpenhetslovens forstand, vil aktsomhetsvurderinger handle om å undersøke og styre risikoer i virksomheten konkret, i forhold til om virksomheten på noen måte har negativ innvirkning på grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold.  

Aktsomhetsvurderingene skal utføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.  

Åpenhetsloven § 4 oppstiller krav til aktsomhetsvurderingene, herunder til å:  

  • forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinje
  • kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten direkte eller indirekte gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere har forårsaket eller bidratt til
  • iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense identifiserte negative konsekvenser basert på virksomhetens prioriteringer og vurderinger
  • følge med på gjennomføring og resultater av iverksatte tiltak 
  • kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negative konsekvenser er håndtert
  • sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.

Aksomhetsvurderingene skal stå i forhold til virksomhetens størrelse, art og kontekst. I tillegg skal sannsynligheten for at brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold forekommer vurderes, samt alvorlighetsgrad i tilfelle brudd skulle forekomme. 

Dette betyr at vurderingene vil være ulike både i innhold og omfang. Jo mer kompleks virksomhetens kjede av leverandører er, jo mer komplekse vil vurderingene eksempelvis bli. I tillegg er det enkelte bransjer som er kjent for å være mer mer utsatt for brudd på forhold som åpenhetsloven skal hindre, og virksomheter opererer innenfor slike bransjer burde derfor være ekstra oppmerksomme. 

Offentliggjøring av aktsomhetsvurderingene 

Åpenhetsloven pålegger virksomhetene å redegjøre for aktsomhetsvurderingene på nettsider, og disse må oppdateres og godkjennes av styret årlig innen 30 juni. Dette gjelder også dersom det skjer vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger. Aktsomhetsvurderingene kan også inntas sammen med redegjørelser om samfunnsansvar etter regnskapslovens § 3-3 c.

Åpenhetsloven oppstiller også minimumskrav til hva redegjørelsene skal inneholde. Dette er: 

  • En generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og mulige negative konsekvenser for de hensyn loven skal ivareta
  • Opplysninger om faktiske og eventuelle vesentlige risikoer for negative konsekvenser som er avdekket gjennom virksomhetens aktsomhetsvurderinger
  • Opplysninger om tiltak som er iverksatt eller planlagt å bli iverksatt for å hindre, eventuelt vesentlig begrense risikoen, for at negative konsekvenser som er avdekket inntreffer. 

Hvilke virksomheter gjelder åpenhetsloven for? 

Åpenhetsloven vil gjelde for større virksomheter. Med dette menes virksomheter som har rapporteringsforpliktelser etter regnskapsloven § 1-5, herunder: 

  • Allmennaksjeselskaper
  • regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs,​ autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, eller
  • andre regnskapspliktige dersom det er fastsatt i forskrift gitt av departementet

I tillegg omfattes virksomheter som oppfyller to av følgende tre vilkår:

  • Salgsinntekten er 70 millioner kroner
  • Balansesum er 35 millioner kroner
  • Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret er 50 årsverk

Morselskap skal regnes som “større virksomheter” etter loven dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskap sett som en enhet, altså på konsolidert nivå. 

Det følger av proposisjonen at det per nå er antatt at ca 8800 virksomheter vil bli berørt direkte av åpenhetsloven slik den er utformet i dag.

Effekt også for virksomheter om ikke selv må rapportere?

Vi tror at loven også vil bidra til at flere virksomheter må iverksette tiltak for å kunne presentere sin virksomhet utad til allmennheten på den måten de ønsker, eksempelvis som leverandører for de virksomhetene som er underlagt rapporteringsplikter etter åpenhetsloven. I så måte vil også flere virksomheter bli berørt indirekte av åpenhetsloven.

Innsynsrett

Loven gir “enhver” rett til å få informasjon fra virksomheter om hvordan den håndterer faktiske eller potensielle negative konsekvenser som er avdekket gjennom aktsomhetsvurderingene. En forespørsel om innsyn kan kun avslås i spesifikke tilfeller opplistet i loven. Rettigheten til informasjon kan minne om den allmenheten har etter offentlighetsloven, selv om den nok er mindre omfattende med hensyn til hva det kan kreves innsyn i.

Virksomheter bør derfor forberede seg på at at både forbrukere, media, organisasjoner, forretningsforbindelser og myndigheter vil kunne sende konkrete forespørsler som må besvares. Dette kan bli et krevende arbeid som krever at bedriften er forberedt. 

Overtredelse av forpliktelsene

Forbrukertilsynet vil være tilsynsorgan, og ilegges i så måte også en veiledningsrolle for virksomheter som omfattes av loven. Overtredelser kan medføre at det treffes vedtak fra tilsynets side, og gjentatte overtredelser kan også medføre overtredelsesgebyr.

I tillegg er det klart at overtredelser vil kunne medføre risiko for tap av omdømme. 

Sammenhengen med taksonomien og andre regelverk

Åpenhetsloven er et særnorsk regelverk og er blitt vedtatt samtidig som EUs arbeid knyttet til bærekraftsregelverk får mye oppmerksomhet. Det er ikke lett å holde disse ulike regelverkene under arbeid fra hverandre for tiden!

EU-taksonomien, som er foreslått implementert i norsk rett gjennom lov om opplysninger om bærekraft, (se også våre artikler «Norsk implementering av EUs bærekraftsregelverk» og «EU-kommisjonen klargjør at taksonomien vil få betydning for langt flere enn tidligere forventet») omfatter i hovedsak miljømessige forhold, men inneholder også krav til at minimumstandarder til sosiale forhold respekteres.

Virksomheter som skal rapportere etter taksonomien, eller som bare ønsker å benytte taksonomien som bærekraftsstandard, kan derfor med fordel samordne arbeidet knyttet til dette med arbeid omkring åpenhetsloven.

Har du spørsmål til noe av dette eller ønsker bistand med å redegjøre for hva det nye lovforslaget betyr for din virksomhet er du velkommen til å ta kontakt med oss! 

Les mer om Advokatfirmaet PwC

Daniel Næsse

 

Daniel Næsse
PwC | Advokat
Tlf.: +47 97 17 57 17
E-post: daniel.naesse@pwc.com

 

 

Trine Hamre
Trine Hamre
PwC | Advokatfullmektig
Tlf.: +47 41 85 19 18 

E-post: trine.hamre@pwc.com



Trine Hamre

Trine Hamre

PwC | Associate | Advokatfullmektig  Phone: +47 41 85 19 18  Email: trine.hamre@pwc.com

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Slik påvirker CRR2/CRD5 norske banker

Europaparlamentet og EUs råd vedtok våren 2019 en rekke endringer i EUs kapitalkravsregelverk (CRR/CRD IV) og krisehåndteringsregelverk ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Fikk du med deg disse nyhetene i januar?

Vi har samlet en rekke nyhetssaker og regulatoriske oppdateringer som kan være av interesse for de som jobber innen finans. I denne utgaven ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Utbytte fra finansforetak basert på 2019-regnskapet

Nyttig avklaring fra Finansdepartementet om utbytte fra finansforetak basert på 2019-regnskapet. Departementet bekrefter at utbytte kan ...

Les artikkelen