Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

I en emisjon som et børsnotert selskap gjør, vil det normalt utstedes tegningsretter. Men tegningskursen som settes er ofte betydelig lavere enn aksjekursen i markedet, hvorfor det?

Å utstede tegningsretter vil jo i seg selv ikke tilføre selskapet eller aksjonærene noen merverdi. Tegningsretter omfatter derfor en del interessante, finansielle vurderinger for både investorene og selskapet.

Tegningsrettene må også sees i lys av de to dimensjonene som gjelder for emisjoner; fortrinnsrettsemisjon vs. rettet emisjon, og emisjon på gode vs. dårlige nyheter.

Mesaninfinansiering er hybridkapital, det vil si at finansieringen ligger mellom egenkapital og ordinær gjeld i selskapets balanse. Denne type finansiering har altså egenskaper som på den ene side gjør at den ligner på egenkapital, mens andre egenskaper gjør at det mer ligner på ordinær bankfinansiering. Dette gjør at denne type finansiering fremstår som eksotisk, men mesaninlån¹ har også noen ganske kule egenskaper. Slik finansiering kan være relevant for selskaper (og gründere) som ønsker mer finansiering men ikke får tak i tilstrekkelig med ordinære lån, og hvor aksjonærene ikke har midler til å skyte inn mer kapital. I dette blogginnlegget beskriver jeg nærmere fordelene med slik mesanin finansiering².

Jeg var tidligere i år med på en av hovedstadens mange konferanser om shipping og offshore hvor en rekke selskaper ble presentert. Shipping og offshore er sykliske industrier hvor tilbudssiden ofte blir ødelagt av overkontrahering ¹. En av tilbakemeldingene fra konferansen er at det derfor er viktig for investor å ta pengene av bordet når investeringen er «in the money». I bloggen under har jeg beskrevet hvordan en kontrollerende eier i et børsnotert selskap kan gjøre en exit på investeringen, uten å miste kontrollen i selskapet ².      

Et selskap og dets forretningsmodell er eksponert for en rekke risikofaktorer. Ofte er det primært nedsiden for selskapet – et økonomisk tap – man tenker på når det er tale om «risiko», men risiko gjenspeiler selvsagt også muligheten for høyere avkastning. I dette blogginnlegget beskriver jeg, på prinsipielt grunnlag, hva risiko innebærer for selskapet, men hovedsakelig sett fra kapital-markedets/investorenes ståsted.

Ved at selskapet ser risikoen med investorenes øyne blir det nemlig lettere for ledelsen og styret å ha et forhold til totalrisikoen som man inviterer
investorene med på. Det jeg beskriver er primært myntet på børsnoterte selskaper, men er også av interesse for unoterte selskaper.

Totalindeksen er på rundt 700, aksjemarkedet er sterkt og mange selskaper, ikke minst eierne, finner det opportunt å gå på børs. Men hvor fort kan egentlig et selskap børsnoteres?

Sent i 2016 opphevet Finansdepartementet kravet om kvartalsrapportering for børsnoterte selskaper. Dermed var det fritt frem for Oslo Børs til å justere sine egne børsregler for selskapene notert på Oslo Børs og Oslo Axess. Børsen krever nå bare at selskapene rapporterer halvårsregnskap (senest 2 måneder etter 30. juni) og årsregnskap (før utgangen av april) (1).

Tidlig i januar 2017 publiserte PwC en veiledning om finansiell restrukturering av større selskaper, myntet på styremedlemmer, ledelse, aksjonærer og långivere. Det norske regimet for finansiell restrukturering av selskapene (lov om gjeldsforhandling og konkurs) brukes ikke i praksis når et selskap skal restruktureres, og en finansiell restrukturering er derfor betinget av frivillig aksept av alle interessenter i selskapet. Veiledningen tar for seg vurderingene de forskjellige interessentene (stakeholders) bør gjøre, etterhvert som selskapet får gradvis større problemer med sin gjeldsbetjening og eventuelt må restrukturere gjelden.

Oslo Børs la sist uke to forskjellige forslag til fremtidig regnskapsrapportering for børsnoterte selskaper ut til høring, og vil ha markedets innspill på hva som er best.

Mange norske selskaper sliter nå med kontantstrømmen, og som en konsekvens blir lånevilkårene satt på en hard prøve. PwC har i disse dager mange oppdrag knyttet til bobehandling og konkurs, spesielt i Stavanger.

EU ønsker å fjerne kravet til kvartalsrapportering - dels for å motvirke den kortsiktighet som slik rapportering medfører og dels for å forenkle kravene til børsnoterte selskaper. Men gjør EU opp regning uten vert?